Hva feiler det meg?

[ingenandre007]

Jeg er en jente på 18 år. 178 høy og 62 kg. dette høres sikkkert helt normalt ut, men jeg er ganske tynn, litt for tynn synes jeg selv. Men jeg har et problem, vet ikke helt om dette er riktig sted og skrive dette... men prøver... Jeg har to bestevenninder (som ikke kjenner hverandre) Begge har spiseforstyrrelser og psykiske problemer, min søster er innlagt på psykriatisk pga. depresjon. Min far er sykemeldt pga det samme. vet ikke hvorfor det har ikke skjedd noe spesielt eller noe..

men derfor omgåes jeg med syke og deprimerte mennesker hele tiden... Selv har jeg til nå trodd at jeg håndterer dette bra.. hadde en periode for ca. et års tid siden da jeg var veldig nedfor hadde det vondt. snakket en del med en voksen person som jeg stoler på på denne tiden, men så kom sommerferien og den kontakten stoppet. det gjorde og sorgen. og alle andre følelser. har ikke følt noe den siste tiden ikke sorg glede eller noe... spiser nesten ikke lengre heller, blir tynnere og tynnere,(vil ikke slanke meg, men føler at ved å ikke spise har jeg på en måte kontroll over noe på en måte...noen som forstår??....håper på en måte noen skal se hvor tynn jeg er blitt og gi meg hjelp, men det gjør ingen....vet ikke hva jeg skal gjøre...har ikke lyst og leve mer, men tørr helller ikke ta livet av meg.. er for redd. er redd for alt nå.. klarer ikke være alene eller steder der det er mye mennesker.....

hva skal jeg gjøre for å få snakke med den personen som jeg snakket med før og som hjalp meg( det er treneren min) han sier ikke noe til meg lengre..savner hjelpen fra han slik..... hjelp meg, tror jeg blir gal uten at noen merker det...

[Gjest litt hjelp kanskje..]

http://www.iks.no

http://www.lommelegen.no/Forum/forum.asp?FORUM_ID=12

[Gjest Windsong]

http://www.iks.no

http://www.lommelegen.no/Forum/forum.asp?FORUM_ID=12

Du har det vanskelig, og fortjener det selvsagt ikke!

Du roper desperat på hjelp ved å la være å spise, slik at andre skal se at du blir tynnere. Kanskje håper du at noen tar kontakt med deg og spør hvorfor? Det som har skjedd rundt deg har ikke vært noe du har kunnet kontrollere, og man kan helt klart bli deprimert selv av å gå oppi så mye sykdom hos andre.

Dessverre er det ofte slik at man må be om hjelp selv. Kan du skrive et brev til treneren din, eller vise han innlegget du har skrevet her?