En menneskerettighet å kunne få barn

[Gjest håpfull]

jeg forstår veldig godt hvordan du har det kjære ikke undertegnet. men noe jeg ikke skjønner er endel av de "merkelige" innleggene nedenfor.

Tror ikke alle som har svart her er fubere!

Vi som er fubere går igjennomHVA SOM HELST etter mange år som barnløse - så hva faan er det dere tenker på.

må si jeg koker litt innvendig akkurat nå.....

Lykke til ikke undertegnet! jeg hadde ikke trodd jeg skulle lykkes å få to blå, men det har jeg gjort - så det er virkelig håp for deg også.

Enkelte som har skrevet nedenfor vil jeg virkelig anbefale å vente noen år før barna kommer!!

[Tinarina]

Jeg forstår deg så inderlig godt! Og ja, jeg tror det er slikt en "må regne med" av psykiske reaksjoner ved det å være ufrivillig barnløs... Dessverre så ser det ut til at du møtte motstand av dine søstre her på forumet, noe jeg ikke forstår at de kan mene... Men om det er til trøst for deg, har jeg det mye akkurat likt - kjente meg igjen av mye du skrev. Skal tenke ekstra på deg, jeg - tror du trenger mange varme tanker nå...

Klemmer fra

[Tinarina]

Er dere så følelsesløse og empatiløse at dere klarer å slenge fra dere slikt? Da ser jeg helst at dere holder dere UNNA dette forumet! Jenta trenger støtte og forståelse, skjønner dere vel!?

Nå raser jeg innvendig - for dette provoserte meg skikkelig!

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg vil bare takke alle som hadde støttende svar å gi meg.Jeg trengte noen trøstende ord. jeg har ikke vært så mye på dette forumet og hadde ikke særlig lyst å fortsette etter noen av svarene jeg fikk.Men etterhvert poppet det inn noen gode ord som varmet meg.

Takk

Og for dere andre så er jeg klar over at dere ville bare få meg til å se det fra en annen side.Men ak urat nå er det vanskelig å se at livet kan ha noen mening uten barn.Jeg vet jo at det ikke er tilfelle og at barn kan føre mye problemer med seg.....

uansett så ville jeg ha ofret alt for å kunne få barn.

Forstå det dem som vil.....

[Gjest Øyen]

Er dere så følelsesløse og empatiløse at dere klarer å slenge fra dere slikt? Da ser jeg helst at dere holder dere UNNA dette forumet! Jenta trenger støtte og forståelse, skjønner dere vel!?

Nå raser jeg innvendig - for dette provoserte meg skikkelig!

"Dette forum er for de som er opptatt av emnet, enten de selv er rammet eller ikke. Kanskje vi kan hjelpe hverandre, både med praktiske tips og råd, ulike behandlingsmåter og måter å få barn på, og sist men ikke minst om hvordan man skal lære seg å leve med barnløsheten hvis man ikke lykkes."

Sakset fra innledningen

[bobla1365380358]

Jeg vil bare takke alle som hadde støttende svar å gi meg.Jeg trengte noen trøstende ord. jeg har ikke vært så mye på dette forumet og hadde ikke særlig lyst å fortsette etter noen av svarene jeg fikk.Men etterhvert poppet det inn noen gode ord som varmet meg.

Takk

Og for dere andre så er jeg klar over at dere ville bare få meg til å se det fra en annen side.Men ak urat nå er det vanskelig å se at livet kan ha noen mening uten barn.Jeg vet jo at det ikke er tilfelle og at barn kan føre mye problemer med seg.....

uansett så ville jeg ha ofret alt for å kunne få barn.

Forstå det dem som vil.....

hei"ikke undertegnet"

jeg ...som en del andre her blir skikkelig frustrert over hva en del av svarene du har fått //c;

skjønner VELDIG godt hvordan du har det nå, og vet at det er et helv.. å vente til det skjer noe. i mellomtiden går man å lengter etter egne barn og ser på alle store mager og barnevogner.

et lite tips: ikke tro på ALT de andre sier om hvor ille et svangerskap er , det kan være ille, men for oss som har brukt lang tid på å bli gravide/få barn er hver eneste plage en bekreftelse på at vi faktisk har et barn i magen..ergo er det positivt uansett hvor mye vi klager når det står på (c;

ønsker deg lykke til med forsøk i fremtiden, du Skal bli gravid du også

klem fra

[Nord-Trønder]

"Dette forum er for de som er opptatt av emnet, enten de selv er rammet eller ikke. Kanskje vi kan hjelpe hverandre, både med praktiske tips og råd, ulike behandlingsmåter og måter å få barn på, og sist men ikke minst om hvordan man skal lære seg å leve med barnløsheten hvis man ikke lykkes."

Sakset fra innledningen

Å være opptatt av et emne betyr vel også som regel at man har kunnskap om emnet, og empati for de som er rammet av emnet.

Her har vi vel lest noen innlegg basert på fullstendig kunnskapsløshet, null innsikt!

[biabia]

Kjære deg!

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver og jeg har det sånn fortsatt er på rugedag 5 i mitt første førsøk. Leste dette mens jeg var på jobb i dag og kjente at jeg fikk tårer i øynene.

Vell hjemme når jeg fikk se alle disse fæle svarene ble jeg sint og lei meg inne i meg. Jeg har fått mye støtte her inne bare med å se at det er flere som sliter med de samme følelsene og tankene som meg. Føler meg ikke så alene lenger nå som jeg har alle her inne. Så jeg håper at du tør og komme med tanker og spørsmål en annen gang også.

Vil ønske deg lykke til.

Trøsteklem fra

[Gjest Lykkelig IVF-mor til to]

"Dine barn er ikke dine, de er sønner og døtre av livet" (Khalil Gibran)

Har du foressten tenkt på at barnet vil vokse opp, og bli en tenåring som antagelig hater deg over alt på jord?

Beklager at du har hatt en så traurig oppvekst!

[Gjest ikke undertegnet]

Kjære deg!

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver og jeg har det sånn fortsatt er på rugedag 5 i mitt første førsøk. Leste dette mens jeg var på jobb i dag og kjente at jeg fikk tårer i øynene.

Vell hjemme når jeg fikk se alle disse fæle svarene ble jeg sint og lei meg inne i meg. Jeg har fått mye støtte her inne bare med å se at det er flere som sliter med de samme følelsene og tankene som meg. Føler meg ikke så alene lenger nå som jeg har alle her inne. Så jeg håper at du tør og komme med tanker og spørsmål en annen gang også.

Vil ønske deg lykke til.

Trøsteklem fra

Må bare få takke ale her inne for oppmuntringer og godord.

Jeg er litt mer opptimistisk i kveld. Jeg lot t.o.m være å kjøpe graviditetstest i dag selv om alle "tegnene" er der.(vet jo at jeg ikke er gravid), men nå slipper jeg ihvertfall å bli mer skuffet.

Har fått beskjed om at jeg kanskje får komme til , til IVF i mars. Så kanskje er jeg gravid til neste jul......

er vel lov å håpe

God kveld alle sammen og lykke til til dere andre som prøver

[April]

Jeg forstår deg så inderlig godt! Og ja, jeg tror det er slikt en "må regne med" av psykiske reaksjoner ved det å være ufrivillig barnløs... Dessverre så ser det ut til at du møtte motstand av dine søstre her på forumet, noe jeg ikke forstår at de kan mene... Men om det er til trøst for deg, har jeg det mye akkurat likt - kjente meg igjen av mye du skrev. Skal tenke ekstra på deg, jeg - tror du trenger mange varme tanker nå...

Klemmer fra

Medsøstre på forumet vet hva forumet er til for, gi hverandre støtte og oppmuntring i en vanskelig tid. Jeg har selv vanket på forumet i fire år, men må si jeg kjenner ikke til at de som har svart "ikke undertegnet" med de underligste svar har vært noen gjengangere her.

Derfor velger jeg å la være å svare Iznogood også som har kommentert mitt innlegg under her.

[leenie]

Beklager at du har hatt en så traurig oppvekst!

At det var?

[agape]

Kjære deg

For det første - en del av de svarene du har fått nedenfor her, er skrevet av folk som vanligvis ikke er på dette forumet, og som antagelig ikke har noen forutsetning for å forstå deg og dine problemer. Innlegg med overskrifter som ditt har desverre en tendens til å tiltrekke seg kranglefanter og provokatører - vi får bare prøve å skille snørr og bart, og heve oss over usaklighetene.

For det andre - jeg skjønner at du har det forferdelig vanskelig akkurat nå. Og jeg kjenner meg så uendelig godt igjen. Følelsen av å være den eneste som ikke klarer å bli gravid, er grusom og fortærende, og en kan bli så bånn ulykkelig av det, at livet faktisk føles meningsløst. Jeg har vært der selv, så jeg vet hva du snakker om. Bare det å se fremmede mennesker med mager og vogner, for ikke å snakke om venninner og slektinger som blir gravide omtrent uten å prøve. En stund kunne jeg ikke en gang se på TV, fordi det hele tiden var babyer og småbarn på skjermen, og jeg kunne ikke se det uten å gråte.

Og jeg har, som deg, gått rundt og nilyttet til kroppen min, følt meg småkvalm, kjent murring, hatt alle mulige og umulige symptomer, og brukt en formue på graviditetstester. Bare for å bli skuffet; hver eneste gang. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg tror at når du ønsker noe sterkt nok, begynner du nesten å tro på det. Alternativet er for vondt - hver gang.

Jeg vet ikke om det er noen trøst for deg, men veldig mange som har opplevd det du opplever, er foreldre i dag. Vi begynte å prøve i 93, kom til utredning i 97, og hadde vårt første ivf-forsøk i 99. Ett forsøk var nok; datteren vår ble født sommeren etter! Og nå er jeg 20 uker gravid med nr 2, som til alles store forbauselse er laget uten medisinsk hjelp! Hadde noen fortalt meg dette høsten -98, da vi hadde fått "dommen" og var satt på liste for ivf, ville jeg ikke trodd det var mulig. Men det var mulig for oss, og det er det for deg også!

Det er veldig å lett å tenke at det er noe helt spesielt galt med deg. Jeg tror de fleste av oss har opplevd det. Men det er ikke noe spesielt galt med deg, tvert i mot er du (dessverre) ganske vanlig. 1 av 6 par opplever det du opplever nå, i større eller mindre grad. Og - for veldig mange går det faktisk bra til slutt!!! Likevel, det er lett å føle at på tross av andres solskinnshistorier, så har du ingen garanti for at du skal være heldig. Sånn tenkte jeg, og sånn tror jeg mange tenker. Kanskje du kan prøve å snu problemet på hodet, og si til deg selv at nå skal du inn til IVF - og nå er sjansene for at du skal bli gravid langt over 50 %?

Det er mange, mange eksempler på at det går bra til slutt. Noen må vente lenger enn andre, men veldig mange av oss har lykkes, og vil lykkes med å få oppfylt vårt høyeste ønske; å få bli foreldre til et barn.

Jeg håper det går bra med deg, og at du finner den styrken du trenger i tiden fremover. Lykke til!!

Stor klem fra

[Gjest ikke underskrevet]

Hei April. Hva mener du med at :"det er en menneskerett å bli tatt på alvor med disse problemene. "?

Dårlig i norsk?

[Gjest ikke underskrevet]

Hva er det jeg har gjort som er så gale at jeg ikke skal få gleden av å bli gravid?

Hvorfor finner du stor glede i å gå gravid? Den ene venninda mi hadde svangerskapsforgiftning, den andre hadde bekkenløsning, -i mange måneder etter fødsel, den tredje venninda mi fikk en 'bit til overs' da jordmoren sydde henne sammen etter fødselen, den fjerde venninda mi måtte ta keisersnitt og narkosen fungerte ikke før hun besvimte da legene hadde skåret i henne, søstera mi fikk et dødfødt barn pga at legene ikke ville sette i gang fødselen i tide, svigerinna mi fikk et barn med arvelig blodsykdom... Skjønner ikke helt hvorfor det er så 'stort' å gå gravid jeg da..

Du har ikke barn du da, eller?

Har selv to barn og har hatt to vanskelige svangerskap og fødsler, men ingenting kan likevel måle seg med det å gå gravid.

Man skal være forsiktig med å prøve "forstå" før man har trått i andre sine sko...

[yogi]

Hei April. Hva mener du med at :"det er en menneskerett å bli tatt på alvor med disse problemene. "?

Sier ikke det egentlig seg selv hva hun mener? Det burde ikke være så vanskelig å forstå at å bli tatt på alvor når en har problemer med å få barn, burde være en selvfølge?

Mvh

[Gjest Iznogood]

Sier ikke det egentlig seg selv hva hun mener? Det burde ikke være så vanskelig å forstå at å bli tatt på alvor når en har problemer med å få barn, burde være en selvfølge?

Mvh

Sier ikke det egentlig seg selv hva hun mener? Det burde ikke være så vanskelig å forstå at å bli tatt på alvor når en har problemer med å få barn, burde være en selvfølge?

Det sier ikke seg selv for min del. Hva ligger det i å 'ta på alvor'? Det er da ingen som gjør narr av henne. ??

[leenie]

Sier ikke det egentlig seg selv hva hun mener? Det burde ikke være så vanskelig å forstå at å bli tatt på alvor når en har problemer med å få barn, burde være en selvfølge?

Mvh

Å bli tatt på alvor er ikke synonymt med "være enig med". Det er ingen som ikke har tatt henne på alvor her, men mange som har uttrykt at de tenker annerledes. Skriver man et innlegg på DOL, må man jo ta med i betraktningen at mennesker med ulike synspunkt vil lese, og gjerne besvare innlegget.

[yogi]

Sier ikke det egentlig seg selv hva hun mener? Det burde ikke være så vanskelig å forstå at å bli tatt på alvor når en har problemer med å få barn, burde være en selvfølge?

Det sier ikke seg selv for min del. Hva ligger det i å 'ta på alvor'? Det er da ingen som gjør narr av henne. ??

????????????

Hvor vil du egentlig hen med denne "diskusjonen"?

Mvh

[yogi]

Å bli tatt på alvor er ikke synonymt med "være enig med". Det er ingen som ikke har tatt henne på alvor her, men mange som har uttrykt at de tenker annerledes. Skriver man et innlegg på DOL, må man jo ta med i betraktningen at mennesker med ulike synspunkt vil lese, og gjerne besvare innlegget.

Hvem er "henne" som du referer til? Hva mener du med "Å bli tatt på alvor er ikke synonymt med "være enig med" " i denne sammenhengen (da tenker jeg på det å være ufrivillig barnløs)? Hjelp meg for jeg falt av lasset nå.

Jeg har full respekt for at folk har ulike synspunkter. De må gjerne skrive på UFB forumet at de f.eks. er i mot assisert befruktning, men ikke regn med at slike og tilsvarende innlegg vil bli stående ubesvarte. For "man jo ta med i betraktningen at mennesker med ulike synspunkt vil lese, og gjerne besvare innlegget".

Mvh