FU Så du det om spøkelsene i Norge Rundt

[Gjest trorlitt]

og tror du det finnes sånt.

[Solsikke]

Nei det fikk jeg ikke med meg. Men jeg tror det finnes mye mellom himmel og jord som ikke kan forklares.

[Gjest Nikkaba]

Nei, så det ikke, men ja, jeg tror. Har nemlig opplevd spøkelser selv....

[Jane]

Nei.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tror ikke veldig sterkt på akkurat spøkelser, men jeg ser ingen grunn til å avvise det heller. Er åpen for det meste av slike 'rare' ting, men har ikke opplevd noe selv.

[Retz]

Nei.

Nei.

[Gjest Rusle]

Så ikke programmet. Håper jeg en dag får møte et spøkelse.

[Gjest Daisy]

Nei, så det ikke, men ja, jeg tror. Har nemlig opplevd spøkelser selv....

Fortell....

[Gjest Nikkaba]

Fortell....

Vel...

*Bø i Telemark*

Jeg, min daværende samboer, vårt vennepar og deres to barn var på ferietur til Bø i Telemark. Vi skulle til Sommerland og kose oss.

Nå var det ikke bare enkelt å finne overnatting, for alle hytter var utleid. Ikke så rart, kanskje, siden vi bestemte oss for å dra midt i fellesferien, og med kun 3 dagers varsel, men til slutt fikk vi tak i en kar som drev en campingplass med hytter. Han hadde _egentlig_ ikke plass, han heller. Han dro lenge på det, men sa så at om vi kunne ta til takke med et eldgammalt hus uten innlagt vann og do, skulle vi få det for 500 kroner totalt. Vi jublet; 500 kroner for 6 personer i tre dager! Utedo spilte ingen rolle, men vi undret oss litt over at mannen hadde dratt slik på det, og ikke fortalt om huset med en gang!

Da vi kom dit, ble vi skikkelig positivt overrasket! Huset lå på en høyde over campingplassen, med panoramautsikt over vannet og skauen under. Det var riktignok et gammelt hus, men veldig koselig, det var fire soverom oppe i 2. etg, og et lite nede, bak kjøkkenet. I stua var det peis. Utedoen var en helt vanlig do, et vannklosett, og på tunet var det en vannpumpe.

Vi lot våre venner disponere hele 2. etage, siden de tross alt var fire stk. Selv tok vi det vi kalte "kammerset" bak kjøkkenet.

Om kvelden, når en av jentene måtte på do, ville hun gjerne ha med seg noen, og siden jeg selv måtte tisse, så meldte jeg meg, og vi gikk ut sammen. Alle satt i stuen og spilte kort, og i peisen brant det lystig i bjerkeved. (ja, vi måtte jo bruke peisen selv om det var sommer, det var kjølige netter.)

Jeg måtte veldig tisse, så jeg fikk gå først. Etterpå stilte jeg meg utenfor mens jeg ventet på jenta, som da var ca. 9 år gammel. I vinduet i 2. etg. hang noen hvite, gjennomsiktige gardiner, og bak disse kunne jeg tydelig se skyggene av lillesøsteren til Lillan, som hun het, hoppende opp og ned i sengen, mens moren redde opp, og ristet dynen. Lillan var ferdig, og jeg pekte mot vinduet og sa; se der, nå rer mamma opp sengen for dere, så nå er det sikkert leggetid, Ja, svarte Lillan, det er jo ganske sent, så vi skal sikkert legge oss.

Da vi kom inn i stuen igjen, bråstanset jeg i døra. For der satt alle sammen i stua, og spilte kort!! Mamma, har du redd opp senga, ropte Lillan, vi så deg! Moren hennes så på meg, med et spørsmålstegn i hele fjeset. Hvordan kom dere ned igjen så fort, sa jeg, dere kan umulig ha løpt så fort ned den bratte trappa? Hva mener du, fikk jeg til svar, vi har sittet her hele tiden, ingen har vært oppe....

Jeg sa ikke mer før ungene hadde lagt seg, ville jo ikke skremme dem.... Men det ble ikke så mye søvn på meg den natten....

Jeg ble litt ertet av de andre etter at barna hadde lagt seg, men min samboer trodde på meg. Før vi skulle dra, snakket vi med eieren om huset, som motvillig fortalte at huset hadde blitt flyttet fra sitt opprinnelige sted, og mer ville han ikke ut med.

Et par år senere spurte jeg Lillan om hendelsen, og hun kunne huske klart og tydelig, at vi så en liten jente hoppe i sengen mens en kvinneskikkelse redde opp....

*Oldemor*

Et par uker etter at min kjære, elskede oldemor var gått bort, var jeg på besøk hos min Farmor, der Oldemor også hadde bodd. Jeg var ikke gammel, kanskje 10-12 år. Jeg hadde en venninde litt lenger oppe i gata, og hver gang jeg skulle dit, pleide jeg å snu meg til vinduet der Oldemor lå i sengen sin, og hun vinket til meg.

Også denne gangen snudde jeg meg, slik jeg alltid hadde gjort, og vinket til Oldemor. Hun vinket tilbake, slik hun alltid hadde gjort, og da jeg snudde meg for å gå videre, gikk det opp for meg at hun ikke var blandt oss mer! Jeg stivnet til, og turte ikke snu meg igjen. Men jeg slo fra meg episoden med at det sikkert var min Farmor som hadde vinket.

Da jeg kom tilbake, sa jeg at det var koselig at Farmor hadde vinket, for det brukte oldemor å gjøre også. Farmor svarte at hun ikke hadde vinket, hun hadde ikke vært på oldemors rom i det hele tatt.....

Dette er bare to av de tingene jeg har opplevd, og med bakgrunn i egne opplevelser, er jeg ikke i tvil om at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan forklare, langt mindre forstå.

Noen liker å erte meg for dette, da holder jeg heller munn og lar de tro hva de vil. For jeg vet iallefall hva jeg har sett...

[Gjest Daisy]

Vel...

*Bø i Telemark*

Jeg, min daværende samboer, vårt vennepar og deres to barn var på ferietur til Bø i Telemark. Vi skulle til Sommerland og kose oss.

Nå var det ikke bare enkelt å finne overnatting, for alle hytter var utleid. Ikke så rart, kanskje, siden vi bestemte oss for å dra midt i fellesferien, og med kun 3 dagers varsel, men til slutt fikk vi tak i en kar som drev en campingplass med hytter. Han hadde _egentlig_ ikke plass, han heller. Han dro lenge på det, men sa så at om vi kunne ta til takke med et eldgammalt hus uten innlagt vann og do, skulle vi få det for 500 kroner totalt. Vi jublet; 500 kroner for 6 personer i tre dager! Utedo spilte ingen rolle, men vi undret oss litt over at mannen hadde dratt slik på det, og ikke fortalt om huset med en gang!

Da vi kom dit, ble vi skikkelig positivt overrasket! Huset lå på en høyde over campingplassen, med panoramautsikt over vannet og skauen under. Det var riktignok et gammelt hus, men veldig koselig, det var fire soverom oppe i 2. etg, og et lite nede, bak kjøkkenet. I stua var det peis. Utedoen var en helt vanlig do, et vannklosett, og på tunet var det en vannpumpe.

Vi lot våre venner disponere hele 2. etage, siden de tross alt var fire stk. Selv tok vi det vi kalte "kammerset" bak kjøkkenet.

Om kvelden, når en av jentene måtte på do, ville hun gjerne ha med seg noen, og siden jeg selv måtte tisse, så meldte jeg meg, og vi gikk ut sammen. Alle satt i stuen og spilte kort, og i peisen brant det lystig i bjerkeved. (ja, vi måtte jo bruke peisen selv om det var sommer, det var kjølige netter.)

Jeg måtte veldig tisse, så jeg fikk gå først. Etterpå stilte jeg meg utenfor mens jeg ventet på jenta, som da var ca. 9 år gammel. I vinduet i 2. etg. hang noen hvite, gjennomsiktige gardiner, og bak disse kunne jeg tydelig se skyggene av lillesøsteren til Lillan, som hun het, hoppende opp og ned i sengen, mens moren redde opp, og ristet dynen. Lillan var ferdig, og jeg pekte mot vinduet og sa; se der, nå rer mamma opp sengen for dere, så nå er det sikkert leggetid, Ja, svarte Lillan, det er jo ganske sent, så vi skal sikkert legge oss.

Da vi kom inn i stuen igjen, bråstanset jeg i døra. For der satt alle sammen i stua, og spilte kort!! Mamma, har du redd opp senga, ropte Lillan, vi så deg! Moren hennes så på meg, med et spørsmålstegn i hele fjeset. Hvordan kom dere ned igjen så fort, sa jeg, dere kan umulig ha løpt så fort ned den bratte trappa? Hva mener du, fikk jeg til svar, vi har sittet her hele tiden, ingen har vært oppe....

Jeg sa ikke mer før ungene hadde lagt seg, ville jo ikke skremme dem.... Men det ble ikke så mye søvn på meg den natten....

Jeg ble litt ertet av de andre etter at barna hadde lagt seg, men min samboer trodde på meg. Før vi skulle dra, snakket vi med eieren om huset, som motvillig fortalte at huset hadde blitt flyttet fra sitt opprinnelige sted, og mer ville han ikke ut med.

Et par år senere spurte jeg Lillan om hendelsen, og hun kunne huske klart og tydelig, at vi så en liten jente hoppe i sengen mens en kvinneskikkelse redde opp....

*Oldemor*

Et par uker etter at min kjære, elskede oldemor var gått bort, var jeg på besøk hos min Farmor, der Oldemor også hadde bodd. Jeg var ikke gammel, kanskje 10-12 år. Jeg hadde en venninde litt lenger oppe i gata, og hver gang jeg skulle dit, pleide jeg å snu meg til vinduet der Oldemor lå i sengen sin, og hun vinket til meg.

Også denne gangen snudde jeg meg, slik jeg alltid hadde gjort, og vinket til Oldemor. Hun vinket tilbake, slik hun alltid hadde gjort, og da jeg snudde meg for å gå videre, gikk det opp for meg at hun ikke var blandt oss mer! Jeg stivnet til, og turte ikke snu meg igjen. Men jeg slo fra meg episoden med at det sikkert var min Farmor som hadde vinket.

Da jeg kom tilbake, sa jeg at det var koselig at Farmor hadde vinket, for det brukte oldemor å gjøre også. Farmor svarte at hun ikke hadde vinket, hun hadde ikke vært på oldemors rom i det hele tatt.....

Dette er bare to av de tingene jeg har opplevd, og med bakgrunn i egne opplevelser, er jeg ikke i tvil om at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan forklare, langt mindre forstå.

Noen liker å erte meg for dette, da holder jeg heller munn og lar de tro hva de vil. For jeg vet iallefall hva jeg har sett...

Jeg tror deg, og *grøss*. Ekkelt, men litt spennende. Jeg ville ikke oppsøkt det, men spennende å høre om ;0)