Voldtatt

[Gjest klamydia]

Hva tenker du hvis noen forteller deg at de har blitt voldtatt?

Er det ubehagelig? Føler du at dette er noen man kun bør fortelle til sin aller beste venn? Eller er det ok at det nevnes i en litt fortrolig samtale der det faller seg naturlig selv om det er mellom folk som ikke kjenner hverandre så godt?

Forandrer det ditt syn på den personen det gjelder?

Brenner du inne med spørsmål eller tør du å spørre om det du evt. lurer på i den forbindelse?

Blir du redd for å si noe feil?

Og hva tror du er vedkommendes motiver for å fortelle deg det? Lyst på medlidenhet / behov for å snakke ut om det / for å bli forstått?

Ja.. rett og slett.. hvordan reagerer du og hva tenker du når noen forteller deg at de har blitt voldtatt.

[Aika]

Jeg har et par venninner som har blitt voldtatt, og jeg ble veldig lei meg da de fortalte det. Syns så synd på de, at det måtte hende dem lixom.. MINE venninner.. Det skjedde de når de var barn, og det er jo enda verre.. Er bare helt for jævlig alt sammen!!

[kie]

Jeg setter av tid. Masse tid.

Vet ikke helt hva jeg skulle ha gjort, men prøver å ikke identifisere meg _for_ mye med vedkommende siden jeg har opplevd voldtekt selv.

Det er viktig å se på voldtekstofferet som noe annet enn en selv for x antall år siden. Det er viktig å være ydmyk for at man _ikke_ vet alt om hvordan offeret har det selv om man har vært offer selv.

Og det som hjalp meg er ikke nødvendigvis det offeret trenger.

Samtidig kan det kanskje være et lys i tunnellen for offeret å vite at jeg har overlevd dette? At det er mulig?

Så det er viktig å lytte, prøve seg frem, spørre og å være der. Blir det for mye, bør man prøve å hjelpe offeret til å oppsøke terapi.

Jeg skal være venninne alt jeg makter. Men terapeut skal jeg ikke være.

Jeg tror den første tanken som ville slå meg når noen forteller meg om at de har blitt voldtatt vil være: "Du har en lang vei å gå, vennen."

[Gjest JSS]

Det finnes vel ikke noe fasitsvar på dette?

Det kommer helt an på settingen det blir fortalt i.

For min del vil det være stor forskjell på om det blir sagt under fire øyne, eller dersom det blir tatt opp som tema blant flere mennesker.

Dersom det ble fortalt til bare meg ville jeg nok bare ha lyttet. Lyttet og prøvd å høre etter om personen ville si deg noe som ikke ble sagt med rene ord, litt mellom linjene på en måte.

Det er ikke en sak jeg bare forventer skal bli tatt opp med veldig gode venner. Det kan på mange måter kanskje være trygt å snakke med noen som du kjenner, men det kan andre ganger være vel så lett å snakke med "fremmede".

Ofte er det ikke lengden på tillitsforholdet som gjelder, men ett par "snille" øyne.

Dersom det var blitt fortalt i en større forsamling, ville jeg nok ha lyttet godt etter. Jeg ville nok ha prøvd å finne ut om denne personen var klar for å ta dette opp som tema. Da at hun var sterk nok til å ta opp en debatt/diskusjon. Dersom så var tilfelle så ville jo samtalen utviklet seg derfra.

Ingen mennesker blir vel hos andre forandret selv om de er blitt voldtatt. Den voldtatte selv vil nok føle seg veldig forandret, men det er ikke noe som ville ha vist utenpå. Det er bare en veldig sterk følelse en selv har ovenfor andre. Du føler nærmest at du går rundt med skilt på magen "voldtatt".

kan ikke forstå at noen kan få bakoversveis av å bli fortalt en slik historie. Det er kanskje tøft å høre men en kan ikke avvise henne av den grunn.

Det viktigste ville nok uansett vært det å lytte til hva hun har å si. Høre etter om hun ønsker å si noe hun ikke sier med rene ord.

Ville nok stilt en del spørsmål for å vise at jeg ikke er redd henne eller hennes historie.

Ville nok ikke umiddelbart ha fortalt min egen historie, men kanskje senere. Det er først og fremst viktig at hun får fortalt sin på sin egen måte.

Kanskje vet hun allerede om mine svakheter siden hun da henvender seg til meg. Det er jo ofte slik at man uten å vite det søker til personer so har hatt litt å streve med selv (ubevisst).

[Sofline]

En tidligere kollega av meg fortalte meg at hun var blitt voldtatt som 11-åring (fyren ble stappa i fengsel heldigvis!!!) Hun er godt voksen i dag og la det bak seg for godt for fem år siden, men....

Jeg må si jeg ikke helt visste hva jeg skulle si.. Fikk litt sjokk tror jeg. Det er virkelig urettferdig når sånt skjer.