HJelp!

[Gjest rakel]

Hei,jeg sliter med et problem som sikkert kan virke bagatellmessig,men begynner å bli en virkelig hemmende plage for meg.

Vet ikke hvordan jeg skal få forklart dette og har aldri lest eller hørt om dette før(er psykologi student),men okey,nå prver jeg.

Da jeg gikk i 3.klasse på barne skolen begynnte jeg å bli veldig irritabel og spesielt da isammenheng med at andre mennesker spiste mat.Jeg syns lyden av at andre spiser er helt forferdelig.Jeg husker at jeg tilslutt gruet meg til lunsjen og ble helt over fokusert på dette.Dette har altså ikke gitt seg og nå er det plagsomt til den grad at jeg kan grue meg til å ta bussen fordi noen kan sitte å tygge tyggegummi o.l.Jeg har også plagd vettet av familien min oppgjennom oppveksten og nå videreført det på min samboer.Jeg blir altså helt fokusert og hører bare lyden,har tilogmed bedt ukjente mennesker om å vennligst tygge med munnen igjen.Hva er dette for noe?Det er jo helt sprøtt!Allerede nå gruer jeg meg til julaften fordi svigerfar har en forferdelig måte å spise på for ikke snakke om etterpå når han rensker tennene med tannpirker.Jeg kjenner virkelig hat under disse situasjonene og tenker hele tiden på at jeg bare må skjerpe meg.Da jeg delte rom med min besteveninne irriterte jeg meg over at hun lagde lyder mens hun røykte,det samme gjør jeg med min samboer i dag,stakkars,hver gang han putter noe i munnen blir jeg nesten sur,kjemper i mot å ikke si noe,men klarer det sjeldent.Hva er dette og hvordan bli kvitt det?

[bIackrose]

He-he... mener ikke å flire av deg. Det er bare det at jeg har opplevd noe av det samme selv. Ikke så ekstremt som deg, men noe var det.

Han jeg er sammen med nå..når jeg møtte han, slet jeg. Jeg takla ikke måten han spiste på!

Stakkars mann ble jo redd for å ta en bit av brødskiva si!

Jeg vet ikke hva det var.. men jeg kjente irritasjonen komme med engang, nesten!

Av og til kom jeg med en eller annen kommentar, men det måtte jeg bare slutte med. Men jeg ble fremdeles irritert.

Han kan huske at jeg gnidde fingrene på panna, så mye slet jeg med å ikke si noe!

Det gikk nå heldivis over av seg selv. Kan ikke huske når.

Men jeg følte meg skikkeli JÆVLI mot han når dette pågikk.

En annen ting er at det var mest når han spiste brød. Ikke så mye middag. Har ikke anelse hvorfor!

Det du har er vel en slags form for tvangstanke/fobi mot dette.Det er jo kjent at det kan være irriterende å høre andre "smatte" osv. Jeg tipper du har en forsterket "avsky" for dette. Finnes sikkert hjelp å få. Siden dette er så plagsomt for deg, og de rundt deg, syns jeg du burde kontakte lege og få hjelp.

Det er ihvertfall ingenting å tape på det!

Lykke til.. :-) (smiler enda..)

[tsofia]

Kjenner meg igjen ja. Enkelte lyder blir altfor høye og irriterende. Spesielt når jeg er trøtt, sulten eller har glemt å ta trilafon på en stund. Derfor er jeg sjelden på kafe på lørdager f.eks. Nettop fordi mange lyder alt for irriterende og faktisk også skremmende.

[Gjest rakel]

He-he... mener ikke å flire av deg. Det er bare det at jeg har opplevd noe av det samme selv. Ikke så ekstremt som deg, men noe var det.

Han jeg er sammen med nå..når jeg møtte han, slet jeg. Jeg takla ikke måten han spiste på!

Stakkars mann ble jo redd for å ta en bit av brødskiva si!

Jeg vet ikke hva det var.. men jeg kjente irritasjonen komme med engang, nesten!

Av og til kom jeg med en eller annen kommentar, men det måtte jeg bare slutte med. Men jeg ble fremdeles irritert.

Han kan huske at jeg gnidde fingrene på panna, så mye slet jeg med å ikke si noe!

Det gikk nå heldivis over av seg selv. Kan ikke huske når.

Men jeg følte meg skikkeli JÆVLI mot han når dette pågikk.

En annen ting er at det var mest når han spiste brød. Ikke så mye middag. Har ikke anelse hvorfor!

Det du har er vel en slags form for tvangstanke/fobi mot dette.Det er jo kjent at det kan være irriterende å høre andre "smatte" osv. Jeg tipper du har en forsterket "avsky" for dette. Finnes sikkert hjelp å få. Siden dette er så plagsomt for deg, og de rundt deg, syns jeg du burde kontakte lege og få hjelp.

Det er ihvertfall ingenting å tape på det!

Lykke til.. :-) (smiler enda..)

Skjønner godt at du flirer av dette,gjør det selv i blandt,Merkelige greier dette,men det kan godt tenkes at det er en form for tvangstanker.Takk for svaret Blackrose.

[Gjest antismatter'n]

Tror ikke det er så uvanlig å være litt oversensitiv mot slike 'spiselyder'.

Har en venninne som ikke kan være i samme rom som mannen hvis han spiser eple eller gulrot eller andre slike harde ting. Hun blir bare så irritert. Men det gjelder for det meste han, ikke andre mennesker.

Selv så hadde jeg en periode i oppveksten hvor jeg ikke orket sitte ved middagsbordet sammen med faren min pga måten han spiste på. Jeg ble så irritert at det var bere for alle at jeg satt et annet sted.

Nå har jeg det samme med min egen mann. Han er SÅ irriterende når han spiser, at jeg rett og slett må gjøre meg et ærend på toalettet hvis jeg blir for irritert, ellers så sier jeg noe som gjør at stemningen blir heller dårlig.

Jeg også har tenkt på hvorfor ialledager jeg er så irritert på slike spiselyder. Og så har jeg registrert at det helst er når det gjelder 'nære' personer. Men det er vel kanskje fordi andres ''smatting' bare er et forbigående fenomen i min hverdag, mens gubbens smatting har jeg hver dag.

Men det går nok an å jobbe med det. Det er vondt å være så irritert på slike ting. Helt enig med deg i det!

[Gjest Frøya-23]

Kjenner meg SÅ igjen! Jeg har hatt det sånn hele livet, og blir snart gal.. Jeg må sove alene (da jeg var liten måtte jeg sove ute i bilen på ferier), og helst spise alene. Og det er skremmende hvor stort "hat" jeg føler for folk bare pga lyder. Også meg selv.. må sove på en spesiell måte, slik at jeg ikke hører mine egne pustelyder..

Det jeg lurer på er: har du funnet ut noe?! Noe som hjelper? Jeg vet ikke helt hvor jeg skal lete etter hjelp/informasjon, siden det virker som om det ikke er noen som har peiling..