Boligmarkedet -er du en gjerdesitter?

[mrxx]

  nick skrev (På 1.11.2002 den 21.03):

For å si det sånn, fra begynnelsen av 90-tallet og frem til nå, så har du feil og de andre rett. Akkurat nå har du rett. Dvs, det avhenger av hvor lenge du har sittet på gjerdet. Det hjelper ikke at prisen har sunket 2% de siste par månedene når den har steget 11% det siste året. Det som er interessant er hva som vil skje fremover. Der er det mye som spiller inn. Når mrxx sier at de som panikksolgte på 80-tallet burde hatt is i magen, så glemmer han at de faktisk ikke hadde noe valg. Enten har du råd, eller så har du ikke. Når renta ryker i været samtidig som prisene synker, når utgiftene langt overskrider inntektene, da har man ikke noe valg. Hvor mange i dag har fullfinansiert? Pluss litt til? Markedet er nervøst. Det har det vært de siste 6-8 månedene. Det må finnes en grense for hvor mange mill folk gidder å betale for 60 kvm i sentrum av Oslo. Uten garasje, uten balkong. Fylliker skrikende i gata. Sprøytenåler og kondomer på hvert gatehjørne.

Oslo er først. Så følger resten etter. Vi får se.

Hvis du leser innlegget mitt litt bedre så sa jeg at det var ingen grunn til å panikk selge hus i slutten av 80-tallet, hvis de ikke MÅTTE.

Jeg vet at flere ville selge for å minske tapet. Tre stykker jeg jobbet med ville selge og jeg spurte hvorfor. Det var ikke renteoppgangen som var årsaken, men at de ville minske ett tap. Jeg spurte hvilket tap? Tapet er ikke der før du realiserer det. Ingen av disse solgte og sitter i dag med store verdier.

Når renten stiger så jævlig som den gjorde den gangen, så er det nesten alltid mulig å ta kontakt med banken for å refinansere og få til en ordning som det kan leves med.

[mrxx]

  Lenny skrev (På 1.11.2002 den 21.46):

Når jeg flyttet til oslo for 5 år siden skulle jeg kjøpe leilighet. Men det var jo kjempeskummelt, for prisene hadde jo steget enormt på få år. Desverre satt jeg på gjerdet i 3 år før jeg fikk ut fingeren og fikk kjøpt. Leiligheten jeg kjøpte hadde doblet seg i verdi på de 3 årene.

Argumentet som brente seg fast i meg da og som gjorde at jeg fikk fingeren ut å kjøpte var nettopp dette: hva venter jeg på???? At prisene skal rase nedover? Gjør de det så hadde det selvsagt vært en grunn.... og hvem har lyst til å kjøpe bolig da? Skjønte det var helt perfekt å etablere seg i boligmarkedet når alt tydet på at prisene steg.

Men marerittet hadde jo vært å kjøpt på topp.

Utelukker ikke at det er mulig at prisene synker igjen. Den prisstigningen som har vært er selvfølgelig helt umulig på sikt. Den er også skummel for om prisene kan stige så veldig så kan de like gjerne synke..

Du sier du vil kjøpe på bunnen:

1: Du klarer ALDRI å vite når bunnen er. Det garanterer jeg.

2: Prisene på boliger går i store bølger over flere tiår. Nå har de steget sammenhengende i 10 år. La oss si de snur nå, skal du vente enda 10 år før du kjøper? Hvor gammel skal du bli før du får deg ditt eget?

Beklager at jeg ikke kan støtte deg i "sittepågjerdet"-synet.. Har vært der selv, og skjønner det var en feilvurdering.

Vent heller på bunnen for en bolig nr 2 som du kan leie ut og ta verdistigningen på. Eller invester i aksjer, kjøp på bunn og selg på topp (men du vil aldri vite når det er bunn eller topp før i etterkant... akkurat som boligmarkedet).

Bra skrevet. Skal enn vente så må det bli i en kun kort periode. Skal enn bo i huset i mange år, så er gjør det ikke all verden om huset skulle bli solgt for f.eks 50.000 lavere noen måneder senere. Over flere år så er verdistigningen så stor at det blir spist opp og mye mer til. Avkastningen over f.eks 10 år er ikke så rent lite. I tillegg så er jo lånet nedbetalt med ett betydelig beløp også som gjør at gapet mellom det du skylder og verdien på huset er meget stort.

[mrxx]

  libra skrev (På 2.11.2002 den 0.52):

Jeg hadde heller ikke egenkapital da jeg kjøpte den første boligen.

Så lenge man sitter på gjerdet øker boligprisene sannsynligvis like mye som man klarer å spare - eller mer...

Helt enig med deg. Husprisene, over tid, stiger mye. I de siste årene har verdistigningen på landsgjennomsnittet vært ca. 7 til 8 prosent. Er prisen på en bolig f.eks 1,5 m.kr. så har altså prisstigningen vært 120.000 på ett år og det er det få som klarer å spare.

[Gjest Nikkaba]

  Lenny skrev (På 1.11.2002 den 21.46):

Når jeg flyttet til oslo for 5 år siden skulle jeg kjøpe leilighet. Men det var jo kjempeskummelt, for prisene hadde jo steget enormt på få år. Desverre satt jeg på gjerdet i 3 år før jeg fikk ut fingeren og fikk kjøpt. Leiligheten jeg kjøpte hadde doblet seg i verdi på de 3 årene.

Argumentet som brente seg fast i meg da og som gjorde at jeg fikk fingeren ut å kjøpte var nettopp dette: hva venter jeg på???? At prisene skal rase nedover? Gjør de det så hadde det selvsagt vært en grunn.... og hvem har lyst til å kjøpe bolig da? Skjønte det var helt perfekt å etablere seg i boligmarkedet når alt tydet på at prisene steg.

Men marerittet hadde jo vært å kjøpt på topp.

Utelukker ikke at det er mulig at prisene synker igjen. Den prisstigningen som har vært er selvfølgelig helt umulig på sikt. Den er også skummel for om prisene kan stige så veldig så kan de like gjerne synke..

Du sier du vil kjøpe på bunnen:

1: Du klarer ALDRI å vite når bunnen er. Det garanterer jeg.

2: Prisene på boliger går i store bølger over flere tiår. Nå har de steget sammenhengende i 10 år. La oss si de snur nå, skal du vente enda 10 år før du kjøper? Hvor gammel skal du bli før du får deg ditt eget?

Beklager at jeg ikke kan støtte deg i "sittepågjerdet"-synet.. Har vært der selv, og skjønner det var en feilvurdering.

Vent heller på bunnen for en bolig nr 2 som du kan leie ut og ta verdistigningen på. Eller invester i aksjer, kjøp på bunn og selg på topp (men du vil aldri vite når det er bunn eller topp før i etterkant... akkurat som boligmarkedet).

"Men marerittet hadde jo vært å kjøpt på topp." sier du.

Og allikevel råder du meg til å kjøpe nå?

Toppen er tydeligvis nådd, nå er prisene på vei ned. Men for hvor lenge, se DET vet jeg selvsagt ikke....

Mulig jeg flytter til Sverige isteden.... Så kan jeg jo pendle til jobben i Norge.

[Gjest Nikkaba]

  asterix skrev (På 2.11.2002 den 8.17):

For at boligprisene skal falle så mye at det utgjør noe særlig gevinst å vente, så må de jo skje noe ganske dramatisk. Økende arbeidsledighet, økt rente, osv som gjør at folk får dårligere råd til å kjøpe og å holde på boliger. Hva gjør deg så sikker på at akkurat dere vil få så mye bedre økonomi til å takle en slik nedgang?

Har dere stor formue som dere kan bruke når det eventuelle "krakket" kommer som gjør boligene billigere?

Vi har valgt å kjøpe billig bolig(billig del av landet) fordi vi ikke vil "bo oss ihjel", men jeg hadde ikke orket fortsette å leie bolig bare for å vente på lavere priser.

"For at boligprisene skal falle så mye at det utgjør noe særlig gevinst å vente, så må de jo skje noe ganske dramatisk. Økende arbeidsledighet, økt rente, osv som gjør at folk får dårligere råd til å kjøpe og å holde på boliger. Hva gjør deg så sikker på at akkurat dere vil få så mye bedre økonomi til å takle en slik nedgang?"

På 80-tallet skjedde følgende: Arbeidsledigheten økte, renta steg, folk måtte selge boligene fordi de ikke taklet lånet lenger, uten jobb og med økte utgifter. Boligprisene raste, for ingen hadde råd til å kjøpe i disse trange tidene....

Vi ser at det samme er i ferd med å skje, om enn kanskje ikke i så sterk grad.

Vi har ingen gjeld, men heller ingen formue, derimot har vi stabile og trygge inntekter, begge to, så vi skal nok klare å skaffe penger som skal til for å kjøpe bloig når prisene når en noenlunde normalt nivå igjen!

Det at boligprisene har rast har hittil skjedd to ganger i min levetid, en gang på 80-tallet, og en gang på 90-tallet, så hvorfor ikke på 2000-tallet??

[Gjest ikke undertegnet]

  mrxx skrev (På 2.11.2002 den 8.37):

Hvis du leser innlegget mitt litt bedre så sa jeg at det var ingen grunn til å panikk selge hus i slutten av 80-tallet, hvis de ikke MÅTTE.

Jeg vet at flere ville selge for å minske tapet. Tre stykker jeg jobbet med ville selge og jeg spurte hvorfor. Det var ikke renteoppgangen som var årsaken, men at de ville minske ett tap. Jeg spurte hvilket tap? Tapet er ikke der før du realiserer det. Ingen av disse solgte og sitter i dag med store verdier.

Når renten stiger så jævlig som den gjorde den gangen, så er det nesten alltid mulig å ta kontakt med banken for å refinansere og få til en ordning som det kan leves med.

Hva med alle de som mistet jobben, satt i gjeld, og hadde store problemer med å takle renteøkningen? De var faktisk tvunget til å selge. En annen faktor, som du her elegant har glemt, er at den svekkede kjøpekraften generelt effektivt var med og bidro til de lave boligprisene, fordi ingen hadde råd til å kjøpe!

[Gjest Nikkaba]

  nick skrev (På 1.11.2002 den 21.03):

For å si det sånn, fra begynnelsen av 90-tallet og frem til nå, så har du feil og de andre rett. Akkurat nå har du rett. Dvs, det avhenger av hvor lenge du har sittet på gjerdet. Det hjelper ikke at prisen har sunket 2% de siste par månedene når den har steget 11% det siste året. Det som er interessant er hva som vil skje fremover. Der er det mye som spiller inn. Når mrxx sier at de som panikksolgte på 80-tallet burde hatt is i magen, så glemmer han at de faktisk ikke hadde noe valg. Enten har du råd, eller så har du ikke. Når renta ryker i været samtidig som prisene synker, når utgiftene langt overskrider inntektene, da har man ikke noe valg. Hvor mange i dag har fullfinansiert? Pluss litt til? Markedet er nervøst. Det har det vært de siste 6-8 månedene. Det må finnes en grense for hvor mange mill folk gidder å betale for 60 kvm i sentrum av Oslo. Uten garasje, uten balkong. Fylliker skrikende i gata. Sprøytenåler og kondomer på hvert gatehjørne.

Oslo er først. Så følger resten etter. Vi får se.

Ditt resonnement bekrefter at det ikke bare er jeg som tenker slik!

*sitter fortsatt på gjerdet*

[mrxx]

  ikke undertegnet skrev (På 2.11.2002 den 10.46):

Hva med alle de som mistet jobben, satt i gjeld, og hadde store problemer med å takle renteøkningen? De var faktisk tvunget til å selge. En annen faktor, som du her elegant har glemt, er at den svekkede kjøpekraften generelt effektivt var med og bidro til de lave boligprisene, fordi ingen hadde råd til å kjøpe!

Nå var det ikke hvorfor noen måtte selge på slutten av 80-tallet vi diskuterte, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du henger deg opp i det.

Men når noe sånt skjer, som det gjorde på 80-tallet, så må en unngå å selge for enhver pris. Uansett om markedverdien synker på huset og om du mister jobben, osv, osv. Da må en forsøke å klamre seg fast, hvis det er mulig.

Situasjonen blir ikke noe bedre om du selger. Hva skjer da? Jo du sitter der med fortsatt noen hundre tusen i gjeld og ikke noe sted å bo. Da er det ut på leiemarkedet og betale leie pluss å nedbetale det du fortsatt skylder på huset.

Dette tilsammen er antagelig minst like mye som om du bodde i det huset du solgte med tap.

Det beste du kan gjøre i en slik situasjon er å ta kontakt med kreditoren og be om hjelp, slik at du kan få ett beløp i måneden du kan leve med til husprisene har gått oppover igjen. Det vil det alltid gjøre etter ett krakk.

Forøvrig så kan ikke ett slikt krakk vi hadde på slutten av 80-tallet hindre deg i å kjøpe ett hus, da blir det aldri noe kjøp.

[mrxx]

  Nikkaba skrev (På 1.11.2002 den 17.29):

Nettop! Vi venter til bunnen er nådd....

Det som er interessant å vite er hvor lenge dere har ventet og hvor lenge der eventuelt venter. Som jeg sier, så er det greit å vente i en relativt kort periode.

Forresten så kan ikke ett krakk eller to hindre dere over lengre tid å kjøpe, da får dere aldri kjøpt.

[Gjest Nikkaba]

  mrxx skrev (På 2.11.2002 den 12.30):

Det som er interessant å vite er hvor lenge dere har ventet og hvor lenge der eventuelt venter. Som jeg sier, så er det greit å vente i en relativt kort periode.

Forresten så kan ikke ett krakk eller to hindre dere over lengre tid å kjøpe, da får dere aldri kjøpt.

Vi har ventet ett år, og venter i to til.

Slik det ser ut nå, virker det som det klokeste for oss.

Så får vi vel se, om vi tar feil eller ikke....

Poenget er at flere og flere er enige med oss.

Og blir det ikke billigere, så flytter vi til Sverige, der prisen på en tilsvarende bolig er 1/5 av prisene her hjemme!