Dissosiering.. NHD?

[Gjest calestia]

Hva kan jeg gjøre når det blir riktig ille?

( fant ikke nesa mi her om dagen.. og høyre var venstre.. og jeg satte meg i bilen da jeg skulle lage te.. og la isbiter i kjøleskapet.. og skjønte ikke stort av verden og gikk i en døs og var helt følelsesløs)

Jeg forsøker å legge merke til når det skjer, jeg skriver notater hver dag, og lager graf osv, men er det noe mer jeg kan gjøre?

jeg VIL jo ikke mer av denne røringa, men jeg klarer ikke få bakkekontakt. ( i dag har jeg det...)

har lagt merke til at etter noen " normale " dager kommer alltid noen dager hvor jeg melder meg ut, kanskje fordi jeg har vært ute i " livet" og tar imot litt for mange inntrykk?

Det føles bare så håpløst. Og desto hardere jeg prøver, desto mer melder jeg meg ut..

Gode råd?

mvh

[ulva]

Dissosiasjoner er som regel del av en post-traumtisk lidelse. Denne svinger gjerne mellom gode og dårlige perioder, mellom perioder med aktiv undertrykking og perioder hvor alt bryter igjennom og klarer å komme tilbake. Dermed svinger man - noe som faktisk ofte kan minne om en manisk-depressiv lidelse, uten at man faktisk har det. De maniske fasene skiller seg fra andre former for mani ved at man typisk ikke bare har økt energi og tempo, men også får utrettet mye - og mangler den selvdestruktive atferden. De maniske periodene avløses av perioder med depresjon, tilbakefall og dissosiative symptomer...

Å bryte ut av dissosiasjoner er en treningssak. Å merke seg når det oppstår, er en utmerket start. Det er i denne sammengheng også nyttig å forstå hvorfor de oppstå i utgangspunktet: Hva var de opprinnelig en beskyttelse mot? Og hva slags funksjon har de i dag? (Bortsett fra å være svært forstyrrende, da!) En annen viktig strategi er å merke seg når det kommer - hvordan det føles idet du er i ferd med å falle ut, og de første tegnene. Og så må det stoppes allerede her! Viljestyrt. Raske bevegelser for å bryte ut av det hjelper, samt å stoppe det før det er for sent...

Nei, dette ble rotete. Kunne en gang ganske mye, men har glemt det meste. Det finnes noen virkelig bra artikler om dette på amerikanske nettsider (tror de het The trauma pages...eller noe liknende).

[Gjest calestia]

Dissosiasjoner er som regel del av en post-traumtisk lidelse. Denne svinger gjerne mellom gode og dårlige perioder, mellom perioder med aktiv undertrykking og perioder hvor alt bryter igjennom og klarer å komme tilbake. Dermed svinger man - noe som faktisk ofte kan minne om en manisk-depressiv lidelse, uten at man faktisk har det. De maniske fasene skiller seg fra andre former for mani ved at man typisk ikke bare har økt energi og tempo, men også får utrettet mye - og mangler den selvdestruktive atferden. De maniske periodene avløses av perioder med depresjon, tilbakefall og dissosiative symptomer...

Å bryte ut av dissosiasjoner er en treningssak. Å merke seg når det oppstår, er en utmerket start. Det er i denne sammengheng også nyttig å forstå hvorfor de oppstå i utgangspunktet: Hva var de opprinnelig en beskyttelse mot? Og hva slags funksjon har de i dag? (Bortsett fra å være svært forstyrrende, da!) En annen viktig strategi er å merke seg når det kommer - hvordan det føles idet du er i ferd med å falle ut, og de første tegnene. Og så må det stoppes allerede her! Viljestyrt. Raske bevegelser for å bryte ut av det hjelper, samt å stoppe det før det er for sent...

Nei, dette ble rotete. Kunne en gang ganske mye, men har glemt det meste. Det finnes noen virkelig bra artikler om dette på amerikanske nettsider (tror de het The trauma pages...eller noe liknende).

takk!!! skal søke litt på nett sener, se om jeg finner noe..

klems

[lina1365380363]

Dissosiasjoner er som regel del av en post-traumtisk lidelse. Denne svinger gjerne mellom gode og dårlige perioder, mellom perioder med aktiv undertrykking og perioder hvor alt bryter igjennom og klarer å komme tilbake. Dermed svinger man - noe som faktisk ofte kan minne om en manisk-depressiv lidelse, uten at man faktisk har det. De maniske fasene skiller seg fra andre former for mani ved at man typisk ikke bare har økt energi og tempo, men også får utrettet mye - og mangler den selvdestruktive atferden. De maniske periodene avløses av perioder med depresjon, tilbakefall og dissosiative symptomer...

Å bryte ut av dissosiasjoner er en treningssak. Å merke seg når det oppstår, er en utmerket start. Det er i denne sammengheng også nyttig å forstå hvorfor de oppstå i utgangspunktet: Hva var de opprinnelig en beskyttelse mot? Og hva slags funksjon har de i dag? (Bortsett fra å være svært forstyrrende, da!) En annen viktig strategi er å merke seg når det kommer - hvordan det føles idet du er i ferd med å falle ut, og de første tegnene. Og så må det stoppes allerede her! Viljestyrt. Raske bevegelser for å bryte ut av det hjelper, samt å stoppe det før det er for sent...

Nei, dette ble rotete. Kunne en gang ganske mye, men har glemt det meste. Det finnes noen virkelig bra artikler om dette på amerikanske nettsider (tror de het The trauma pages...eller noe liknende).

Hei ulva!

Ser du har svart her.

Lurer på, gjør du dette selv?

Når du er i stand til å se hva andre kan gjøre med den samme lidelsen du mener du selv har, da mener jeg du er i stand til å se hva du selv kan gjøre, eller?

Ikke ment som noe kritikk dette, ble bare undrende her jeg sitter.......

Masse hilsen fra

[ulva]

Hei ulva!

Ser du har svart her.

Lurer på, gjør du dette selv?

Når du er i stand til å se hva andre kan gjøre med den samme lidelsen du mener du selv har, da mener jeg du er i stand til å se hva du selv kan gjøre, eller?

Ikke ment som noe kritikk dette, ble bare undrende her jeg sitter.......

Masse hilsen fra

Selvsagt gjør jeg det - og jeg har hatt framgang med å takle de dissosiative symptomene. Problemet er at de i stadig større grad har blitt avløst av psykotiske; særlig hallusinasjoner. Har jobbet mye med bl.a. å mestre stemme-høring; har til og med vært på kurs :-)

[lina1365380363]

Selvsagt gjør jeg det - og jeg har hatt framgang med å takle de dissosiative symptomene. Problemet er at de i stadig større grad har blitt avløst av psykotiske; særlig hallusinasjoner. Har jobbet mye med bl.a. å mestre stemme-høring; har til og med vært på kurs :-)

Hei ulva!

O.K.

Jeg bare lurte, jeg.

Det er jo flott, det.

Masse hilsen og klem fra