Jeg orker nesten ikke å se pappa.....

[Gjest sliten datter]

Ja, slik er det nå selv om jeg er veldig glad i faren min.

Situasjonen er slik at han fikk diagnosen lymfekreft i august i år.

Vi i familien fikk sjokk, særlig jeg datteren hans.

Vi fikk en mer gladmelding i oktober at mesteparten av kreften er borte. Men han må jo gjennom disse harde cellegiftkurene. Og dette medfører ar håret detter av, han blir noe slappere og sykere av dette. Humøret er ganske ustabillt hvor dette går ut over meg mest.

Ser ut som han bruker meg(eldstedatteren) som en hoggestabbe. Jeg har fyllt tredve og pappa er ikke fyllt seksti ennå. Såa han er ikke gammel.

Men jeg vet at han er glad i meg men...Jeg klarer nesten ikke å se at denne før sterke,friske mannen har det vondt. Tynnere er han også.

Blir han forkjøla så blir han svært dårlig p.g.a cellegiften.

Vi får i hvertfall håpe at går det etter planen så får vi gladmelding på nyåret om at han er kurert.

Men, denne tiden takler jeg så dårlig, føler meg utslitt fysisk og særlig psykisk.

Mamma og min yngre søster ser ut til å takle dette bedre.

Håper alt blit bedre til våren.

Hilsen en "pysete" voksen datter.