HJELP, please.....

[Gjest familietrøbbel]

Min far ga meg og mine tre helsøsken 100 000 kroner hver etter å ha solgt huset sitt. Han sa vi kunne bruke pengene på hva vi ville, men han håpet vi ville bruke dem fornuftig.

Vi tre helsøsken har en halvbror, mors barn med ny mann, som for tiden er alenefar for en liten gutt mens han er fulltidsstudent. Dette er som kjent ikke noen god kombinasjon når det gjelder penger. Han er raka blakk. Han kjøper inn det som skal til sønnen først, så betaler han husleie, dagmamma og utgifter til studier. Han sitter igjen med lite eller ingenting til seg selv. Han har tidligere vært kjent som en som fester og bruker masse penger. Nå har han imidlertid vist seg å ta ansvar for livet sitt, ved å ta godt vare på sønnen sin, og ved å prestere svært godt ved skolens eksamener.

Da halvbroren vår for en tid tilbake fortalte at han så seg nødt til å avslutte studiene fordi pengene ikke strakk til, foreslo jeg for søsknene mine at vi kunne bidra med litt hver, 5000, slik at han kom over kneika.

Da faren min fikk nyss om dette, ble jeg beskyldt for å ha dyttet denne avgjørelsen ned over hodene til mine helsøsken, og at de egentlig ikke ville. Jeg tok en telefon til dem, og ganske riktig, de hadde betenkeligheter. (Blant annet fordi han nå har anonsert at han skal på hyttetur. De mente at en som hadde så dårlig råd, ikke burde bruke pengene sine på slikt, men kun på rene nødvendigheter.) Jeg sa som det var, at jeg var skuffet over at de ikke sa noe til meg. Samtidig ba jeg dem være ærlige og fortelle meg om de syntes at jeg dyttet avgjørelsen på dem. Det syntes de heldigvis ikke, så her hadde min far dratt feil konklusjoner.

Jeg fikk lekset opp av min far at han i alle år hadde slitt for pengene sine, og syntes det var surt å gi penger til oss som vi ga videre. Hadde han visst det, ville han brukt pengene til noe annet. Jeg forklarte at det dreide seg kun om et lån til halvbroren vår kom seg ovenpå.

Nå sitter jeg igjen med en utrolig vond følelse. Det føles bare så riktig å hjelpe ham. Hva er 5000 av 100 000, når det i tillegg bare er et lån?

·Er jeg naiv som låner min bror penger?

·Er mine søsken gjerrige som ikke låner penger til en i nød, som attpå til er i familie?

·Er min far inkonsekvent når han i ene øyeblikket sier at vi kan bruke pengene til hva vi vil, men i neste sier som han gjør?

·Er det virkelig bedre at vi bruker pengene på materialistiske ting, fremfor å låne til et familiemedlem?

Er det noen som har noen gode råd til meg videre?

[Gjest Aandily]

Hei, skjønner dette er vanskelig, men du har fått pengene til å bruke til det du har lyst!!

Jeg for min del ville ha gitt han de 5000,- ikke som et lån engang.. som du sier selv, hva er 5000,- av 100 000,-..

Og det med at han skal på hyttetur.. litt må han faktisk unne seg ellers går han på veggen!

Dessuten skal han sikkert ikke dra alene, muligens på en lånt hytte.. penger til mat ,måtte man jo hatt uansett..

Har ikke alltid den beste råden selv, men man er nødt til å unne seg ting innimellom!!

Og hvis man vrir litt på saken.. tenk om det var din situasjon.. eller rettere sagt noen av dine to søsken.. (ikke misforstå, jeg skjønner at det er de som er sære her!!)

Synes han høres utrolig flink ut jeg, alene med et barn, studerer osv.. ikke alle hadde klart det! Han fortjener en påsjønnelse!:0)

Det kommer sikkert også til å gi han et lite puff i ryggen til å VILLE klare å får det til videre også!

Av og til lønner det seg å snu litt på situasjonen å se det fra ens egen side også!

Lykke til:0)

[Gjest Nikkaba]

Er jeg naiv som låner min bror penger? Nei, jeg synes det vitner om godhet og empati.

·Er mine søsken gjerrige som ikke låner penger til en i nød, som attpå til er i familie? Jeg synes det, ja. Først meg selv, og så meg selv....

·Er min far inkonsekvent når han i ene øyeblikket sier at vi kan bruke pengene til hva vi vil, men i neste sier som han gjør? Selvfølgelig! Det er dine penger nå! Og du får dem jo igjen!

·Er det virkelig bedre at vi bruker pengene på materialistiske ting, fremfor å låne til et familiemedlem? Nei. Igjen; Du er godhjertet, og tenker også på andre enn deg selv!

Er det noen som har noen gode råd til meg videre? Om dine andre søsken ikke vil låne deres bror penger, skal du vite at 5000 uansett er en god hjelp for en som ikke har så mye å rutte med fra før.

Bare fortsett å være så omtenksom, du skal se det slår positivt tilbake på deg en dag. Og motsatt med dine andre søsken.

*Du skal gjøre mot andre, som du vil at andre skal gjøre mot deg* (fritt) sitert fra Bibelen, jeg er ikke spesielt religiøs, men dette er en regel alle mennesker har godt av å følge...

Klem fra

[Gjest Novembermom]

Jeg hadde lånt han penger uavhengig av resten av familien. Det koster å ha barn, studere osv.

Hadde jeg hatt en bror som hadde vært raka fant og ikke hatt noe igjen til seg selv, så hadde jeg lånt han penger.

Eller gitt han penger.

Da hadde jeg kanskje gitt mer enn 5000,- siden det var bare meg som ville.

Stol på deg selv og gjør det du synes er best i denne situasjonen.

[mrxx]

Du burde ha gitt gutten 5000,-, men du må finne en løsning på hvordan du skal gjøre det uten at din far blir forbannet. En mulighet er at du gjør dette uten å si noe til noen og ber gutten holde kjeft.

Jeg antar at din far ikke liker dette fordi han kanskje mener han er ferdig med din mor. Eller at han ikke liker tanken på at han indirekte er med på å sponse hennes sønn med en ny mann. Han mener kanskje at dette er noe din mor og hennes mann burde hjelpe til med.

Han har kanskje betalt ut din mor, etter skilsmissen og mener dette må være nok om han ikke skal være med på å sponse dem enda mer. Det er jo litt forståelig det også.

[Gjest meg i familietrøbbel]

Er jeg naiv som låner min bror penger? Nei, jeg synes det vitner om godhet og empati.

·Er mine søsken gjerrige som ikke låner penger til en i nød, som attpå til er i familie? Jeg synes det, ja. Først meg selv, og så meg selv....

·Er min far inkonsekvent når han i ene øyeblikket sier at vi kan bruke pengene til hva vi vil, men i neste sier som han gjør? Selvfølgelig! Det er dine penger nå! Og du får dem jo igjen!

·Er det virkelig bedre at vi bruker pengene på materialistiske ting, fremfor å låne til et familiemedlem? Nei. Igjen; Du er godhjertet, og tenker også på andre enn deg selv!

Er det noen som har noen gode råd til meg videre? Om dine andre søsken ikke vil låne deres bror penger, skal du vite at 5000 uansett er en god hjelp for en som ikke har så mye å rutte med fra før.

Bare fortsett å være så omtenksom, du skal se det slår positivt tilbake på deg en dag. Og motsatt med dine andre søsken.

*Du skal gjøre mot andre, som du vil at andre skal gjøre mot deg* (fritt) sitert fra Bibelen, jeg er ikke spesielt religiøs, men dette er en regel alle mennesker har godt av å følge...

Klem fra

Åååh, det varmet, takker.

Klem

[favn]

Selvsagt skal du / dere låne penger til broren deres. Skulle bare mangle.

Problemet til faren din i den sammenhengen har sannsynligvis mer å gjøre med en slags bitterhet i forhold til din mor.

[gullfisk]

Men når faren din sier du kan bruke pengene til hva du vil, kan du jo akkurat det? Gi din halvbror penger du, og ikke si det til faren din.

Men det er en dårlig ide å gjøre økonomiske avtaler med søsken og annen familie, det blir så fort trøbbel. Neste gang, ikke involver dine andre søsken, og gjør dette helt ryddig og klart ovenfor halvbroren din: Enten er dette et lån, eller en gave.

Men resten av familien har ingen ting med dette å gjøre.

Og hvis du/dere gir han penger (eller lån) kan dere selvsagt ikke stille slike betingelser som at han ikke skal få lov til å dra på hyttetur! Det blir bare for dumt.

Lykke til, gi han pengene du, og ikke involver noen andre i det hele tatt.

[flisa]

gjort er gjort! Han er bare sår fordi det er hans ekskones barn. Skjønner også det godt.

Du får si at du hadde hjulpet halvbrorer din, selv om du ikke hadde fått de 100.000,-

[Gjest Persille]

Hei, skjønner dette er vanskelig, men du har fått pengene til å bruke til det du har lyst!!

Jeg for min del ville ha gitt han de 5000,- ikke som et lån engang.. som du sier selv, hva er 5000,- av 100 000,-..

Og det med at han skal på hyttetur.. litt må han faktisk unne seg ellers går han på veggen!

Dessuten skal han sikkert ikke dra alene, muligens på en lånt hytte.. penger til mat ,måtte man jo hatt uansett..

Har ikke alltid den beste råden selv, men man er nødt til å unne seg ting innimellom!!

Og hvis man vrir litt på saken.. tenk om det var din situasjon.. eller rettere sagt noen av dine to søsken.. (ikke misforstå, jeg skjønner at det er de som er sære her!!)

Synes han høres utrolig flink ut jeg, alene med et barn, studerer osv.. ikke alle hadde klart det! Han fortjener en påsjønnelse!:0)

Det kommer sikkert også til å gi han et lite puff i ryggen til å VILLE klare å får det til videre også!

Av og til lønner det seg å snu litt på situasjonen å se det fra ens egen side også!

Lykke til:0)

Du kunne kanskje gitt han en spesifik ting i stedet for penger.... Da kan jo ingen bli sure på ham...

Gi han en helg på hytta, eller tilby deg å betale strømregningene hans i et år, eller handle inn ting du vet han trenger til barnet, betale studiene hans i to mndr...

På den måten sløser ikke han bort pengene, du har fortsatt vært snill, og du har kjøpt ting til de du er glad i for pengene i stedet for å gi pengene videre slik faren din sa....

Lykke til uansett =)

[petter smart]

Når han sa at dere kunne bruke pengene på hva dere ville så var vel det en sannhet med modifikasjoner. Det er vel mye (alt fra narkotika, prostituerte osv.) han helst ikke så at dere brukte dem på.

Og når en får en gave så bør en jo tenke litt på den en fikk den av også. Han har kanskje et anstrengt forhold til moren til din bror. Han vil vel at dere skal bruke pengene på dere selv.

Har du sagt klart og tydelig til din far at det kun er snakk om et lån?