Duc911 Skrevet 3. desember 2002 Del Skrevet 3. desember 2002 Hei, jeg er en 25 år gammel gutt/mann som er litt forvirret, vel jeg tror det er mange grunner til det, men tenkte kanskje psykologens synspunkt hjelper meg til å sette ting i perspektiv. er vel en ting som bremser meg opp og det har begynt å bli plagsomt for meg. Vel det er noe som har vært der I mange år, men det har liksom gått bra, jeg har fått det til liksom. Kort om meg selv. I ungdoms skolen eller like før, begynte jeg å miste interessen for skolen, eller riktigere sagt det å være på skolen. Jeg hadde ikke vanskeligheter med å forstå fagene og overrasket lærene mine mange ganger med mine svar eller spørsmål, men det var liksom kjedelig å være på skolen og skilsmissen til mine foreldre gjorde ikke saken bedre. Det var ikke mange lærere som så håpet I meg, de prøvde gang på gang å plassere meg på skoler for problembarn fordi de mente at min holding var ikke ”bra”. Men mora mi gikk ikke med på det siden jeg ikke ønsket det. Første året på videregående var bare skuls, men jeg gikk to nye år på skolen etter første året på skolen, og der som vanlig fikk jeg ros for at jeg var blant de første til å forstå ting og kjeft for at jeg kom å gikk som jeg ville, var tørt hele tiden og kastet bort min talent etter lærens mening. Jeg ble kjent med en jente når jeg var 18 år og vi utviklet det til forhold, det hele varte I ca. 3år og det ble 3 år med glamour. Utro skap, tårer, svikt, løgn, ja hele pakken fikk jeg på kjøpet. Vel jeg var ung og naiv, selv om jeg har meg selv å takke for en del av sorgen, så gjorde det forholdet generelt stor skade på meg mentalt sett. Når det ble slutt mellom oss, så forstå jeg ikke hvorfor, og det gjorde meg ustabil for lang tid. Jeg tror det er først i det siste året som ting har blitt ca stabil, vel jeg sier til meg selv at slik er livet, med en smil. Jeg har vel ikke hat noen ordentlig forhold etter henne enda, jeg har hatt sex med en noen jenter, men aldri blitt sammen med dem. Jeg utviklet nye føleser for en jente som var min kollega, hun var lik og ulik meg I mange områder, men av bakgrunnen min og hennes så ble det ingen ting ut av det. Det var ”øyebelikker” som vi hadde sammen på jobben og arrangementer, som fikk oss til å glemme ”alt” og vi flørtet oss happy ved å være oss selv uten å tenke på den verden som vi levde i, men det varte ikke evig. jeg sluttet på jobben I fjor etter at jeg ikke fikk tilbud om forlengelse av min stilling som hadde vart i 2 år, de hadde nedskjæringer I budsjette. Og der var det stop på den kapitlet. Jeg har fått oppmerksomheten/sjansen hus mange jenter/damer, men slipper dem kjelden inn til meg selv, som oftest har jeg ikke interesse I dem når jeg tenker over det, men jeg litt annerledes smak en det som jeg har fått inntrykk, at det er normalt hus de feleste mennesker som jeg har møt eller kjenner. Det har vært lange perioder av gangen som jeg har røykt marihuana for å gi slipp på alt det presse som jeg følte fra meg selv, familie og andre. Det var godt I begynnelsen og fikk meg happy, men det ble slitsomt med dobbelt livet. Nå er det en stund siden jeg har røykt noe marihuana siden det gjør ikke problemene mine mindre. Jeg vet at THC er ikke det beste for korttid hukommelsen, men tror ikke den har skylden. Jeg har vanskeligheter å holde interessen min oppe I f.eks.: under lesing av en bok kan andre tanker dukke opp, det virker som det blir rot der opp. Jeg leser mange sider, det kommer enkelte ting som miner meg om andre ting og plutselig går jeg I andre tanker. Jeg kan lese hele siden ferdig og på slutten av siden komme på at jeg leser bok, og husker ingen ting av det som jeg har lest I den siden. Noen ganger leser jeg siden om og om igjen, men etter vært som jeg har gjort dette noen ganger (avhenge av hva jeg leser, så kan det variere litt) så tar jeg pause eller setter det til side inn til videre, og noen ganger blir det en uferdig bok eller andre ganger bare glemt. I motsetning til de problemene som jeg har, glemmer jeg aldri bilder og ansikter. Husker dem uansett hvor lang tid det går, men ikke navnet demmes. Jeg hadde settet stor pris på om de kunne gi meg en forklaring (hva de tror) på hva som kan være årsaken til mine konsentrasjons og huske vansker. Takk på forhånd Mvh Duc 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/84550-konsentrasjons-vansker/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
nøffelinøff Skrevet 4. desember 2002 Del Skrevet 4. desember 2002 en blodprøve hos legen kan avsløre så mangt, dårlig konsentrasjon kan være så mangt deriblandt ustabilt stoffskifte og mangel på diverse vitaminer. i tillegg burde du tanke på å oppsøke psykolog for å finne ut om det er mer psykisk betont. prøv å bli bevisst på hvilke tanker som oppstår når du "faller vekk", kanskje dette vil oppklare litt mer. akkurat det med damegreiene tror jeg ikke du skal legge for mye, du ble såret og da er det ganske naturlig å være redd for å bli det igjen, noe du kanskje takler ved å ikke la noen komme skikkelig innpå deg. men du vet vel selv om det er grunnen. uansett: oppsøk fastlegen din og psykolog, der kan du få mange svar. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/84550-konsentrasjons-vansker/#findComment-458405 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.