Dere menn som er frie og franke:

[gullfisk]

Nei, det var vel bare meg som 'forsto' det slik.

Da har du altså en gang hatt ens amboer å opparbeide verdier med (et hus å selge). Pluss at du kanskje har fått litt 'støtte' fra famililen høres det også ut som.

De jeg kjenner har aldri fått noe økonomisk støtte fra familien, samt at de har vært elenemødre hele tiden. Aldri bodd sammen med noen mann. de har også hatt lavinntektsyrker (butikk, hjelpepleier ol), så da er det kanskje ikke så rart at de sliter. Det er dyrt å være fattig. Får aldri opparbeidet noe verdier.

Får aldri helt taket på det der med enslige mødre. Hvor god eller dårlig råd de egentlig har. Jeg vet jo bare hva de sier.

Enslig mødres økonomi er like varierende som andres økonomi,da.

Det er et spørsmål du aldri kommer til bunns i. Og hvorfor skulle du det?

[vanman]

Ville nok skygget unna dersom det ikke var følelser nok mellom oss eller dersom barna satte seg på bakbena , ikke fordi du hadde barn.

[Ulv I Faarikaal]

Det var egentlig ikke for å briske meg jeg sa det med økonomi. Har bare inntrykk av at alenemødre oppfattes som om de har dårlig råd. Det var bare det jeg ville avkrefte.

Kanskje litt dumt skrevet av meg....!

Janteloven: du skal ikke tro du er noe. Misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften her til lands også. Vellykkede mennesker skal helst holde kjeft. :-)

Axel Sandemose's roman; En flyktning krysser sitt spor" fra 1933 er verd å lese. Den lille byen Jante i Danmark hadde laget sine egne lover for hvordan man skulle opptre.

[Ulv I Faarikaal]

Jeg var da alenemor med to unger ( som til og med var syk) , men har giftet meg igjen , med en flott mann!

PS: Han hadde sagt til sin kompis en gang at han ikke skulle finne seg ei med unger , men det gjorde han altså!

Vi menn sier så mye rart til kompiser :-) vi er ikke så prinsippfaste som det virker som. Ikke sikkert det var noe prinsipp i det hele tatt, bare en mannegreie den kvelden. Treffer vi den rette, tar vi gjene med noe på lasset :-)

[Ulv I Faarikaal]

Nei, det var ikke annet enn at jeg har møtt menn som synes det er greit å ha det "morsomt" sammen med enslige mødre, men noe mer forpliktende styrer de unna.

Og da blir man en smule desillusjonert, all den tid de bedyrer du er både søt, pen, sexy, grei, snill etc. men dessverre....to barn på kjøpet er ikke helt hva de hadde i tankene.

Djeeeezoooz, sier jeg da.....barnløse kvinner midt i 3o åra, hvor mange går det av de på dusinet......0,25?

;-)

Den andre veien: jeg har hørt alenemødre som sannsynligvis ikke vil la fyren flytte inn, men ha overnattingsbesøk hver annen langhelg når de har barnefri. To bekjente som eksempel i øyeblikket, han ene er litt fortvila, den andre godtar det og jobber så mye at det passer han bra. Vi er ulike og har ulike oppfatninger.

[Gjest utpåtur]

Janteloven: du skal ikke tro du er noe. Misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften her til lands også. Vellykkede mennesker skal helst holde kjeft. :-)

Axel Sandemose's roman; En flyktning krysser sitt spor" fra 1933 er verd å lese. Den lille byen Jante i Danmark hadde laget sine egne lover for hvordan man skulle opptre.

Den leste jeg i sommer. En herlig bok i små daglige doser.

...det var nok ikke bare grei, den oppveksten til han Espen Arnakke :-)

[Gjest utpåtur]

Nei, det var vel bare meg som 'forsto' det slik.

Da har du altså en gang hatt ens amboer å opparbeide verdier med (et hus å selge). Pluss at du kanskje har fått litt 'støtte' fra famililen høres det også ut som.

De jeg kjenner har aldri fått noe økonomisk støtte fra familien, samt at de har vært elenemødre hele tiden. Aldri bodd sammen med noen mann. de har også hatt lavinntektsyrker (butikk, hjelpepleier ol), så da er det kanskje ikke så rart at de sliter. Det er dyrt å være fattig. Får aldri opparbeidet noe verdier.

Får aldri helt taket på det der med enslige mødre. Hvor god eller dårlig råd de egentlig har. Jeg vet jo bare hva de sier.

Har ikke akkurat fått støtte av familien i ettertid men jeg hadde midler når jeg gikk inn i samboerskapet kan du si. Fra oppveksten. Gaver og aksjeutbytter.

Har ellers ingen oppskrift. Er du alenemor? ...ettersom du trenger tips!

Spørsmålet mitt var egentlig om jeg fortsatt var attraktiv eller ikke på grunn av ungene.

[Ulv I Faarikaal]

Den leste jeg i sommer. En herlig bok i små daglige doser.

...det var nok ikke bare grei, den oppveksten til han Espen Arnakke :-)

Hele boka er drøy å lese, men jeg kan anbefale lydbok, en velsignelse for late folk. Hvis du kjenner en som får låne lydbøker gratis da.

[MsSophie]

Den andre veien: jeg har hørt alenemødre som sannsynligvis ikke vil la fyren flytte inn, men ha overnattingsbesøk hver annen langhelg når de har barnefri. To bekjente som eksempel i øyeblikket, han ene er litt fortvila, den andre godtar det og jobber så mye at det passer han bra. Vi er ulike og har ulike oppfatninger.

Kloke alenemødre venter så lenge som mulig_før_de involverer barna i forholdet....kanskje kloke av skade?

[Gjest utpåtur]

Hele boka er drøy å lese, men jeg kan anbefale lydbok, en velsignelse for late folk. Hvis du kjenner en som får låne lydbøker gratis da.

Lydbøker er en god idè. Biblioteket låner vel ut gratis kanskje.

Bra tips! Har faktisk ikke tenkt på det.

[Ulv I Faarikaal]

Kloke alenemødre venter så lenge som mulig_før_de involverer barna i forholdet....kanskje kloke av skade?

Du er nok inne på noe, det er en risiko for å si det sånn, utrolig mange drittsekker i fin "innpakning", og det kan ta noe tid å få av innpakningen. Risikoen er stor også, antagelig en av ti uansett kjønn har personlighetsforstyrrelser.

[Ulv I Faarikaal]

Lydbøker er en god idè. Biblioteket låner vel ut gratis kanskje.

Bra tips! Har faktisk ikke tenkt på det.

Jeg har fått smaken på det, ute i sola eller mekker på noe, slipper å holde ei bok.

[Goliath]

Det finnes jo mange alenefedre eller "helgefedre. Vil du skygge unna disse?

Dette er nok helt individuelt. Det finnes jo de som har valgt å ikke få barn, og jeg tror nok disse vil være litt ekstra skepetisk.

Av egen erfaring vet jeg at jeg selv ville vært litt tilbakeholden hvis jeg som fri og frank traff en alenemor. Det er heller ikke bare barna som "følger med på lasset", men ofte også en eks som man må forholde seg til på godt og vondt.

Så det finnes nok ikke noe entydigt svar på dette - heldigvis:-)

Du bør nok uansett ikke være redd for at det ikke finns mange muligheter "der ute"!

Mvh

[Gjest ffffjodor]

Det var egentlig ikke for å briske meg jeg sa det med økonomi. Har bare inntrykk av at alenemødre oppfattes som om de har dårlig råd. Det var bare det jeg ville avkrefte.

Kanskje litt dumt skrevet av meg....!

Penger er "sexy".

Jeg er mann uten barn med formue noe lik din og høy inntekt dette året. Når jeg er i kontakt med enslige kvinner er de ofte interessert, men de forstår ikke at jeg ikke vil dele med en partner. Jeg vil betale min del, og hun skal betale sin. Hvis vi kjøper hus, skal hun låne en halvpart i banken og betale sin halvpart av huset med, hun skal selv dekke sine renter med egne penger. Flytter hun inn i mitt nedbetalte hus må hun betale tilnærmet halv markedsleie, eller låne halve taksten i banken og overta en halvpart av meg til eie. Blir vi gift er annerledes, da følger vi normene for ekteskapet og skriver en ektepakt, men mitt skal være mitt fremdeles, vi skal ikke bruke opp min formue, det sier heller ikke loven at jeg må. Jeg må heller ikke jobbe overtid for å dekke hennes forbruk, vi er altså fremdels to individer. Det jeg kommer inn i ekteskapet med skal jeg også ha med ut. Alt for mange betrakter en partners større formue som noe man skal bruke opp og dele / spandere. En annen sak er hvis det er motsatt og de selv har penger, så spørs det om de ville delt. Får man felles barn er det annerledes. Har jeg lyst til å spandere er det annerledes. Har partneren selv penger er det bra. Å gifte seg til penger gjorde man i gamle dager, ikke i dag. Loven gjenspeiler også det. At partneren har barn betyr ikke at jeg har plikt å øke barnas levestandard, annet enn hvis vi flytter sammen vil hun spare penger på boutgifter.

Nå var jeg slem, hvis jeg vil være snill gjør jeg det selvsagt annerledes )

[Gjest dreamy]

Penger er "sexy".

Jeg er mann uten barn med formue noe lik din og høy inntekt dette året. Når jeg er i kontakt med enslige kvinner er de ofte interessert, men de forstår ikke at jeg ikke vil dele med en partner. Jeg vil betale min del, og hun skal betale sin. Hvis vi kjøper hus, skal hun låne en halvpart i banken og betale sin halvpart av huset med, hun skal selv dekke sine renter med egne penger. Flytter hun inn i mitt nedbetalte hus må hun betale tilnærmet halv markedsleie, eller låne halve taksten i banken og overta en halvpart av meg til eie. Blir vi gift er annerledes, da følger vi normene for ekteskapet og skriver en ektepakt, men mitt skal være mitt fremdeles, vi skal ikke bruke opp min formue, det sier heller ikke loven at jeg må. Jeg må heller ikke jobbe overtid for å dekke hennes forbruk, vi er altså fremdels to individer. Det jeg kommer inn i ekteskapet med skal jeg også ha med ut. Alt for mange betrakter en partners større formue som noe man skal bruke opp og dele / spandere. En annen sak er hvis det er motsatt og de selv har penger, så spørs det om de ville delt. Får man felles barn er det annerledes. Har jeg lyst til å spandere er det annerledes. Har partneren selv penger er det bra. Å gifte seg til penger gjorde man i gamle dager, ikke i dag. Loven gjenspeiler også det. At partneren har barn betyr ikke at jeg har plikt å øke barnas levestandard, annet enn hvis vi flytter sammen vil hun spare penger på boutgifter.

Nå var jeg slem, hvis jeg vil være snill gjør jeg det selvsagt annerledes )

Veldig bra sagt.

Det er alt for mange som tviholder på sin rett til at alt skal fordeles likt når du er i et forhold. Dette gjør det mye lettere for dem som ønsker å gifte seg inn pga. penger. Hold penger og følelser adskilt.

Det du tar med i forholdet skal du også kunne ta ut, dersom det verste skulle skje.

[Ulv I Faarikaal]

Penger er "sexy".

Jeg er mann uten barn med formue noe lik din og høy inntekt dette året. Når jeg er i kontakt med enslige kvinner er de ofte interessert, men de forstår ikke at jeg ikke vil dele med en partner. Jeg vil betale min del, og hun skal betale sin. Hvis vi kjøper hus, skal hun låne en halvpart i banken og betale sin halvpart av huset med, hun skal selv dekke sine renter med egne penger. Flytter hun inn i mitt nedbetalte hus må hun betale tilnærmet halv markedsleie, eller låne halve taksten i banken og overta en halvpart av meg til eie. Blir vi gift er annerledes, da følger vi normene for ekteskapet og skriver en ektepakt, men mitt skal være mitt fremdeles, vi skal ikke bruke opp min formue, det sier heller ikke loven at jeg må. Jeg må heller ikke jobbe overtid for å dekke hennes forbruk, vi er altså fremdels to individer. Det jeg kommer inn i ekteskapet med skal jeg også ha med ut. Alt for mange betrakter en partners større formue som noe man skal bruke opp og dele / spandere. En annen sak er hvis det er motsatt og de selv har penger, så spørs det om de ville delt. Får man felles barn er det annerledes. Har jeg lyst til å spandere er det annerledes. Har partneren selv penger er det bra. Å gifte seg til penger gjorde man i gamle dager, ikke i dag. Loven gjenspeiler også det. At partneren har barn betyr ikke at jeg har plikt å øke barnas levestandard, annet enn hvis vi flytter sammen vil hun spare penger på boutgifter.

Nå var jeg slem, hvis jeg vil være snill gjør jeg det selvsagt annerledes )

Det er slemt. Kan tenke meg det er uhyre frustrerende for en som ikke er vant til å ha nåla i veggen og se at det står en mill eller to på konto hos partneren :-) gjerrigknark ! Å ha penger til eldre dager er bare tull, her skal det leves i dag, i morra kan du være dau !

[Singularity]

Barn er ikke nødvendigvis noen hindring.

Men en holdning fra en kvinne om at en mann skal passe inn i hennes opplegg og fylle et tomt rom i livet hennes etter hennes spesifikasjoner kan være en hindring.

Men er hun åpen for å bygge opp en felles fremtid der eventuelle fremtidige barn og annet som mannen måtte prioritere er med, så tror jeg ikke at en godt voksen mann vil se noe problem i at hun allerede har barn og forpliktelser overfor de.

[Gjest ikke undertegnet]

Har ikke akkurat fått støtte av familien i ettertid men jeg hadde midler når jeg gikk inn i samboerskapet kan du si. Fra oppveksten. Gaver og aksjeutbytter.

Har ellers ingen oppskrift. Er du alenemor? ...ettersom du trenger tips!

Spørsmålet mitt var egentlig om jeg fortsatt var attraktiv eller ikke på grunn av ungene.

Nei, jeg ER ikke alenemor, men jeg ser ikke helt bort fra at jeg kan blir det. Derav interessen.

Ellers så er det HELE din situasjon som gjør om du er interessant eller ikke på 'markedet'.

Barn er ofte ikke en best mulig forutsetning,s å lenge ikke den du treffer selv har barn. Da går det nok bedre. For en singel type, så må du nok veie opp ulempen (for han) ved å ha barn med andre ting. DA teller det at du har god økonomi og bra inntekt ( du vil ikke ligge han til byrde, han er trygg på at du ikke bare er ute etter en forsørger til barna). Som for alle andre er heller ikke et godt utseende og et godt humør noen ulempe når du skal kapre en kar.

Ville tro du skulle ha gode forutsetninger for å få en kar.