Alle blir gravid - bare ikke jeg

[Gjest vikinne]

Hei Vikinne!!

Jeg er også en gammel traver uten noen form for tilnærming av to blå streker.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier, men jeg unner alle her inne å bli gravide, de har vært gjennom det samme som oss og vet hva vi snakker om, lengselen og følelsene av avvmakt mot alt og alle, de aller fleste har hatt og har disse følelsene. Jeg husker første treffet jeg var på i 99, av de parrene der er de aller fleste blitt foreldre på en eller annen måte, jeg er vel den eneste som ikke er det.

Det er tungt og hverdagene skifter fra det dypeste mørke til det ytterste hvite. Jeg gråter og ler. Men savnet og ikke minst bitterheten er hos meg. Jeg var en veldig positiv og glad jente, et sentralt mittpkt i gjengen. I dag er jeg bitter og veldig trist, føler jeg spyr ut med sure kommentarer hele tiden,klarer ikke å glede meg med andre. Jeg lengter tilbake til den jenta jeg var, men det er ikke lett.

føler med deg, men vit at du har oss her inne :-)

Hei på deg fisk69!

Jeg husker også deg fra gamledager. Det ser ut som at det er flere igjen av oss enn jeg trodde.

Du er nok kanskje flinkere enn jeg å skrive om hvordan du føler deg. Jeg kjente meg meget godt igjen i det du skrev. Jeg har det på nøyaktig samme måte. Også jeg var en livsglad jente, før vi begynte å prøve å bli gravid. Hele livet har forandret seg siden da, og jeg er heller ikke lenger den jenta jeg var, og lengter ofte tilbake til de gode gamle dager.

Jeg har ennå ikke gitt opp håpet om å bli gravid, det håper jeg du har ikke heller, for det er vel det eneste som fortsatt holder oss i livet - håpet om å klare det en gang.

Jeg ønsker deg masse lykke og krysser alt jeg har at vi en gang, om ikke så altfor lenge håper jeg, blir gravide og blir de glade jentene vi en gang var igjen.

Hilsen

[godthåp]

For meg er ikke prøverørsforsøk et negativt ord, og jeg vet heller ikke om et annet ord å bruke. Uansett hva slags type forsøk en har: Det er STARTHJELP. Ja, vi tilfører kroppen stoffer for å få det til, men barnet som kan komme etter et forsøk, er et resultat av din manns sædseller og dine egg!!! Akkurat som ved hvilken som helst annen graviditet!

Svangerskapet du, viss det lykkes, skal gjennomgå er et HELT VANLIG svangerskap.Som sagt, sykehus/klinikk gir starthjelp, resten må kroppen sørge for sjøl, akkurat som alle andre som blir gravide!

Som flere andre har sagt her, så hadde det nok vært greit for deg å fått noen profesjonelle å snakke med. Det hadde kan hende også gått an å få snakke med helsepersonell på en klinikk/sykehus som driver assistert befruktning (NÅ FANT JEG DET RETTE ORDET,VEL?!?).

Dt i allfall viktig at du får sortert litt!

Jeg ønsker deg alt godt,: Iførste omgang med at du får håndtert sorgen og fortvilelsen din!!!

Håper det ordner seg for deg!

Medfølende klem fra

Hei bermel :-))

IVF eller Fertilitets-klinikken er vel det mest vanllige.

Ha en kjempefin lørdag!

MVH

meg

[Gjest Speranza]

Ser at også jeg slurvet litt der og brukte betegnelsen prøverør. Beklager det fordi jeg er enig i at det retorisk er viktig hvilken betegnelse man bruker. Kunstig befruktning er et begrep jeg aldri bruker, men jeg kan slumpe til å bruke den mer "folkelige" og upresise betegnelsen prøverør. Meg bekjent brukes ikke prøverør fysisk i det hele tatt - det er vel mer noen små "lokk"/skåler.

Men jeg har et begrepsmessig problem - hva skal vi kalle barn født ved hjelp av assistert befruktning? Kunstige barn forkaster vi med en gang - ikke sant! Men synes du "assistert befruktede barn" er en god betegnelse? ICSI- el. IVF-barn er vel ekskluderende da bare de invidde forstår hva vi mener? Nei, her havner jeg med "prøverørsbarn" i hermetegn som beste alternativ - og tro meg det er ment i beste mening!

Andre forslag mottas med takk!

Jeg syns prøverørsbarn er en hedersbetegnelse, jeg........ Dette er vel stort sett utrolig etterlengtede og i høyeste grad ønskede barn.

Om de er unnfanget i en skål, et rør eller i senga betyr null og niks. Kjærlighetsbarn er de uansett.

Hilsen

[Gjest sierdetjegmener.]

Tenk å lage så store nummer av ord/uttrykk, osv, osv... Jeg blir matt!!!!!

Vær nå for guds skyld GLAD :-), for at det finnes hjelp i denne verden!!!

Tenk hvis alle skulle gå rundt å tenke hvis bare ditt, hvis bare datt, om alt her i livet, ja da kunne vi visst hatt klippekort hos psykolog alle og enhver! Ja, vi har vært heldige,etter 7år har vi har fått en stor flott icsi gutt, prøverørsgutt, eller hva folk vil kalle det. For meg er det ikke viktig hva slag begrep en bruker om vår fantastiske unge, eller hvordan han ble hjulpet fram til livet. Jeg vil med stor glede rope ut til hele verden at vi har vært heldige å fått hjelp,og samtidig"normalisere" at ganske ofte trenger vi hjelp, uansett hva det gjelder, om det er til assistert befruktning eller til andre ting. Vi mennesker er alt for store perfeksjonister, vi vil liksom ikke at folk skal se eller vi vil ikke innrømme at vi av og til trenger en hjelpende hånd.!Må også si at når ønsket om barn er så stort, bør en heller ikke se i medisiner eller penger. I dag har en som sagt store muligheter, adopsjon er selvsagt også en mulighet. Det er nok av barn der ute som trenger foreldre, Et svangerskap som tar lang tid, men hvor"premien" er ubeskrivelig!!!! Selv vurderer vi denne muligheten fremdeles!! Det er "dumt" å "grave seg ned" når muligheten ligger foran en.

Dette ble langt, og kanskje ikke helt vellformulert, men det er langt på natt...

Lykke til, du skal se at det "ordner" seg for dere også. Ikke stress, da blir bare ventetiden enda lengre!!!!

Stor nattaklem fra

[Gjest Sidsel i FUB]

Kan du være så snill å lavære å kalle assistert befruktning for "prøverør".

Det er mange som gjør en jobb bl.a i FUB for å få vekk betegnelser som prøverør og kunstig befruktning!!!!!!!!!

Vi FUB har jobbet ganske hardt mot "kunstig befruktning", men akkurat når det gjelder "prøverør" har vi ikke satt igang noe større innsats. Kanskje vi burde ta det med? Jeg personlig bruker prøverør i det daglige, da det er såpass dagligdags og for min del ikke negativt ladet slik som "kunstig befruktning"

MVH

[laban]

Jeg har tidligere skrevet til deg og forsøkt å komme med saklige begrunnelser og forskningsresultater som "beviser" at IVF-barn ikke er unaturlige, så det skal jeg ikke gjenta her.

Jeg skal gi deg en litt annen vinkling på saken:

Ditt store mål er at dere skal klare det "selv", til tross for den dårlige sædkvaliteten. Vi gjorde det. Vi hadde diagnoser og prøvesvar herfra til månen på at mitt underliv var normalt, men at vi ikke ville få barn sammen. Volvat mente vi var i grenseland mht. ICSI eller vanlig IVF, og rådet oss til å forsøke uten ICSI først (billigere - vi skulle betale selv da vi var altfor gamle til å stå i offentlige køer). Det forsøket endte med null befruktning, altså var sæden faktisk så dårlig som prøvene ville ha det til.

Så ble jeg gravid allikevel. Etter noen småblødninger, men ellers en normal start, spontanaborterte jeg etter ca. 11 uker. Århundrets nedtur - og vi tenkte selvfølgelig på hvorfor. Kunne det ha noe med den dårlige sæden å gjøre, slik at det befruktede egget ikke utviklet seg normalt? Slikt får man ikke svar på, men jeg skal forsikre deg om at man lurer.

13 måneder etter ble jeg gravid igjen, og denne gangen satt det. Men vet du - jeg var kjempebekymret. For de samme tingene som du er - var det en normal sædcelle denne gangen, og hva slags foster blir det av en slik "avviker-celle"? Det er ingen fornuftig grunn til å tenke slik, for det er ingen statistikk som viser at menn med dårlig sædkvalitet avler unormale barn når de først får det til, men man tenker mye rart når man går gravid og vet at sæden var så dårlig at den ikke engang gadd å befrukte egget som lå ved siden av seg.

Ved ICSI får ingen abnorme celler sjansen. Så egentlig kan du tenke på at i stedet for å gjøre noe "kunstig", luker de ut mange "rariteter" som kanskje finnes i den "dårlige" sæden. Det er vanskelig å uttrykke dette uten å virke sleivete, men jeg håper du forstår hva jeg mener. Poenget mitt er at man risikerer litt av hvert ved naturmetoden også, og i hvert fall at man tenker på mye rart når man har en slik diagnose, uansett om man klarer det "selv" eller ikke.

Resultatet vårt ble en helt normal gutt som nå er 3 1/2 år og frisk som en fisk. Men han er en stabeis, slik som sædcellen han er gjort av, må ha vært. Og når han for ørtende gang om dagen forkynner at "dere bestemmer ikke over meg!", sender jeg en tanke til alle legene som dømte oss nord og ned...

Jeg hadde valgt å ta sjansen, for å vite at vi i hvert fall at dere har prøvd alle muligheter. Men selvfølgelig, det er viktig å være motivert. Men å "kreve" av skjebnen, naturen eller hva man skal kalle det, at alt skal ordne seg, er vel ikke mulig. De fleste opplever ting i livet hvor man må akseptere at man ikke har det like enkelt som gjennomsnittet. Med noen av disse tingene finnes det hjelp å få, andre ikke.

[Solen]

Hei Vikinne.

Jeg er ikke så ofte innom her lengere, men jeg har vært her like lenge som deg, husker godt at vi har chattet sammen tidligere. Vi har heller ikke lykkes, foreløpig. Håper og håper. Men jeg fikk påvist cellendring i livmorhalsen og har hatt et tøft år med div prøver og måtte kutte litt vekk. Men er nå friskmeldt og håper å kunne prøve både på naturmetoden igjen og med frossene egg. Etter dette med celleendring er jeg litt redd for forsøk med hormoner tilført, har jo hørt rykter om at det kan ha en sammenheng, og ønsker ikke å oppleve noe sånnt igjen. Det var rett og slett grusomt (særlig da legen nå i etterkant sa at jeg hadde hatt kreft, noe jeg konsekvent nekter å godtta, sier i steden at det "bare" er cellendring...).

Nei det er ikke bare lett Vikinne, jeg håper at både dere og vi lykkes. Så lenge som vi har ventet nå må det vel være vår tur?

Varm klem

Solen

[Gjest athen66]

Jeg syns prøverørsbarn er en hedersbetegnelse, jeg........ Dette er vel stort sett utrolig etterlengtede og i høyeste grad ønskede barn.

Om de er unnfanget i en skål, et rør eller i senga betyr null og niks. Kjærlighetsbarn er de uansett.

Hilsen

"... Dette er vel stort sett utrolig etterlengtede og i høyeste grad ønskede barn."

Det er også barn lagd med naturmetoden...

[atno]

Hei!

Etter å ha prøvd i mange år endte min kone og jeg opp i prøverørskø for ca. 5 år siden. Ca 1 mnd. før vi skulle starte opp ble imidlertid min kone gravid, og vi fikk en velskapt sønn. Min kone er nå igjen gravid etter at vi igjen har prøvd i ca 4 år, og vi har nå en teori for hva som har gjort henne gravid: Ifm. begge svangerskapene har min kone vært syk i forkant, og brukt store mengder hostesaft. Ifølge min svigerinne som tidliger jobbet i et forskermiljø så er ikke dette rart. Hun hadde tidligere hørt om at bruk av hostesaft kunne øke sjansene for graviditet, og at årsaken til dette er at egget ligger beskyttet i en "slimpose". Bruk av slimløsende hostesaft reduserer da motstandskraften i denne slimposen og kan derfor hjelpe til dersom man har problemer med å bli gravid. Aner ikke om dette er tilfelle, men føler at det er litt merkelig at vi begge gangene etter lang tids prøving har lykkes ifm. sykdom. (Min kone er nå 16 uker på vei med nr. 2, og i den perioden hun ble gravid var hun sengeliggende med bronkitt, og vi hadde sex kun 1 gang !!)

Stå på og ikke gi opp!

Atle