Sofline Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 Jeg elsker høyder og har vært oppe i diverse mastetopper på diverse seilskip uten å henge fast i noe tilfelle jeg skulle dette ned.. utrolig kult! Panisk fobi mot slanger, ormer, ål (særlig ål, begynte da jeg og broren min dro opp en snor fra en brygge i nærheten av hytta vår da vi var små. det var en åleteine og plutselig krydde det av ekle ål på brygga.... etter det har jeg aldri dratt i snorer som henger ned i vannet) 0 Siter
Sofline Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 Jeg elsker høyder og har vært oppe i diverse mastetopper på diverse seilskip uten å henge fast i noe tilfelle jeg skulle dette ned.. utrolig kult! Panisk fobi mot slanger, ormer, ål (særlig ål, begynte da jeg og broren min dro opp en snor fra en brygge i nærheten av hytta vår da vi var små. det var en åleteine og plutselig krydde det av ekle ål på brygga.... etter det har jeg aldri dratt i snorer som henger ned i vannet) ...og spøkelser er heller ikke så morsomt... 0 Siter
Ulv I Faarikaal Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 Ikkeno annet enn risiko for brann, ikke så rart kanskje, da det ER farlig. Men er ikke redd for å slukke, hvis utstyret er der og ridikoen for skader er liten. Hus uten folk kan godt brenne ned for meg, brann i biler holder jeg meg langt unna, de kan flamme opp og steke deg svært fort. Jeg har en varlser i hvert rom. For å forsvare den egentlige frykten: Halvparten av de som døde av røykfogiftning i fjor, døde mens de sov fordi batteriet i varsleren var flatt. 0 Siter
Dorthe Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 Knover. Jeg må ha blitt myrdet med kniv i mitt forrige liv ) Dessuten liker jeg ikke nattsvermere. Ekle hvite sommerfugler. Ellers tar jeg aldri off kommunikasjon alene og liker ikke kjøpesenter med masse trengsel. 0 Siter
Gjest jajja Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 høydeskrekk, men ikkje så ille som det var. ein periode kunne eg knapt stå på ein stol uten å skjelve i knærne. eg blei oppmerksom på skrekken da eg skulle forsøke fjellklatringe...hehe. men eg har tenkt å forsøke klatring igjen snart, og forhåpentligvis bli litt bedre mht høydeskrekken edderkopper, hvis dei er store. små driter eg i. det finst ein fobi som eg ikkje heilt husker kva heiter, men det er angst for å gjere sprø ting, som f.eks å få kjempelyst til å velte seg over balkongrekkverket i 5.etg, og bli livredd for å faktisk komme til å gjere det. det er uten å være suicidal eller noko sånt altså. den eine gangen eg var på Prekestolen måtte eg liksom holde meg langt unna kanten fordi eg fikk så innmari lyst til å legge på sprang og hive meg utfor. ..eller eg kan få lyst til å hoppe opp på bordet og brøle "bæ bæ lille lam" i eit pent, digert selskap, og får da nokre sekunder der eg liksom må klamre meg til stolen for å være sikker på at eg ikkje gjer det. vel, dette er altså ein eller annan kjent fobi... og det er ikkje noko eg er plaga med ofte. Den der kjenner jeg me igjen i, fobi for å gjøre sprø ting som en absolutt ikke burde gjøre,hehe... 0 Siter
Tornerose Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 Jeg har ingen fobier (fobi er en redsel som gjør at du ikke kan fungere normalt i hverdagen, altså mer enn å bare mislike noe sterkt). Jeg der derimot ikke spesielt begeistret for edderkopper, veps og bier, offentlige toaletter, høyder og tannleger. 0 Siter
spirito Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 Har smellfobi. Er livredd alt som smeller, især ballonger. Får totalt "hetta" hver gang jeg ser en ballong enten den er blåst opp eller ikke. Ellers er jeg redd fyrverkeri, smellbon-boner, sjampiskorker etc. etc. Kort sagt alt som smeller. I tillegg har jeg høydeskrekk og angst for store, åpne plasser. Du koser deg vel stort på 17. mai når de smeller med kanoner? 0 Siter
tonie Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 Jeg har flyskrekk og gresshoppeskrekk. 0 Siter
naiv Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 Jeg har ikke en _veldig_ stor skrekk for noe spesielt, men jeg liker ikke så godt å klatre for høyt, eller svømme i for dypt vann. 0 Siter
Cavatina Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 Du koser deg vel stort på 17. mai når de smeller med kanoner? Vil vel ikke akkurat si det... Heldigvis bor jeg et sted det ikke finnes kanoner, så jeg slipper det. Nyttårsaften og 17.mai er de to dagene jeg definitivt _aldri_ går ut. Pluss selskapeligheter og sånt noe ellers også, da. 0 Siter
amber sun Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 -løse hunder -edderkopper og andre ukontrollerbare insekter -å bli kvalt/ikke få puste 0 Siter
birdie Skrevet 9. desember 2002 Skrevet 9. desember 2002 høydeskrekk, men ikkje så ille som det var. ein periode kunne eg knapt stå på ein stol uten å skjelve i knærne. eg blei oppmerksom på skrekken da eg skulle forsøke fjellklatringe...hehe. men eg har tenkt å forsøke klatring igjen snart, og forhåpentligvis bli litt bedre mht høydeskrekken edderkopper, hvis dei er store. små driter eg i. det finst ein fobi som eg ikkje heilt husker kva heiter, men det er angst for å gjere sprø ting, som f.eks å få kjempelyst til å velte seg over balkongrekkverket i 5.etg, og bli livredd for å faktisk komme til å gjere det. det er uten å være suicidal eller noko sånt altså. den eine gangen eg var på Prekestolen måtte eg liksom holde meg langt unna kanten fordi eg fikk så innmari lyst til å legge på sprang og hive meg utfor. ..eller eg kan få lyst til å hoppe opp på bordet og brøle "bæ bæ lille lam" i eit pent, digert selskap, og får da nokre sekunder der eg liksom må klamre meg til stolen for å være sikker på at eg ikkje gjer det. vel, dette er altså ein eller annan kjent fobi... og det er ikkje noko eg er plaga med ofte. Tvangstanker, ja.. Hva med å ikek tørre å gå bort til det åpne loftsvinduet med babyen i armene, i tilfelle jeg skulle få lyst til å kaste ham ut, f.eks.? Skrekk og gru. Tror de aller fleste har slike merkelige tanker fra tid til annen - heldigvis har vi også sperre for å utføre dem..! 0 Siter
nanna Skrevet 10. desember 2002 Skrevet 10. desember 2002 Jeg har høydeskrekk! Og så er jeg ikke så glad i sprøyter, men det hjalp veldig å bli blodgiver. Nå klarer jeg faktisk ta en blodprøve uten å svime av. 0 Siter
nanna Skrevet 10. desember 2002 Skrevet 10. desember 2002 Tvangstanker, ja.. Hva med å ikek tørre å gå bort til det åpne loftsvinduet med babyen i armene, i tilfelle jeg skulle få lyst til å kaste ham ut, f.eks.? Skrekk og gru. Tror de aller fleste har slike merkelige tanker fra tid til annen - heldigvis har vi også sperre for å utføre dem..! Ja, jeg mener - når til og med _jeg_ har sånne tanker... *himle* 0 Siter
birdie Skrevet 10. desember 2002 Skrevet 10. desember 2002 Ja, jeg mener - når til og med _jeg_ har sånne tanker... *himle* Hehe..! 0 Siter
Gjest sine Skrevet 10. desember 2002 Skrevet 10. desember 2002 Høyder, jeg står ikke på en stol engang. Bomullsdotter Appelsiner, det mest motbydelige jeg vet om Edderkopper Åpne dører 0 Siter
neuni Skrevet 10. desember 2002 Skrevet 10. desember 2002 Tvangstanker, ja.. Hva med å ikek tørre å gå bort til det åpne loftsvinduet med babyen i armene, i tilfelle jeg skulle få lyst til å kaste ham ut, f.eks.? Skrekk og gru. Tror de aller fleste har slike merkelige tanker fra tid til annen - heldigvis har vi også sperre for å utføre dem..! hehe..ja, kanskje det kjem meir inn under tvangstanker enn fobier. hvilket leder meg inn på mitt favorittsitat - fra "himmelfall": "det er veldig vanlig med tvangstanker, men noen får med utav det enn andre" 0 Siter
Gjest ChiengMai Skrevet 10. desember 2002 Skrevet 10. desember 2002 Tannlegeskrekk - og så er jeg skrekkelig redd for småkryp a la edderkopper. 0 Siter
favn Skrevet 10. desember 2002 Skrevet 10. desember 2002 Jeg liker ikke trange, lukkede rom - et snev av klaus. Hakket verre når det gjelder høyder, jeg blir nesten uvel av å stå på kjøkkenstolen. Dessuten blir jeg forferdelig dårlig av å se nattsvermere, sånne store kjøttfulle, grå 'sommerfugler' som opererer på kvelden og natta. Herregud. Så langt har det kanskje ikke direkte handlet om _redsel_... Derfor: Jeg er redd for brann. Jeg er redd for at krig, sult, uendelige miljøskader, uhelbredelige sykdommer skal ramme og berøre noen jeg er glad i (inklusive meg selv). Er veldig, veldig takknemlig og ydmyk for at jeg og mine har vært så heldige å bli født og fått vokse opp på en fredet plett. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.