Gjest mbbmmbbm Skrevet 2. november 2002 Del Skrevet 2. november 2002 jeg hadde bestemt meg for at ting skulle bli anderledes på vidergående. på barneskolen var jeg kjempe sjenert. på ungdomsskolen ble det gradvis bedre, i 10 klasse tenkte jeg med meg selv at jeg hadde middels selvtillit. men likevel, ganske sjenert. blandt de gamle vennene mine er jeg stort sett meg selv. men i sitasjone der det er mange folk tilstede er jeg ganske rolig og sjenert av meg. jeg har egentlig ingen grunn til å være sånn.viss jeg hadde vært mer livlig,mer selvsikker,mer intiativrik og ikke brydd meg så mye om hva andre syntes,hadde nok jeg væert blandt de mest populære tror jeg...jeg har utseende med meg, vet at mange gutter liker meg,selv om det ikke merkes så mye lenger pga.jeg har type. jeg har ingen grunn til å gå å gjemme meg inni ett skall på denne måten,så hvorfor er jeg sånn da? nå har det gått en stund siden vi begynnte på vidergående,2-3 mndr..og jeg føler jeg har blitt satt i en bås på en måte. nå vet folk at jeg ikke er den som tar ordet i klassen, som tar lettest kontakt med folk,som ler høyest eller kommer med kommentarer...jeg har noen venner i klassen jeg henger mest med,men vet ikke helt om jeg passer inn hos dem. det er ikke meg de går først bort til, og jeg har lett for å føle at folk snakker bak ryggen min eller prøver å skyve meg bort. det skal ikke my til før jeg føler meg utenfor. de har sagt rett ut til meg at de synes jeg er rolig...har på følelsen av at jeg blir sett på som kjedelig. ingen av dem vet hvordan jeg egentlig er. kt mye på dette i det siste, det plager meg sånn!føler ikke jeg passer inn noen plass, går bare rundt og er usikker hele tiden. tenker alltid over hva jeg sier,hvordan jeg ser ut,hva jeg skal gjøre i den og den situajsonen...det skumle er at jeg faktikt har tenkt over hvor mye lettere det hadde vært om jeg bare forsvant fra alt.men jeg vil ikke ta livet av meg.kommer ikke til å gjøre det,men...tanken er der. en annen ting er at jeg har havnet i en klasse der de fleste er folk som sakker med alle, er utadvendte,morsomme,smilende og..ja egentlig noen kjempe kul mennesker. skulle bare ønsker jeg passet inn hos dem,greide å oppføre meg på samme måte...for jeg er egentlig en litt sånnperson selv, sprudlende,smilende...hjemme går jeg rundt og synger og ler men jeg blir så forandret,så usikker når jeg kommer på skolen. dessuten får alle i klassen så gode karakterer, og på ungd. skolen var jeg en av de beste...nå er jeg en av de dårligste.jeg føler meg ikke komfortabel med å gjøre ting forran klassen,kjenner jeg blir varm og rød i ansiktet og at alle tenker"huff stakkar henne nå rødmer hun også..." er det noen som har tatt seg tid til å lese dette innlegget og har noe som helst å komme med? noen råd? klarer ikke snakke om dette med noen,redd for å ikke bli tatt på alvor..også er det ett veldig sårbart tema, og jeg har ingen venner som jeg pleier å snakke om personlige ting med. kjæresten min har helt motsatt personlighet som meg så det går ikke å ta det opp med ham.. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/79968-enda-mer-usikker-p%C3%A5-meg-selv-n%C3%A5-en-f%C3%B8r/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Carlina Skrevet 2. november 2002 Del Skrevet 2. november 2002 Da har du jaffal truffet feil kjæreste....banna bein..kjærester SKAL man kunne dele tankene sine med!! =o) (leste nok bare slutten av innlegget) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/79968-enda-mer-usikker-p%C3%A5-meg-selv-n%C3%A5-en-f%C3%B8r/#findComment-418377 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Line Skrevet 2. november 2002 Del Skrevet 2. november 2002 For det første, så burde du absolutt prøve å prate med kjæresten din om dette... kjærester skal kunne prate med hverandre om alt, og støtte hverandre der det trengs... For det andre, jeg kjenner meg igjen så til de grader! Det var akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv... Jeg var også blant de beste i ungdomsskolen, hadde bare en G (matematikk, som jeg aldri har skjønt noe av), resten av karakterene var M og S. Det er vel tallkarakterer nå, såvidt jeg har fått med meg. I starten var det ok å gå på vgs, hele det første året, egentlig, bortsett fra at det var veldig tungt da han jeg var sammen med gjorde det slutt. Heldigvis hadde jeg bestekameraten min der i samme klasse som meg, og det var kjempegodt! Men - han flytta til USA andre året, og fra da av fikk jeg de samme "følelsene" som du har nå. Jeg kom meg gjennom skolen, og det var sånn "ok" bare å gå der. Siden det var den skolen som lå nærmest hjemmet mitt, var det mest naturlig for meg å gå der. Ellers måtte jeg dratt inn til Trondheim, og den bussingen hver dag orket jeg ikke tanken på. Angrer faktisk veldig på det i dag... hadde jeg byttet skole, ville jeg fått et helt annet miljø rundt meg. Hold ut i i noen måneder til du, og se om det ikke går seg til og blir bedre etter hvert. Sitter du fortsatt med denne følelsen når mars er ferdig, bør du søke på en annen skole innen søknadsfristen går ut... Og du - be om å få prate med rådgiveren! Han eller hun er der for å prate med elevene om slike ting, og det er absolutt verdt det! Kanskje får du noen gode råd med deg som blir verdifulle for deg også. Håper det ordner seg for deg..! Klem fra 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/79968-enda-mer-usikker-p%C3%A5-meg-selv-n%C3%A5-en-f%C3%B8r/#findComment-418475 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Melony Skrevet 2. november 2002 Del Skrevet 2. november 2002 Enig med Line i at det å bytte skole ville vært en god ide! Da starter du med blanke ark, kommer i et mijø hvor du kan finne nye venner (siden de på skolen din ikke var så like deg selv) og du vil kanskje komme i en klasse med et lavere faglig nivå enn det er i klassen din nå. Har du mange venner utenom skolen? Du kan jo prøve å konsentrere deg om disse (+typen) og tenke at du går på skolen først og fremst for å lære. Eller så kan du jo prøve å forandre deg(fra den du er når du er på skolen) og vise dem i klassen at du er "villere" enn det du ser ut til. Bli med på noen fester, og "ta litt av" sammen med dem! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/79968-enda-mer-usikker-p%C3%A5-meg-selv-n%C3%A5-en-f%C3%B8r/#findComment-418598 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lenny Skrevet 3. november 2002 Del Skrevet 3. november 2002 Å RISIKERE. Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert. Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg. Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt. Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen. Å leve er å risikere å dø. Å håpe er å risikere fortvilelse. Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere. Den personen som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingen ting, er ingenting. Han kan kanskje unngå lidelse å sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske - leve. Lenket til sine holdninger er han er slave, han har forspilt friheten. Bare en person som risikerer er fri.... -Hugo Prather. Noen har vanskligere for å risikere enn andre. Har du for høye krav til deg selv og er redd for å ikke være bra nok? Er du redd for at andre skal se hvor dum du er? Du må jobbe med å ikke stille så høye krav til deg selv. Slippe deg løs og gi blaffen i hva de andre tenker. Det er lett å si, og når jeg leser innlegget ditt så skjønner jeg at du skjønner dette selv også. Men det er knalltøfft å forandre seg selv slik. Du er ung og mulig du klarer det fint ved egen hjelp, ved å skifte skole og "starte på nytt" f.eks som var foreslått. Men vær forsiktig med hele tiden å skifte miljø om det ikke blir bedre. Da tror jeg du har sosial fobi. Da anbefaler jeg deg å snakke med en lege. Sjenanse (eller sosial fobi om det er et handicap for deg) skyldes gjerne at man har en for sterk selvkritikk, eller stiller for høye krav til seg selv som jeg nevnte. PS: du er ikke dum som jeg nevnte! ..men tror du skjønte poenget. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/79968-enda-mer-usikker-p%C3%A5-meg-selv-n%C3%A5-en-f%C3%B8r/#findComment-419387 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Juana Skrevet 3. november 2002 Del Skrevet 3. november 2002 Du kan lese en bok som heter "Hvordan Vinne Venner" av Dale Carnegie. Denne boken hjalp meg, og jeg kan ikke få anbefalt den ofte nok. Den er lett og lese, og hjalp meg til å få en bedre forståelse for meg selv, og mitt forhold til andre mennesker. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/79968-enda-mer-usikker-p%C3%A5-meg-selv-n%C3%A5-en-f%C3%B8r/#findComment-419423 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.