Å leve på ein løgn...

[martine1365379969]

Eg lev på ein løgn, får eg høyre.

Eg ser ikkje meg sjølve slik andre ser meg...

Eg skjøner ikkje korleis eg knn vere slik dei ser meg..

Eg skjøner ikkje at det kan vere sant det andre seier om meg..

Eg er berre liten,

Eg er berre redd..

Redd for å verta brukt; Igjen..

Redd for å verta mislikt..

Redd for å ikkje kunne, eller vera..

Redd for å tru at eg kan..

Redd.. redd for å skjøne at eg lev på ein løgn.

Redd for å sjå meg sjølve for den _eg_ eigentleg er...

[Apostrof]

Det er ikke ment at du skal se deg selv slik andre gjør det.

Det er bare du som er du, og det er kun du som vet hva som er sant i ditt liv. Husk det.

Det er ingen som har noe som helst grunnlag til å si til deg at du lever på ei løgn. Hvordan skulle de kunne gjøre det. Har de vært i dine sko? Du vet sannheten, ikke bry deg om hva de andre måtte mene. De snakker av uvitenhet.

[martine1365379969]

Det er ikke ment at du skal se deg selv slik andre gjør det.

Det er bare du som er du, og det er kun du som vet hva som er sant i ditt liv. Husk det.

Det er ingen som har noe som helst grunnlag til å si til deg at du lever på ei løgn. Hvordan skulle de kunne gjøre det. Har de vært i dine sko? Du vet sannheten, ikke bry deg om hva de andre måtte mene. De snakker av uvitenhet.

Det er ikkje løgn, for det er snakk om utsjåande, ikkje den eg er inni meg.. Eg ser berre ein stygg person, og det er der dei seier at eg lev på ein løgn. Vil berre ikkje at du skal misforstå... Men takk for svar!

[Apostrof]

Det er ikkje løgn, for det er snakk om utsjåande, ikkje den eg er inni meg.. Eg ser berre ein stygg person, og det er der dei seier at eg lev på ein løgn. Vil berre ikkje at du skal misforstå... Men takk for svar!

Du mener at du er stygg og de mener at det er en løgn. Ja da har jeg jo misoppfattet innlegget ditt helt. De kan jo se deg hele tiden, det kan ikke du. Så da har de nok rett.

(Jeg er glad jeg misforstod innlegget ditt. Satt her å lurte på hva slags forferdelige venner du hadde.)

[forbrenner]

Du mener at du er stygg og de mener at det er en løgn. Ja da har jeg jo misoppfattet innlegget ditt helt. De kan jo se deg hele tiden, det kan ikke du. Så da har de nok rett.

(Jeg er glad jeg misforstod innlegget ditt. Satt her å lurte på hva slags forferdelige venner du hadde.)

Vennen..du har lav selvtillit..

*klemmer lenge*

En dag får du også se hvilken flott jente du er..

[martine1365379969]

Du mener at du er stygg og de mener at det er en løgn. Ja da har jeg jo misoppfattet innlegget ditt helt. De kan jo se deg hele tiden, det kan ikke du. Så da har de nok rett.

(Jeg er glad jeg misforstod innlegget ditt. Satt her å lurte på hva slags forferdelige venner du hadde.)

Fort gjort å misforstå Det er heilt iorden! Kansje eg forklarte meg dårleg då eg gløymde å nevna kva det gjekk ut på? Vennane mine er veldig snille:) same er dei eg snakker med! Må berre byrja å tru på det dei seier.. men det er ikkje enkelt...

[martine1365379969]

Vennen..du har lav selvtillit..

*klemmer lenge*

En dag får du også se hvilken flott jente du er..

Takk vennen! Vet, håper sjølvtilliten vert betre ein dag..

*klem tilbake*

[Apostrof]

Fort gjort å misforstå Det er heilt iorden! Kansje eg forklarte meg dårleg då eg gløymde å nevna kva det gjekk ut på? Vennane mine er veldig snille:) same er dei eg snakker med! Må berre byrja å tru på det dei seier.. men det er ikkje enkelt...

Nei da. Innlegget er bra det, det er jeg som overtolker :-)

Det er flott at du har gode venner, ta vare på dem. De vokser ikke på trær.

Vennlig hilsen

[martine1365379969]

Nei da. Innlegget er bra det, det er jeg som overtolker :-)

Det er flott at du har gode venner, ta vare på dem. De vokser ikke på trær.

Vennlig hilsen

Ja, det skal eg gjere! Korleis går det med deg då????

[Apostrof]

Ja, det skal eg gjere! Korleis går det med deg då????

Jeg har det bra. Lenge siden jeg bearbeida overgrepene som skjedde med meg. Men jeg husker enda det kaoset og mørket som jeg følte da. Og hvor misforstått jeg ble av mine omgivelser. Det var virkelig en tøff jobb å ta livet tilbake. Og kunne tillate meg å føle at jeg er meg og jeg er ok.

Selvfølelsen var selvfølgelig helt på bånn. Jeg kunne, som du, ikke forstå at vennene mine syntes at jeg hadde ett fint utseende. Det var på en måte som om jeg trodde at skitten og overgrepene var smurt over hele meg.

Da jeg var i begynnelsen av bearbeidelses fasen begynte jeg plutselig å føle kroppen min..... Og at den faktisk var min, kun min. Jeg fikk en enorm kjærlighet for mitt høyre ben. Jeg må le nå når jeg tenker på det, men da var det som ett under.

Selvfølelsen begynte sakte men sikkert å gå oppover. Og nå sitter jeg og kan ikke fatte og begripe at jeg trodde at alle andre var bedre enn meg. Vi er alle forskjellige, men likeverdige.

Du kommer nok dit du også en gang, det tar bare litt tid.

[martine1365379969]

Jeg har det bra. Lenge siden jeg bearbeida overgrepene som skjedde med meg. Men jeg husker enda det kaoset og mørket som jeg følte da. Og hvor misforstått jeg ble av mine omgivelser. Det var virkelig en tøff jobb å ta livet tilbake. Og kunne tillate meg å føle at jeg er meg og jeg er ok.

Selvfølelsen var selvfølgelig helt på bånn. Jeg kunne, som du, ikke forstå at vennene mine syntes at jeg hadde ett fint utseende. Det var på en måte som om jeg trodde at skitten og overgrepene var smurt over hele meg.

Da jeg var i begynnelsen av bearbeidelses fasen begynte jeg plutselig å føle kroppen min..... Og at den faktisk var min, kun min. Jeg fikk en enorm kjærlighet for mitt høyre ben. Jeg må le nå når jeg tenker på det, men da var det som ett under.

Selvfølelsen begynte sakte men sikkert å gå oppover. Og nå sitter jeg og kan ikke fatte og begripe at jeg trodde at alle andre var bedre enn meg. Vi er alle forskjellige, men likeverdige.

Du kommer nok dit du også en gang, det tar bare litt tid.

Takk! Godt å høyre at andre har klart det lissom.. vegen kjennes så lang og tung.. korleis klarte du å verta glad i kroppen din? Korleis byrja du?? Eg har fått råd om å smøra meg inn med ein god bodylotion, og verta kjent med kroppen min.. om eg ikkje klarer alt på ei gong, kan eg byrje med ein arm.. vanskeleg er det.. liker ikkje å dusje ein gong, må bruke svamp.. sukk...

[Apostrof]

Takk! Godt å høyre at andre har klart det lissom.. vegen kjennes så lang og tung.. korleis klarte du å verta glad i kroppen din? Korleis byrja du?? Eg har fått råd om å smøra meg inn med ein god bodylotion, og verta kjent med kroppen min.. om eg ikkje klarer alt på ei gong, kan eg byrje med ein arm.. vanskeleg er det.. liker ikkje å dusje ein gong, må bruke svamp.. sukk...

Ja, du spør faktisk veldig godt. Det var flere faktorer som spilte inn da. Jeg var på SMI i Finnmark. Hadde jobbet så lenge med dette alene, så det var som å komme hjem når jeg kom dit.

Først til enesamtale og noen dager etterpå var det gruppemøte. Jeg bodde på hotell der i en uke ca. og var derfor på senteret hver dag.

De stilte direkte spørmål om meg til meg. og snakket direkt til meg. Det var ikke i tredje person om du skjønner hva jeg mener. Slik som, eks. -man må plassere skylden. - _du_ må plassere skylden. Så føler man at......så føler _jeg_ at. På en måte fikk det vel meg til å føle meg mer som en person. Noen var faktisk interessert i å vite hvordan _jeg_ hadde det.

Dette ble det faktisk veldig fokusert på. Og jeg fikk en plakat med ett dikt på som ender med -Jeg er meg og jeg er ok. Den hengte jeg opp på badet og hvergang jeg var der så leste jeg hele diktet for meg selv.

Når vi hadde gruppemøtet så satt vi i sofaen sammen og fortalte våre historier.

Jeg tror, og det føltes sånn, at jeg gikk ut av kroppen min når det var min tur. Jeg klarte å fortelle det som jeg husket med egne voksne ord. Men det var samtidig ikke jeg som fortalte dette. For jeg satt jo vedsiden av å hørte på. Da jeg var ferdig var jeg helt svett, det stinket av meg faktisk.

Jeg krøllet føttene opp i sofaen og satt å strøk på det ene benet mitt. Så ble jeg plutselig oppmerksom på hva jeg gjorde og at jeg ikke hadde følt det slik tidligere. Jeg har da aldri tatt kjærlig på meg selv. Så du kan tro at jeg var forundret.

Det var kun på den ene siden av leggen jeg strøk. Jeg var som min egen elsker. Satt å kjælte med leggen og kommenterte faktisk til andre, om de ikke så for en fantastisk legg jeg hadde. Da ble jeg selvfølgelig stemplet som sprø av vennene mine. På en god måte faktisk. -ja, ja du er sprø du, og vi er så glade i deg.

Så leggen min var den første kroppsdelen som jeg tok tilbake. Den var min og det var jeg som bestemte over den ingen skulle få røre den uten at jeg sa at det var greit. Dette foregikk i flere måneder og kjæresten min fikk nok. det ble slutt, men det gjorde meg ingenting for jeg hadde jo meg. Og da var jeg kommet inn i en egotripp. Som også var veldig nyttig. Det var som å være i trassalderen. Jeg lærte å si NEI!

Sluttet helt med unnvikende svar som, jeg vet ikke helt om jeg vil..., jeg tror ikke at jeg liker..., osv. Det ble bastant nei. NEI, det vil jeg IKKE. NEI, det liker jeg IKKE. Og da følte jeg at jeg levde på mine premisser og ikke slik som jeg trodde at andre ville at jeg skulle være.

Begynnelsen av mitt liv med andre ord.

Det ble fryktelig langt dette. Du spør om du kan begynne med en finger. Ja, det kan du eller en tå, øreflippen eller noe annet. Det er ikke nødvendig å begynne med store flater. Hvis du ikke klarer å ta på kroppen din så begynn med en liten del, om så en negl som du lakker, filer og steller pent med. Det andre kommer etter hvert, men det tar tid. Studer kroppsdelen og kjenn på den og vit at den er bare din.

[martine1365379969]

Ja, du spør faktisk veldig godt. Det var flere faktorer som spilte inn da. Jeg var på SMI i Finnmark. Hadde jobbet så lenge med dette alene, så det var som å komme hjem når jeg kom dit.

Først til enesamtale og noen dager etterpå var det gruppemøte. Jeg bodde på hotell der i en uke ca. og var derfor på senteret hver dag.

De stilte direkte spørmål om meg til meg. og snakket direkt til meg. Det var ikke i tredje person om du skjønner hva jeg mener. Slik som, eks. -man må plassere skylden. - _du_ må plassere skylden. Så føler man at......så føler _jeg_ at. På en måte fikk det vel meg til å føle meg mer som en person. Noen var faktisk interessert i å vite hvordan _jeg_ hadde det.

Dette ble det faktisk veldig fokusert på. Og jeg fikk en plakat med ett dikt på som ender med -Jeg er meg og jeg er ok. Den hengte jeg opp på badet og hvergang jeg var der så leste jeg hele diktet for meg selv.

Når vi hadde gruppemøtet så satt vi i sofaen sammen og fortalte våre historier.

Jeg tror, og det føltes sånn, at jeg gikk ut av kroppen min når det var min tur. Jeg klarte å fortelle det som jeg husket med egne voksne ord. Men det var samtidig ikke jeg som fortalte dette. For jeg satt jo vedsiden av å hørte på. Da jeg var ferdig var jeg helt svett, det stinket av meg faktisk.

Jeg krøllet føttene opp i sofaen og satt å strøk på det ene benet mitt. Så ble jeg plutselig oppmerksom på hva jeg gjorde og at jeg ikke hadde følt det slik tidligere. Jeg har da aldri tatt kjærlig på meg selv. Så du kan tro at jeg var forundret.

Det var kun på den ene siden av leggen jeg strøk. Jeg var som min egen elsker. Satt å kjælte med leggen og kommenterte faktisk til andre, om de ikke så for en fantastisk legg jeg hadde. Da ble jeg selvfølgelig stemplet som sprø av vennene mine. På en god måte faktisk. -ja, ja du er sprø du, og vi er så glade i deg.

Så leggen min var den første kroppsdelen som jeg tok tilbake. Den var min og det var jeg som bestemte over den ingen skulle få røre den uten at jeg sa at det var greit. Dette foregikk i flere måneder og kjæresten min fikk nok. det ble slutt, men det gjorde meg ingenting for jeg hadde jo meg. Og da var jeg kommet inn i en egotripp. Som også var veldig nyttig. Det var som å være i trassalderen. Jeg lærte å si NEI!

Sluttet helt med unnvikende svar som, jeg vet ikke helt om jeg vil..., jeg tror ikke at jeg liker..., osv. Det ble bastant nei. NEI, det vil jeg IKKE. NEI, det liker jeg IKKE. Og da følte jeg at jeg levde på mine premisser og ikke slik som jeg trodde at andre ville at jeg skulle være.

Begynnelsen av mitt liv med andre ord.

Det ble fryktelig langt dette. Du spør om du kan begynne med en finger. Ja, det kan du eller en tå, øreflippen eller noe annet. Det er ikke nødvendig å begynne med store flater. Hvis du ikke klarer å ta på kroppen din så begynn med en liten del, om så en negl som du lakker, filer og steller pent med. Det andre kommer etter hvert, men det tar tid. Studer kroppsdelen og kjenn på den og vit at den er bare din.

Du har erfart mykje du... Takk for svar og hjelpande ord! Har ikkje tid til å gje noko langt dekande svar no.. men om du vil, kan du maile meg på: [email protected]

Mvh..