FU: Fortelle om sidesprang?

[Zelig]

Livet og den slags kan faktisk by på ulykksalige engangshendelser. Det følger ikke derav at dette _nødvendigvis_ har direkte sammenheng med forholdet å gjøre og da også mangel på kjærlighet for partneren.

La ihvertfall partneren få ta et informert valg om han/hun vil fortsette å leve med en som ikke har samme innstilling til samlivet som han/hun selv kanskje har.

Det handler om respekt for andre. Å ikke fortelle noe sånt opprettholder kun et skinn av respekt for en selv. Uansett fører ikke et sidesprang noe godt med seg, men skal man i tillegg holde det skjult for partneren for ikke å måtte ta ansvar for handlingen sin? Det er et barns måte å takle sine feil på.

[Amiga]

Ja. Det ødela dagen min.

*snufs*

Du ville vel ha de skitneste detaljene også du? HÆ?

[conan]

La ihvertfall partneren få ta et informert valg om han/hun vil fortsette å leve med en som ikke har samme innstilling til samlivet som han/hun selv kanskje har.

Det handler om respekt for andre. Å ikke fortelle noe sånt opprettholder kun et skinn av respekt for en selv. Uansett fører ikke et sidesprang noe godt med seg, men skal man i tillegg holde det skjult for partneren for ikke å måtte ta ansvar for handlingen sin? Det er et barns måte å takle sine feil på.

Det du glemmer er at omtrent 50% av alle er utro.

Når man selv har vært utro og velger og fortelle det til partneren, er det også 50% sannsynlighet for at partneren din har vært utro, og da uten å fortelle det....

Så, det er ikke sikkert at partnerens moralske indignasjon ville være så stor...

[Babette]

Man bør tenke på at det er veldig skadelig for et menneskes selvbevissthet å finne ut at man har levd et liv på usannhet og løgn. La oss si at partneren finner det ut, eller at man forteller det til slutt likevel -det kan faktisk ødelegge et menneske selv om det er snakk om ETT sidesprang! Det har ingenting med om man er sårbar eller skjør fra før av å gjøre, det har med den grunnleggende tryggheten i livet, den vi MÅ ha for å kunne forholde oss til andre mennesker i det hele tatt. Forsvinner den, så kan hele livsgrunnlaget rokkes ved, for å sette det på spissen.

Psykologisk sett så er livspartneren den som overtar foreldrenes rolle når det gjelder det næreste forholdet man opplever til andre mennesker. Tenk heller på det, enn å gjøre det til et spørsmål om egen samvittighet.

"Levd et liv på usannhet og løgn" - nå synes jeg du overdramatiserer veldig. Livet blir da vel ikke ødelagt fordi om du får vite at partneren havnet i seng med ei dame på et nachspiel for fem år siden?

Og hvis det å fortelle det utløser så mye drama, er det sannelig ikke rart om man holder kjeft. For det er jo nettopp grunnen til at mange velger å tie: De tør ikke å risikere at forholdet går over styr.

(Når det er sagt, vil jeg samtidig benytte anledningen til å advare de som vurderer et lite sprell: Opplevelsen er sjelden verdt den dårlige samvittigheten.)

Men mener du at løgnen er det verste, og at selve utroskapen kan tilgis?

[Retz]

Du ville vel ha de skitneste detaljene også du? HÆ?

Bøt åff kårs!

[Zelig]

Det du glemmer er at omtrent 50% av alle er utro.

Når man selv har vært utro og velger og fortelle det til partneren, er det også 50% sannsynlighet for at partneren din har vært utro, og da uten å fortelle det....

Så, det er ikke sikkert at partnerens moralske indignasjon ville være så stor...

Sjansen er jo fortsatt 50% at partneren din ikke har vært utro.

Jeg tror ikke at tallet er så høyt som at 50% av alle er utro, men høyt er det helt sikkert. Jeg synes det er et tegn på at samlivet er blitt en kjekk ordning men som består av kompromisser, og at det i så fall ikke er bygget på det samme som jeg krever i mitt eget liv.

[Zelig]

"Levd et liv på usannhet og løgn" - nå synes jeg du overdramatiserer veldig. Livet blir da vel ikke ødelagt fordi om du får vite at partneren havnet i seng med ei dame på et nachspiel for fem år siden?

Og hvis det å fortelle det utløser så mye drama, er det sannelig ikke rart om man holder kjeft. For det er jo nettopp grunnen til at mange velger å tie: De tør ikke å risikere at forholdet går over styr.

(Når det er sagt, vil jeg samtidig benytte anledningen til å advare de som vurderer et lite sprell: Opplevelsen er sjelden verdt den dårlige samvittigheten.)

Men mener du at løgnen er det verste, og at selve utroskapen kan tilgis?

At man gjør ting man ikke kan stå for, kan skje alle. Forskjellen er hvordan man så takler det. Hvordan står det til med respekten for den som har bygget opp et samliv sammen med deg, om man ikke orker å fortelle de dårlige tingene om seg selv? Det blir bare et falskt skinn igjen, som vil tære på forholdet.

Utroskap er i seg selv løgn, om man har bygget et forhold på at man skal være trofast og ærlig, og den andre lever i den troen. Da blir utroskap og løgn to sider av samme sak. Det kan sikkert tilgis, men det forutsetter jo full åpenhet, ikke at det skjules.

[KaVa]

Jeg ville nok si det, fordi jeg ville ikke klare å holde det skjult for han. Dessuten mener jeg at det er bedre at han hører det fra meg, enn via omveier.

[conan]

Det ville jeg aldri fortalt med mindre det er åpenbart at det ville komme for dagen uansett.

[Gjest mrsx]

Jeg ville nok si det, fordi jeg ville ikke klare å holde det skjult for han. Dessuten mener jeg at det er bedre at han hører det fra meg, enn via omveier.

Med en viss respekt for menneskelige svakheter, vil jeg si at slike sidesprang nesten er uunngåelig i et langt samliv. I teorien er jeg klart imot, men ... Forresten kan det få en til å få øynene opp for hvor kjær kjæresten egentlig er. Du våkner der med en tulling, en tjukkas med dårlig ånde. Angeren sitter som en pil i hjertet, og du lengter deg syk etter ham der hjemme. Straffen er kanskje verst for deg. Uff nei, dette er ikke noe å fortelle ham.

[Babette]

Med en viss respekt for menneskelige svakheter, vil jeg si at slike sidesprang nesten er uunngåelig i et langt samliv. I teorien er jeg klart imot, men ... Forresten kan det få en til å få øynene opp for hvor kjær kjæresten egentlig er. Du våkner der med en tulling, en tjukkas med dårlig ånde. Angeren sitter som en pil i hjertet, og du lengter deg syk etter ham der hjemme. Straffen er kanskje verst for deg. Uff nei, dette er ikke noe å fortelle ham.

Om ikke uunngåelig så er det iallfall nokså vanlig. Jeg tror også du har rett i at det kan komme noe godt ut av en utroskapsepisode. Det kan hjelpe en til å sette mer pris på det man har.

Selv var jeg utro i mitt lange ekteskap. Nå, i et nytt og lykkelig forhold, vet jeg at jeg aldri kunne tenke meg det. Har ikke lyst en gang. Jeg orker heller ikke tanken på at han skulle være utro, men jeg ville definitivt ikke kaste ham ut om det likevel skjedde.

[uglen]

Noen nevnte om løgnen var det verste mens utroskap var tilgivelig?

-ABSOLUTT! Løgnen er det verste...Gjennom ærlighet kan man jobbe mot et mål og tilgi.Tier man,saa tar man valget fra partneren om han/hun vil fortsette forholdet eller ikke.Og det valget burde ikke bli opp til den som "glapp".

Jeg hadde aldri klart å leve med en slik løgn.Og jeg ville aldri ha tatt risken med at han fant ut via omveier. Har vært igjennom et forhold der han var utro med flere gjennom 2 år,og det verste med det,var at alle visste det men ingen sa det. Ærlighet er og blir det viktigste...

Og en letter ikke sin egen samvittighet noe videre med å fortelle partneren alt.Man må tvert i mot gå igjennom det å se det skuffede ansiktsutrykket til partneren sin.Og det er jo ikke en lettvindt løsning.Men det er ,for meg,den eneste riktige...

PS. Jeg er tattoovør og exen min var så dum å be meg tattoovere ham ETTER at jeg hadde fått vite alt hva han hadde bedrevet...

Noen som vet hvor lett det er å tattoovere inn "Asshole" i en stor drage? -Veldig. Og hver gang jeg ser ham,så lyser skriften mot meg.Han derimot,ser ingenting. Meget diskre gjort... (gliiis)

Hevnen er søt...

[Carlina]

Det ville jeg aldri fortalt med mindre det er åpenbart at det ville komme for dagen uansett.

Jøss her er vi også enige gitt...skremmende..Er vi to like samvittighetsløse,skruppeløse,kyniske sjeler jeg og du...??)

=o)

[conan]

Jøss her er vi også enige gitt...skremmende..Er vi to like samvittighetsløse,skruppeløse,kyniske sjeler jeg og du...??)

=o)

Det må vi vel finne ut av.. ;-)

[Gjest Juana]

Må og må.. Det spørs hva forholdet er bygget på, det.

Jeg ville aldri latt min mann leve på en løgn. Jeg synes det er løgn å la partneren leve i troen på at den andre er trofast, når noe annet er tilfelle. Om det skjedde i fylla eller ei spiller ingen rolle!

Jeg håper at dere som er utro, husker på å bruke beskyttelse...

Det er mange som glemmer det, og smitter samboeren med diverse kjønnssykdommer uten at de vet det.

Ikke hyggelig å komme hjem å få høre at samboeren har vært hos legen og fått vite at han/hun har blitt smittet...

Så har du hatt sex uten at det er brukt kondom, ville det vært lurt å ta en tur til legen før du har sex med partneren, om du ikke vil fortelle om utroskapet.

[Anki]

Jeg syns at partneren bør få vite om det ja. Hadde mannen min vært utro mot meg og holdt kjeft om det til meg - og jeg hadde fått vite det av noen andre senere, det hadde vært helt jævlig. Ville aldri i livet klart å stole på fyren etter det.

Hvis han hadde fortalt meg om at han var utro kunne jeg selv tatt valget om jeg ville fortsette forholdet eller ikke.

[Carlina]

Det må vi vel finne ut av.. ;-)

Forslag?

[conan]

Forslag?

Vi kan fortelle hverandre om våre sidesprang, og la våre partnere forbli uvitende. Du først... :-)

[Anki]

"Levd et liv på usannhet og løgn" - nå synes jeg du overdramatiserer veldig. Livet blir da vel ikke ødelagt fordi om du får vite at partneren havnet i seng med ei dame på et nachspiel for fem år siden?

Og hvis det å fortelle det utløser så mye drama, er det sannelig ikke rart om man holder kjeft. For det er jo nettopp grunnen til at mange velger å tie: De tør ikke å risikere at forholdet går over styr.

(Når det er sagt, vil jeg samtidig benytte anledningen til å advare de som vurderer et lite sprell: Opplevelsen er sjelden verdt den dårlige samvittigheten.)

Men mener du at løgnen er det verste, og at selve utroskapen kan tilgis?

"De tør ikke å risikere at forholdet går over styr."

Det bør man vel tenke på _før_ man går hen og er utro..? I det øyeblikket man går hen og er utro risikerer man jo at forholdet går over styr..

[Carlina]

Vi kan fortelle hverandre om våre sidesprang, og la våre partnere forbli uvitende. Du først... :-)

Ha ha ha ha ha ha ha ha, Nice try baby......!!!)))

*humrer*