FU: Fortelle om sidesprang?

[Gjest mrsx]

Et sidesprang i fylla, Selv om man lever i et godt samliv. Må det fortelles til partneren? Nei, mener jeg

[Zelig]

Må og må.. Det spørs hva forholdet er bygget på, det.

Jeg ville aldri latt min mann leve på en løgn. Jeg synes det er løgn å la partneren leve i troen på at den andre er trofast, når noe annet er tilfelle. Om det skjedde i fylla eller ei spiller ingen rolle!

[vin]

Fylla har skylda.....er en rimlig tåplig undskyldning da !

Jeg mener at har en et godt stabilt forhold , så gjør man ikke slikt uansett!

Hadde jeg gjort det , ville det sagt noe om mitt forhold , og jeg hadde latt mannen vite hvilket TROLL jeg var....

[Gregga]

Nei, mener jeg også.

Hvis det blir med det, og det ikke blir flere "treff"

Er egentlig i mot sidesprang/utroskap, men hva godt gjør det å si det, da? For å lette egen samvittighet?

Hadde jeg gjort det, kunne jeg ha levd med min samvittighet, og ikke prøvd å gjøre opp ved å fortelle det, for å såre andre, for å lette for meg sjøl. Det ække noe for meg.

Trur eg.....

[favn]

Nei. Det er å lette sin egen samvittighet og å knuse partneren.

[Altman]

Nei. Det er å lette sin egen samvittighet og å knuse partneren.

Så fortielse av helt essensielle ting er helt greit i et forhold? Jeg mener, finnes det verre løgner enn IKKE å fortelle det?

[Babette]

Jeg er enig. Det man ikke vet osv.

Og jeg kan skrive under med tykk tusj på at fylla meget godt kan ha skylda. Bremsene blir dårligere jo mer man drikker. Og fyren du danser med stadig mer tiltrekkende, det kribler mer og mer i underlivet og bildet av han der hjemme blir svakere og svakere etter hvert som flaska blir tom....

Så at alkoholen fjerner hemninger er det ingen tvil om.

Likevel går det godt an å bestemme seg for at man aldri skal være utro, og faktisk etterleve det.

[Zelig]

Nei, mener jeg også.

Hvis det blir med det, og det ikke blir flere "treff"

Er egentlig i mot sidesprang/utroskap, men hva godt gjør det å si det, da? For å lette egen samvittighet?

Hadde jeg gjort det, kunne jeg ha levd med min samvittighet, og ikke prøvd å gjøre opp ved å fortelle det, for å såre andre, for å lette for meg sjøl. Det ække noe for meg.

Trur eg.....

Jeg synes det der blir for enkelt. Hvis man lever i et godt samliv så må det bygges på grunnleggende ærlighet, ihvertfall for de flestes del.

Jeg vil si at i et godt samliv så er utroskap utelukket. Har man trang til å følge impulser sånn sett, i fylla eller ei, så tyder det på at samlivet er et kompromiss man har inngått. Da er ikke samlivet godt, i mine øyne.

[Amiga]

Nei, jeg hadde nok ikke sagt det.

[Zelig]

Jeg er enig. Det man ikke vet osv.

Og jeg kan skrive under med tykk tusj på at fylla meget godt kan ha skylda. Bremsene blir dårligere jo mer man drikker. Og fyren du danser med stadig mer tiltrekkende, det kribler mer og mer i underlivet og bildet av han der hjemme blir svakere og svakere etter hvert som flaska blir tom....

Så at alkoholen fjerner hemninger er det ingen tvil om.

Likevel går det godt an å bestemme seg for at man aldri skal være utro, og faktisk etterleve det.

Jeg er overrasket over hvor mange som faktisk kan tenke seg å leve på en løgn og også la andre gjøre det! Det er for enkelt å skylde på at å fortelle det bare hadde vært for å lette sin egen samvittighet -det er ikke det som er temaet! Det er mye mer komplisert enn som så. Det spørs hva forholdet er basert på, blant annet.

[Zelig]

Nei. Det er å lette sin egen samvittighet og å knuse partneren.

Men det er helt okei å ikke la partneren få vite hvordan man ser på forholdet man lever i? Jeg skjønner ikke tankegangen -det handler ikke om å lette sine egen dårlige samvittighet eller ikke! Det handler om helt andre ting. Hva er vitsen med et samliv hvis man ikke kan bygge det på ærlighet? Er det bare kompromisser og en "grei" løsning? Da er det ikke mye kjærlighet i bildet..

[favn]

Så fortielse av helt essensielle ting er helt greit i et forhold? Jeg mener, finnes det verre løgner enn IKKE å fortelle det?

Jeg vet at du vet at generell og total gå-bak-ryggen-på ikke var det jeg siktet til. Utroskap medfører stort sett bare uhygge og tristhet.

I dette tilfellet handler saken om et idiotisk engangstilfelle. Hvis man vil plage partneren forteller man det ulykksalige og får lettet seg. Hvis man synes det beste er la den andre leve i lykkelig uvitenhet og holde skammen for seg selv holder man kjeft.

Jeg skjønner ikke helt den der uendelige trangen enkelte har til å bekjenne _alt_. _Alt_ er ikke bra å høre. Tvert om. Sånn som jeg ser det.

[serendipity]

Det spørs helt på samvittigheten din. Jeg ville ikke selv klart å la være å si det, selv om det kanskje noen ganger ville vært det beste.

Ved å fortelle han det gir du han iallefall muligheten til å velge om han syntes han forstatt vil leve sammen med en utro partner.

Sier du ikke noe har jo du på en måte valgt for han. Du har 1. hatt et "deilig" sidesprang, 2. Fått beholde mannen din...

Men du kommer garantert til å slite med dårlig samvittighet.

[rufsetufsa]

Enig med de fleste andre her.

Hvis det var et engangstilfelle, man angrer og har lært, vil det bare være ødeleggende å si noe.

[Retz]

Usj, og jeg som trodde dette var tråden hvor alle dolerne skulle fortelle om sidespranga sine.

Jaja..

[favn]

Men det er helt okei å ikke la partneren få vite hvordan man ser på forholdet man lever i? Jeg skjønner ikke tankegangen -det handler ikke om å lette sine egen dårlige samvittighet eller ikke! Det handler om helt andre ting. Hva er vitsen med et samliv hvis man ikke kan bygge det på ærlighet? Er det bare kompromisser og en "grei" løsning? Da er det ikke mye kjærlighet i bildet..

Livet og den slags kan faktisk by på ulykksalige engangshendelser. Det følger ikke derav at dette _nødvendigvis_ har direkte sammenheng med forholdet å gjøre og da også mangel på kjærlighet for partneren.

[Zelig]

Jeg vet at du vet at generell og total gå-bak-ryggen-på ikke var det jeg siktet til. Utroskap medfører stort sett bare uhygge og tristhet.

I dette tilfellet handler saken om et idiotisk engangstilfelle. Hvis man vil plage partneren forteller man det ulykksalige og får lettet seg. Hvis man synes det beste er la den andre leve i lykkelig uvitenhet og holde skammen for seg selv holder man kjeft.

Jeg skjønner ikke helt den der uendelige trangen enkelte har til å bekjenne _alt_. _Alt_ er ikke bra å høre. Tvert om. Sånn som jeg ser det.

Man bør tenke på at det er veldig skadelig for et menneskes selvbevissthet å finne ut at man har levd et liv på usannhet og løgn. La oss si at partneren finner det ut, eller at man forteller det til slutt likevel -det kan faktisk ødelegge et menneske selv om det er snakk om ETT sidesprang! Det har ingenting med om man er sårbar eller skjør fra før av å gjøre, det har med den grunnleggende tryggheten i livet, den vi MÅ ha for å kunne forholde oss til andre mennesker i det hele tatt. Forsvinner den, så kan hele livsgrunnlaget rokkes ved, for å sette det på spissen.

Psykologisk sett så er livspartneren den som overtar foreldrenes rolle når det gjelder det næreste forholdet man opplever til andre mennesker. Tenk heller på det, enn å gjøre det til et spørsmål om egen samvittighet.

[Gjest mammaen til 4]

Tror ikke jeg ville sagt noe,det man ikke vet skader ikke. har ikke planer om det altså :}

[Amiga]

Usj, og jeg som trodde dette var tråden hvor alle dolerne skulle fortelle om sidespranga sine.

Jaja..

Ble du skuffa nå?

[Retz]

Ble du skuffa nå?

Ja. Det ødela dagen min.

*snufs*