vanskelig i dag...

[vanilje]

ble liggende å tenke i går da jeg skulle sove... tenkte egentlig ikke på noe spesielt, men tankene nærmet seg overgrepene. så begynte hjernen min å jobbe og jeg begynte å se bilder... meg som liten, kanskje syv år. jeg ligger på magen med beina fra hverandre og han ligger oppå meg. jeg har øynene igjen og hvis jeg lukker øynene nå, så kjenner jeg vekten av han som presser meg ned, jeg kjenner ham inni meg.

jeg ligger der helt stille, ynker meg av og til, men da blir han sint.

er så trist inni meg... og redd... han må ikke bli sint på meg, han må ikke...

-----------------

sitter her med angst nå, kjenner fortvilelsen vokse. prøvde å fortelle noe av dette på smi i dag, men begynte bare å gråte. jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at dette ikke var sant, men jeg slipper ikke unna.

[piscis]

Jeg vet hvordan du har det!

Jeg tenkte akkurat slik som deg. Hjernen begynte å jobbe og til slutt fant familien meg liggende på gulvet full av blod. Jeg hadde kuttet meg i armene for å få vekk smertene. Jeg kom videre. Snakk om det! Uansett om du ikke føler at du orker. Snakk om det til du blir drittlei. Da fokuserer du mere på andre ting etterpå og det blir mye lettere! Jeg gjorde det. Sier ikke at du skal prøve det, men tenk på det.

For jeg unner deg ikke de tankene du sitter med. Uff! det er lang prosess. Jeg blir så lei meg over at så mange opplever dette. Før var jeg litt lettet over at jeg faktisk ikke var alene om det, men nå vil jeg liksom forhindre at andre har det sånn..

Tenker på deg

klem