Gjest riita Skrevet 1. desember 2002 Del Skrevet 1. desember 2002 Jeg burde kanskje har lagt dette bak meg, men har altså ikke det. Jeg er godt over 20 så jeg burde kanskje det, men har altså ikke det. Alt er så svært med min bror. Hans stadige nyanskaffelser av ting og tang skal gjennomdiskuteres hjemme. og det er ingen som bryr seg om hva jeg synes. Neida, jeg er bra nok når det gjelder å lage kaffe eller gjøre små tjenester. Men HELE familien samles av interesser over hans investeringer. JEg gir pokker og holder meg unna, de får klare seg uten meg. Er det rart jeg ble syk? EN måte måtte jeg jo få oppmerksomhet på! For jeg er jo tydelig nok ikke bra nok i meg selv! Før skadet jeg meg selv også for å få oppmerksomhet. For å bli synlig. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/84210-sint-skuffet-osv/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest trrrish Skrevet 1. desember 2002 Del Skrevet 1. desember 2002 ikke rart du gjorde det, når de er så dumme nei!!!! skjønner deg godt! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/84210-sint-skuffet-osv/#findComment-455490 Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 2. desember 2002 Del Skrevet 2. desember 2002 Det er vondt, krenkende og demoraliserende og bli tilsidesatt slik du beskriver av din egen familie. Og det er dypt urettferdig. Opplevd noe av det samme, og jeg var gjennom en selvkomponert hestekur for å komme ut av problemene. Hold deg fast eller slutt å lese. 1. Hvor stor er sansynligheten for at det forandres, at du greier å forandre noe? Er din situasjon som min var, er den nesten lik null. Kan hende det alltid kommer til å være så urettferdig i din familie. 2. Om du ikke kan forandre de andre, hvem kan du da forandre? Kan du ikke gjøre noe med omgivelsene, må du gjøre noe med deg selv slik at du tilpasser deg den situasjonen du er i best mulig. FOR DIN EGEN SKYLD. 3. Slutt å kjempe for egen rettferdighet. Det er en destruktiv spiral. Det gjør oss fokuserte på hva vi ikke har, i stedet for å verdsette det vi har. Det får oss til å huske de som sårer oss, i stedet for de som virkelig gir av seg selv til oss. Og verst av alt; det kan gjøre oss bitre. Bitterhet er for sjelen, hva kreft er for kroppen. Sprer seg og dreper. 3. Aksepter at urett er begått. Ikke fordi det er riktig eller rettferdig. Ikke fordi du liker det. Ikke fordi det ikke gjorde skade. Men ganske enkelt fordi det har skjedd og du ikke kan gjøre noe med det. 4. Så kommer sjokket: Bestem deg for at du klarer deg selv, at alt du trenger kan du skaffes fra annet hold. Familien din skylder deg ingen ting. Ikke en krone, ikke en ferie, ikke en anerkjennelse, ikke et vennlig ord. Fraskriv deg retten til en eventuell framtidig arv siden i samme slengen. (Jeg mener ikke at du skal si dette til familien din, eller gjøre det i juridisk forstand.) Poenget er at du i dine tanker og følelser gir slipp på alle krav i forhold familien din. Jeg mener 100% fraskrivlese av ALLE krav. Nå tror du kanskje det har klikket for meg, fullstendig. Men tenk deg om før du eventuelt går tvers gjennom taket i sinne over mine forslag. Hvis du tar alle tap nå, er du ferdig med dem for bestandig. Du blir fri til å finne det du lengter etter hvor som helst ellers. Du slipper opp og nedturene, håp og skuffelse. Du slipper rollen som tigger, opprører og bråkmaker. Det som ikke kommer fra familien din blir ingen skuffelse lengre. Du har jo alt avskrevet alt sammen. Samtidig blir alt positivt som kommer fra den kanten en gledelig overraskelse. Optimisme er en oppskrytt egenskap. Iblant har man det bedre om man i forhold til enkelte deler av livet er realistisk og gir opp. Så kan man bruke kreftene på annet hold. Dette vil gjøre deg fri i første rekke i forhold til familien din, og på sikt i forhold til din egen sårethet. Det gir deg frihet til å ta tak i og kontroll over ditt eget liv. Du venter ikke lengre på at andre skal gjøre opp for seg. Du er ikke lengre avhengig av noe som ikke fungerer. Dette er en hestekur, og ikke behagelig mens det står på. Høres kanskje helt villt ut. Vil påengtere at du fraskriver deg dine krav, ikke fordi de ikke er berettiget eller rettferdige. Men fordi livet er for kort til å lete etter epler på et tørrt tre. Om du har lyst til å fortelle meg hvilken håpløs gammel snerpe jeg er, må du gjerne det. Forstår veldig godt om du blir sint på meg nå. Men jeg har testet kuren primært på meg selv da jeg var rundt 20. Og den funket. Håper du finner noe som fungerer for deg. Med vennlig hilsen 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/84210-sint-skuffet-osv/#findComment-456222 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.