Barnevernet

[Vanedis]

Vedr.: "Barnevernet liker dårlig at noen titter dem i kortene. Etaten vil helst legge på lokket. Deres syn er som oftest at det er de som er fagfolk, og at vanlige borgere ikke forstår seg på arbeidet deres. Derfor skal de bare holde seg unna. I henhold til barnevernet egner ikke barnevernssaker seg for media.".

Mitt syn på media, er at enkelte glemmer Vær Varsom Plakaten, og går ut med opplysninger som er til skade for barnet. Og så tror jeg at media tolker barnevernet som at vi vil legge lokk på saken, fordi man ikke vil uttale seg - nettopp av hensyn til barna.

Videre har jeg sett at media har vinklet saker feil, nettopp pga manglende kunnskap om barnevern. Jeg tenker da at den reporteren skal dekke "alt mulig" og de har fått oppdraget samme dagen, og hvordan kan de da dekke en barnevernsak på en forsvarlig måte. En annen ting er det når journalister bruker tid på saker, og setter seg inn i dette.

Jeg personlig er engasjert i åpenhet vedr. barnevern, og har derfor brukt mye tid her inne på dol til nettopp dette.

Hentet dette fra Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge - http://www.bvunn.no/wf_pub.html

Barnevernarbeidere og journalister er profesjoner som ofte har stått hardt mot hverandre. Barnevernarbeidere murer seg inne med sine opplysninger, skyr omtale og beskylder media konsekvent for ikke å vite hva de holder på med. Journalister beskylder barnevernansatte for å beskytte seg under dekke av taushetsplikten.

I dette innlegget diskuteres de yrkesetiske prinsipper både barnevernarbeideren og journalisten arbeider etter. Det vises her til journalistenes Vær - Varsom plakatens punkter 3.9 og 4.14. Journalisten kan ut i fra punkt 3.9 vurdere at klienten trenger beskyttelse mot seg selv. Journalisten kan også ut i fra punkt 4.14 holde barnets identitet skjult selv om foreldrene vil ha både navn og bilde av barnet på trykk.

Denne skulle ikke legges her... sorry )

[Vanedis]

Jeg er enig i det meste av det du skriver. Det virker som du har et vettug syn på det meste.

Det skjer dessverre fra tid til annen at enkelte saksbehandlere "glemmer" retningslinjene de skal følge. "Man hjelper barna ved å hjelpe foreldrene". Det er det nok ikke alle som husker.

Det kunne vært artig å fått vite hva du synes om denne artikkelen.

http://www.nordlys.no/63/72/99/3.html

Vedr.: "Barnevernet liker dårlig at noen titter dem i kortene. Etaten vil helst legge på lokket. Deres syn er som oftest at det er de som er fagfolk, og at vanlige borgere ikke forstår seg på arbeidet deres. Derfor skal de bare holde seg unna. I henhold til barnevernet egner ikke barnevernssaker seg for media.".

Mitt syn på media, er at enkelte glemmer Vær Varsom Plakaten, og går ut med opplysninger som er til skade for barnet. Og så tror jeg at media tolker barnevernet som at vi vil legge lokk på saken, fordi man ikke vil uttale seg - nettopp av hensyn til barna.

Videre har jeg sett at media har vinklet saker feil, nettopp pga manglende kunnskap om barnevern. Jeg tenker da at den reporteren skal dekke "alt mulig" og de har fått oppdraget samme dagen, og hvordan kan de da dekke en barnevernsak på en forsvarlig måte. En annen ting er det når journalister bruker tid på saker, og setter seg inn i dette.

Jeg personlig er engasjert i åpenhet vedr. barnevern, og har derfor brukt mye tid her inne på dol til nettopp dette.

Hentet dette fra Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge - http://www.bvunn.no/wf_pub.html

Barnevernarbeidere og journalister er profesjoner som ofte har stått hardt mot hverandre. Barnevernarbeidere murer seg inne med sine opplysninger, skyr omtale og beskylder media konsekvent for ikke å vite hva de holder på med. Journalister beskylder barnevernansatte for å beskytte seg under dekke av taushetsplikten. I dette innlegget diskuteres de yrkesetiske prinsipper både barnevernarbeideren og journalisten arbeider etter. Det vises her til journalistenes Vær - Varsom plakatens punkter 3.9 og 4.14. Journalisten kan ut i fra punkt 3.9 vurdere at klienten trenger beskyttelse mot seg selv. Journalisten kan også ut i fra punkt 4.14 holde barnets identitet skjult selv om foreldrene vil ha både navn og bilde av barnet på trykk.

[petter smart]

Er det så utrolig? Kjenner du saken? Du vet vel bare det denne familien forteller. Det kan ligge mye mer bak, mye mer enn bare epilepsi.

En bør ikke gjøre seg opp en mening om noe som helst før en har hørt alle involverte parter og vurdert saken nøye.

[Vanedis]

Jeg er enig i det meste av det du skriver. Det virker som du har et vettug syn på det meste.

Det skjer dessverre fra tid til annen at enkelte saksbehandlere "glemmer" retningslinjene de skal følge. "Man hjelper barna ved å hjelpe foreldrene". Det er det nok ikke alle som husker.

Det kunne vært artig å fått vite hva du synes om denne artikkelen.

http://www.nordlys.no/63/72/99/3.html

Vedr.: "Reaksjonene på Kvænangen-saken er et klart signal om at det innenfor barnevernsystemet i Troms og Finnmark har utviklet seg en kultur som ikke bare er i strid med loven, men dessuten med alminnelige borgeres verdi- og rettsoppfatning. Da er det myndighetene som må endre seg.".

Når det gjelder Kvænangen-saken, så ble den feil fremstillt i media, og de som har lest slutningen i fylkesnemnda (den låg ved en feiltagelse ute på lovdata, før den ble fjernet) fikk med seg at media fremstillte ikke denne riktig. Det blir derfor vanskelig å vise til alminnelige borgeres verdi- og rettsoppfatning, når den ikke er fattet utfra hva saken egentlig dreide seg om.

Barnevernet gjorde i den saken, det som de er satt til. Det samme gjorde Fylkesnemnda. Å si at myndighetene skal endre seg, fordi media ikke viser til alle sidene i denne saken, men fremstiller den ensidig, blir ikke riktig...

[Gjest Aina E]

Hva når det ikke foreligger en reell omsorgssvikt, men at dommen fra fylkesnemda sier at barnet har det bra i sin omsorgssituasjon og i tillegg har en normal utvikling og er et trygt barn...

Skal man da flytte barnet?

Vi trenger massiv støtte:

http://home.broadpark.no/~fbjartan/

Dagbladet som skrev artikkelen har hatt innsyn i alle rettsdokumenter og jeg tviler på at saken hadde blitt lagt frem slik den har blitt, dersom det fantes "andre grunner" enn de som blir beskrevet her.

Han har (hadde) også et trygt miljø rundt seg med venner/familie og er (var?) et tillitsfullt lykkelig barn, som nå like før jul har blitt revet vekk fra familien sin som elsker han over alt på jord.

Bare det at man må gjøre seg til kriminell (kidnapper) for å kunne være sammen med det barnet man elsker er jo helt meningsløst! Mange vil nok synes dette var et dårlig sjakktrekk, men hva gjør en desperat mormor når man er redd for barnet sitt? Jeg ville gjort det samme og vært stolt av det.

[Vanedis]

Jeg er enig i det meste av det du skriver. Det virker som du har et vettug syn på det meste.

Det skjer dessverre fra tid til annen at enkelte saksbehandlere "glemmer" retningslinjene de skal følge. "Man hjelper barna ved å hjelpe foreldrene". Det er det nok ikke alle som husker.

Det kunne vært artig å fått vite hva du synes om denne artikkelen.

http://www.nordlys.no/63/72/99/3.html

Siste kommentar:

Det er vanskelig å kommentere mye av innholdet, da jeg ikke har lest Roar Holtborg sin artikkel, som denne artikkelen delvis er et tilsvar på. Å basere meg på hvordan forfatteren har tolket/oppfattet det innlegget blir for tynt, når jeg selv ikke har fått anledning til å lese hva han faktisk skriver.

Håper du har link til innlegget den 02.10. )

[Vanedis]

Hva når det ikke foreligger en reell omsorgssvikt, men at dommen fra fylkesnemda sier at barnet har det bra i sin omsorgssituasjon og i tillegg har en normal utvikling og er et trygt barn...

Skal man da flytte barnet?

Vi trenger massiv støtte:

http://home.broadpark.no/~fbjartan/

Dagbladet som skrev artikkelen har hatt innsyn i alle rettsdokumenter og jeg tviler på at saken hadde blitt lagt frem slik den har blitt, dersom det fantes "andre grunner" enn de som blir beskrevet her.

Han har (hadde) også et trygt miljø rundt seg med venner/familie og er (var?) et tillitsfullt lykkelig barn, som nå like før jul har blitt revet vekk fra familien sin som elsker han over alt på jord.

Bare det at man må gjøre seg til kriminell (kidnapper) for å kunne være sammen med det barnet man elsker er jo helt meningsløst! Mange vil nok synes dette var et dårlig sjakktrekk, men hva gjør en desperat mormor når man er redd for barnet sitt? Jeg ville gjort det samme og vært stolt av det.

Vedr.: "Dagbladet som skrev artikkelen har hatt innsyn i alle rettsdokumenter og jeg tviler på at saken hadde blitt lagt frem slik den har blitt, dersom det fantes "andre grunner" enn de som blir beskrevet her.".

For meg er det ingen forsikring at Dagbladet har lest gjennom dokumentene. Det gjorde media også i Kvænangen-saken. Selv fikk jeg tilgang til slutningen i Fylkesnemnda via Lovdata den gangen, og det var en helt annen virkelighet enn det som ble fremstillt fra media - som også hadde lest slutningen. For meg var det skremmende at media valgte å utelate det som var "negativt", og kun ta med det som kunne virke "positivt". Her kjente man til alle sidene, men valgte likevel å kun fremstille den ensidig.

[molli]

Hvis det er den hele og fulle sannhet som kommer frem i artikkelen, så er det horribelt. Men det er tvilsomt om det er alt. Det jeg tenkte, var en tidligere historikk her, for eksempel om moren har vært stoffmisbruker eller noe...Man vet aldri.