Gå til innhold

En menneskerettighet å kunne få barn


Gjest ikke undertegnet

Anbefalte innlegg

Hvem er "henne" som du referer til? Hva mener du med "Å bli tatt på alvor er ikke synonymt med "være enig med" " i denne sammenhengen (da tenker jeg på det å være ufrivillig barnløs)? Hjelp meg for jeg falt av lasset nå.

Jeg har full respekt for at folk har ulike synspunkter. De må gjerne skrive på UFB forumet at de f.eks. er i mot assisert befruktning, men ikke regn med at slike og tilsvarende innlegg vil bli stående ubesvarte. For "man jo ta med i betraktningen at mennesker med ulike synspunkt vil lese, og gjerne besvare innlegget".

Mvh

Det er jo akkurat det jeg mener. Man kan ikke si at en som sliter med ufrivillig barnløshet ikke blir tatt på alvor, fordi folk med andre meninger enn vedkommende selv om barnløshet svarer på innleggene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 52
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • leenie

    9

  • yogi

    5

  • April

    3

  • Tinarina

    2

Mest aktive i denne tråden

Gjest Iznogood

????????????

Hvor vil du egentlig hen med denne "diskusjonen"?

Mvh

Hei yogi. Jeg gjør et forsøk på å forstå hva som menes med 'å bli tatt på alvor'. Synd at du ikke hører tonefallet i mitt spørsmål. Det er kun et helt ærlig spørsmål. Kan du, som skjønner hva som menes, kanskje være behjelpelig å utdype dette for meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei yogi. Jeg gjør et forsøk på å forstå hva som menes med 'å bli tatt på alvor'. Synd at du ikke hører tonefallet i mitt spørsmål. Det er kun et helt ærlig spørsmål. Kan du, som skjønner hva som menes, kanskje være behjelpelig å utdype dette for meg?

Å bli tatt på alvor er mange ting. F.eks. når politikerene føyset oss vekk i fjor med et pennestrøk i budsjettet og sa at fra nå av fikk alle ufrivillig barnløse greie seg selv. Ingen mer støtte fra oss nei. Det var å ikke bli tatt på alvor. Heldigvis, i ettertid forstod de litt av alvoret i situasjonen selv om de ikke har forstått det 100 % ennå.

Å vente i en lang kø for å komme inn til en eller annen undersøkelse i forkant av et IVF/ICSI forsøk (som det også kan være mye venting for å komme i gang med), føles som å ikke bli tatt på alvor da vi vet at eggkvaliteten blir jo ikke akkurat bedre med årene. (Jeg vet at den slags venting gjelder veldig mange andre også i helse Norge.)

Å bli servert et “prøv nå noen måneder til” fra en lege, når en allerede har prøvd og prøvd og bare vet at her må en ha hjelp, det er å ikke bli tatt på alvor.

Å måtte finne ut av hva som egenltig er galt med en selv ved å lese alt en kommer over av litteratur når legen burde ha fortalt alt dette direkte, det er å ikke bli tatt på alvor.

Å måtte reise til Danmark for et inngrep som politikerene av en eller annen grunn mener ikke kan utføres i Norge, det er for veldig mange en kostbart affære og føles nok som å ikke bli tatt på alvor.

Å få høre fra kjente og ukjente at å bli gravid det er ikke noe å trakte etter for det medfører jo bare kvalme, hovne føtter, vektøkning, sure oppstøt, høyt blodtrykk osv., det er også å ikke bli tatt på alvor. Målet med assistert befruktning er ikke å bli gravid. Målet er å få et barn. Da er assistert befruktning og graviditeten middelet som skal til for å oppnå det målet.

Dette var noen eksempler. Håper at det var oppklarende. Tipper at det er sikkert flere her som kan fortelle deg litt om det å ikke bli tatt på alvor.

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo akkurat det jeg mener. Man kan ikke si at en som sliter med ufrivillig barnløshet ikke blir tatt på alvor, fordi folk med andre meninger enn vedkommende selv om barnløshet svarer på innleggene!

Leenie, hvis du greier å bla deg tilbake sånn ca. for ett år siden på dette forumet, vil du se at flere av dem som var innom her og ytret sine meninger ang. kuttet i statsbudsjettet, hadde null respekt for at noen syntes at det å ikke kunne få barn er et stort problem. De kunne ikke fatte og forstå at det å få barn var så veldig gjevt og at staten skulle betale noe som helst for det. Den gang føltes det som å ikke bli tatt på alvor. Det føltes veldig vondt. Å si i ettertid at det ikke var så mye å bry seg om, er urettferdig ovenfor alle dem som gråt i fjor.

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli tatt på alvor er mange ting. F.eks. når politikerene føyset oss vekk i fjor med et pennestrøk i budsjettet og sa at fra nå av fikk alle ufrivillig barnløse greie seg selv. Ingen mer støtte fra oss nei. Det var å ikke bli tatt på alvor. Heldigvis, i ettertid forstod de litt av alvoret i situasjonen selv om de ikke har forstått det 100 % ennå.

Å vente i en lang kø for å komme inn til en eller annen undersøkelse i forkant av et IVF/ICSI forsøk (som det også kan være mye venting for å komme i gang med), føles som å ikke bli tatt på alvor da vi vet at eggkvaliteten blir jo ikke akkurat bedre med årene. (Jeg vet at den slags venting gjelder veldig mange andre også i helse Norge.)

Å bli servert et “prøv nå noen måneder til” fra en lege, når en allerede har prøvd og prøvd og bare vet at her må en ha hjelp, det er å ikke bli tatt på alvor.

Å måtte finne ut av hva som egenltig er galt med en selv ved å lese alt en kommer over av litteratur når legen burde ha fortalt alt dette direkte, det er å ikke bli tatt på alvor.

Å måtte reise til Danmark for et inngrep som politikerene av en eller annen grunn mener ikke kan utføres i Norge, det er for veldig mange en kostbart affære og føles nok som å ikke bli tatt på alvor.

Å få høre fra kjente og ukjente at å bli gravid det er ikke noe å trakte etter for det medfører jo bare kvalme, hovne føtter, vektøkning, sure oppstøt, høyt blodtrykk osv., det er også å ikke bli tatt på alvor. Målet med assistert befruktning er ikke å bli gravid. Målet er å få et barn. Da er assistert befruktning og graviditeten middelet som skal til for å oppnå det målet.

Dette var noen eksempler. Håper at det var oppklarende. Tipper at det er sikkert flere her som kan fortelle deg litt om det å ikke bli tatt på alvor.

Mvh

Fint at du plasserer skapet Yogi!

Den derre med at det å være gravid er så oppskrytt er vel det samme som å møte en alkoholiker som gjerne skulle ha greid å skru igjen korka på flaska med at "det er jammen ikke like greit å være edru heller"! Kjenner en som nesten ikke drikker som sliter med å få endene til å møtes, og søstra-til-svogeren-til-en-jeg-kjenner-som-heter-Hans....

Eller si til en arbeidsledig som nå begynner å synes at det virkelig tærer på å gå uten arbeid at "det er jammen ikke enkelt å ha fast arbeid heller". Jeg kjenner en som har en sjef som ikke er god å ha med å gjøre. For ikke å snakke om broren-til-søstra-til-naboen-min han har en jobb som gjør at han må jobbe til "alle døgnes tider". Osv. osv.

Det er vel ikke akkurat å ta folk med reelle problemer på alvor å vise til at det motsatte (altså det denne personen ønsker oppriktig) er et rent helvete!

Hilsen en som mener at det å være gravid er et privilegium og at barn er en berikelse og ikke tilskudd til verdensterrorismen, og som ikke minst unner alle å få oppleve dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei ikke undertegnet....

Jeg forstår godt de tanker og følelser du sliter med.

Det å ha diagnosen ufrivillig barnløs er kjempe tøft. Ønsket om et eget barn ligger dypt i oss. Og sorgen i situasjonen er reell og fryktelig smertefull. All venting og behandling og alt som hører til ivf forsterker dette.

Du er i en vanskelig tid både fysisk og psykisk. Dessverre er det kun de personer som "har gått samme vei" som vet hvordan dette føles.

Er selv i en form for en ventetid nå. Har nettopp hatt et forsøk som gikk skeis med en gang. Første forsøk ble jeg gravid med tvillinger, men mistet dem.

Jeg er allike vell så heldig at jeg har et barn. Fikk ham på naturmetoden. Dette påvirker meg på godt og vondt. Som jeg sa, jeg er kjempe glad for å ha ham, han er den største gleden i våre liv.

Men det forsterker sorgen og smerten når vi nå i over 4 år inderlig har ønsket oss ett barn til.

Vi vet så alt for godt hva vi kanskje aldri skal få oppleve igjen.

Vel, stort sett har jeg akkurat nå en liten pause fra DOL, men kommer sterkere tilbake siden. Og håper at alle gode ting er tre!!!!!

Kanskje er det ingen menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å få prøve.

Stor trøste klem fra en som har vært der selv, og vet alt for godt hva du snakker om!!!

Hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leenie, hvis du greier å bla deg tilbake sånn ca. for ett år siden på dette forumet, vil du se at flere av dem som var innom her og ytret sine meninger ang. kuttet i statsbudsjettet, hadde null respekt for at noen syntes at det å ikke kunne få barn er et stort problem. De kunne ikke fatte og forstå at det å få barn var så veldig gjevt og at staten skulle betale noe som helst for det. Den gang føltes det som å ikke bli tatt på alvor. Det føltes veldig vondt. Å si i ettertid at det ikke var så mye å bry seg om, er urettferdig ovenfor alle dem som gråt i fjor.

Mvh

Vel, jeg var ikke her for ett år siden, så mitt svar har kun relevans for den tråden jeg har svart under. Hva som har skjedd her tidligere kan jeg ikke svare for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært der de aller fleste av oss! Hvis det er noen trøst....

Kan bare sende noen oppmuntrende tanker, og ønsker for deg at ventetiden blir utholdelig. Måtte du få barn før du aner!

Lykke, lykke til!

PS. All honnør til Yogi, som på en glimrende måte forklarte hva det betyr å bli tatt på alvor!!

Klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet

Kjære deg

For det første - en del av de svarene du har fått nedenfor her, er skrevet av folk som vanligvis ikke er på dette forumet, og som antagelig ikke har noen forutsetning for å forstå deg og dine problemer. Innlegg med overskrifter som ditt har desverre en tendens til å tiltrekke seg kranglefanter og provokatører - vi får bare prøve å skille snørr og bart, og heve oss over usaklighetene.

For det andre - jeg skjønner at du har det forferdelig vanskelig akkurat nå. Og jeg kjenner meg så uendelig godt igjen. Følelsen av å være den eneste som ikke klarer å bli gravid, er grusom og fortærende, og en kan bli så bånn ulykkelig av det, at livet faktisk føles meningsløst. Jeg har vært der selv, så jeg vet hva du snakker om. Bare det å se fremmede mennesker med mager og vogner, for ikke å snakke om venninner og slektinger som blir gravide omtrent uten å prøve. En stund kunne jeg ikke en gang se på TV, fordi det hele tiden var babyer og småbarn på skjermen, og jeg kunne ikke se det uten å gråte.

Og jeg har, som deg, gått rundt og nilyttet til kroppen min, følt meg småkvalm, kjent murring, hatt alle mulige og umulige symptomer, og brukt en formue på graviditetstester. Bare for å bli skuffet; hver eneste gang. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg tror at når du ønsker noe sterkt nok, begynner du nesten å tro på det. Alternativet er for vondt - hver gang.

Jeg vet ikke om det er noen trøst for deg, men veldig mange som har opplevd det du opplever, er foreldre i dag. Vi begynte å prøve i 93, kom til utredning i 97, og hadde vårt første ivf-forsøk i 99. Ett forsøk var nok; datteren vår ble født sommeren etter! Og nå er jeg 20 uker gravid med nr 2, som til alles store forbauselse er laget uten medisinsk hjelp! Hadde noen fortalt meg dette høsten -98, da vi hadde fått "dommen" og var satt på liste for ivf, ville jeg ikke trodd det var mulig. Men det var mulig for oss, og det er det for deg også!

Det er veldig å lett å tenke at det er noe helt spesielt galt med deg. Jeg tror de fleste av oss har opplevd det. Men det er ikke noe spesielt galt med deg, tvert i mot er du (dessverre) ganske vanlig. 1 av 6 par opplever det du opplever nå, i større eller mindre grad. Og - for veldig mange går det faktisk bra til slutt!!! Likevel, det er lett å føle at på tross av andres solskinnshistorier, så har du ingen garanti for at du skal være heldig. Sånn tenkte jeg, og sånn tror jeg mange tenker. Kanskje du kan prøve å snu problemet på hodet, og si til deg selv at nå skal du inn til IVF - og nå er sjansene for at du skal bli gravid langt over 50 %?

Det er mange, mange eksempler på at det går bra til slutt. Noen må vente lenger enn andre, men veldig mange av oss har lykkes, og vil lykkes med å få oppfylt vårt høyeste ønske; å få bli foreldre til et barn.

Jeg håper det går bra med deg, og at du finner den styrken du trenger i tiden fremover. Lykke til!!

Stor klem fra

Tusen takk for ditt inspirerende brev. Det hjalp meg virkelig til å se et lys i enden av tunnellen.Jeg håper bare at jeg kan holde ut til mars.....

Lykke ti med nr.2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bry deg om de negative svarene, de vet ikke hva de snakker om, og nyter å kverulere og debattere... Men det er ikke det du trenger akkurat nå! Her inne er det masse folk som har følt akkurat det samme som deg - _garantert_!

Trøsten må være at når man først er kommet inn i systemet og etter hvert får satt i gang med skikkelig utredning og behandling, så er det faktisk mange som ender opp med barn, etter ett eller flere forsøk!

Jeg fikk en sønn etter tre ICSI-forsøk selv :-)

Lykke til videre, håper du har noen å snakke med også, for det er tungt å gå alene med slike tanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli tatt på alvor er mange ting. F.eks. når politikerene føyset oss vekk i fjor med et pennestrøk i budsjettet og sa at fra nå av fikk alle ufrivillig barnløse greie seg selv. Ingen mer støtte fra oss nei. Det var å ikke bli tatt på alvor. Heldigvis, i ettertid forstod de litt av alvoret i situasjonen selv om de ikke har forstått det 100 % ennå.

Å vente i en lang kø for å komme inn til en eller annen undersøkelse i forkant av et IVF/ICSI forsøk (som det også kan være mye venting for å komme i gang med), føles som å ikke bli tatt på alvor da vi vet at eggkvaliteten blir jo ikke akkurat bedre med årene. (Jeg vet at den slags venting gjelder veldig mange andre også i helse Norge.)

Å bli servert et “prøv nå noen måneder til” fra en lege, når en allerede har prøvd og prøvd og bare vet at her må en ha hjelp, det er å ikke bli tatt på alvor.

Å måtte finne ut av hva som egenltig er galt med en selv ved å lese alt en kommer over av litteratur når legen burde ha fortalt alt dette direkte, det er å ikke bli tatt på alvor.

Å måtte reise til Danmark for et inngrep som politikerene av en eller annen grunn mener ikke kan utføres i Norge, det er for veldig mange en kostbart affære og føles nok som å ikke bli tatt på alvor.

Å få høre fra kjente og ukjente at å bli gravid det er ikke noe å trakte etter for det medfører jo bare kvalme, hovne føtter, vektøkning, sure oppstøt, høyt blodtrykk osv., det er også å ikke bli tatt på alvor. Målet med assistert befruktning er ikke å bli gravid. Målet er å få et barn. Da er assistert befruktning og graviditeten middelet som skal til for å oppnå det målet.

Dette var noen eksempler. Håper at det var oppklarende. Tipper at det er sikkert flere her som kan fortelle deg litt om det å ikke bli tatt på alvor.

Mvh

Veldig bra Yogi! :-)

Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli tatt på alvor er mange ting. F.eks. når politikerene føyset oss vekk i fjor med et pennestrøk i budsjettet og sa at fra nå av fikk alle ufrivillig barnløse greie seg selv. Ingen mer støtte fra oss nei. Det var å ikke bli tatt på alvor. Heldigvis, i ettertid forstod de litt av alvoret i situasjonen selv om de ikke har forstått det 100 % ennå.

Å vente i en lang kø for å komme inn til en eller annen undersøkelse i forkant av et IVF/ICSI forsøk (som det også kan være mye venting for å komme i gang med), føles som å ikke bli tatt på alvor da vi vet at eggkvaliteten blir jo ikke akkurat bedre med årene. (Jeg vet at den slags venting gjelder veldig mange andre også i helse Norge.)

Å bli servert et “prøv nå noen måneder til” fra en lege, når en allerede har prøvd og prøvd og bare vet at her må en ha hjelp, det er å ikke bli tatt på alvor.

Å måtte finne ut av hva som egenltig er galt med en selv ved å lese alt en kommer over av litteratur når legen burde ha fortalt alt dette direkte, det er å ikke bli tatt på alvor.

Å måtte reise til Danmark for et inngrep som politikerene av en eller annen grunn mener ikke kan utføres i Norge, det er for veldig mange en kostbart affære og føles nok som å ikke bli tatt på alvor.

Å få høre fra kjente og ukjente at å bli gravid det er ikke noe å trakte etter for det medfører jo bare kvalme, hovne føtter, vektøkning, sure oppstøt, høyt blodtrykk osv., det er også å ikke bli tatt på alvor. Målet med assistert befruktning er ikke å bli gravid. Målet er å få et barn. Da er assistert befruktning og graviditeten middelet som skal til for å oppnå det målet.

Dette var noen eksempler. Håper at det var oppklarende. Tipper at det er sikkert flere her som kan fortelle deg litt om det å ikke bli tatt på alvor.

Mvh

Takk skal du ha yogi :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...