Ekspertsvar selvskading - normalt!?!

[hyperaktiv!!]

Er det andre enn meg som føler at det er helt normalt å skade seg selv? blir ærlig talt forvirra over andres reaksjoner... får beskjed om at det jeg gjør slett ikke er greit. det å være selvskader trenger da vel ikke bety at du har så seriøse problemer?? eller er hjernen min full av møkk som jeg ikke vet at er der?

"alle som skader seg selv trenger profesjonell hjelp" skjønner ikke det der, det betyr jo ikke at du kommer til å ta livet av deg med en gang du får sjansen....

er det noen som kan FORKLARE, TAKK???!!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selvskading er alltid unormalt og er et symptom på betydelige psykiske vansker.

[Gjest ikke undertegnet]

Selvskading er alltid unormalt og er et symptom på betydelige psykiske vansker.

Kan tvangsspising klasifiseres selvskading?

Av og til spiser jeg jo selv om jeg vet at jeg får vondt av det på forskjellige måter. Propper meg selv om jeg er mett. Det må jo kalles selvpåført skade?

[drops1365380397]

Nei. Selvskading er ikke normalt. Hvis man anser det å kutte og skjære i selv som normalt lider man av vrangforestilling. Hallusinasjoner, _vrangforestillinger_ og psykoser er hakket over mani. Du burde få tatt den utredningen...

Sykdommen er progressiv.

Det er en fordel å behandle slikt så tidlig som mulig, helst før man driter seg totalt ut...

[Gjest trrrish]

jepp, jeg føler det er helt normalt.

[Gjest trrrish]

jepp, jeg føler det er helt normalt.

hvorfor skrev jeg det der, nå har jeg ombestemt meg. s.skad er en helt forferdelig ting å gjøre mot seg selv. du burde hjelpes enten du vil eller ei om du driver med slikt. det er en fryktelig ting.

[hyperaktiv!!]

hvorfor skrev jeg det der, nå har jeg ombestemt meg. s.skad er en helt forferdelig ting å gjøre mot seg selv. du burde hjelpes enten du vil eller ei om du driver med slikt. det er en fryktelig ting.

synes det første svaret ditt var bedre, men... er det normalt for deg? (jeg skjønner at det ikke trenger være normalt selv om du mener det, men kunne vært hyggelig at andre deler mine meninger...

[hyperaktiv!!]

Selvskading er alltid unormalt og er et symptom på betydelige psykiske vansker.

nå har jeg hørt det også... (igjen). men tror ikke noe på dere fortsatt for jeg skjønner det ikke! hvem kan leve så bra som meg med "alvorlige psykiske vansker" så lenge... det er en glipp i teoriene deres altså, men skjønner ikke hvor den ligger hen...!!!!

det finnes vel unntak som bekrefter reglen vel? (meg for eksempel? ;-P) eller er det jeg som ikke godtar fakta?

[terata]

Kan tvangsspising klasifiseres selvskading?

Av og til spiser jeg jo selv om jeg vet at jeg får vondt av det på forskjellige måter. Propper meg selv om jeg er mett. Det må jo kalles selvpåført skade?

I grove former er naturligvis selvskading et problem, men hvor skal man sette grensen?

Er mild trich (hårnapping e.l.), neglebiting, skorpepilling, e.l. selvskading?

Nei? Vel, hvorfor ikke? Fordi det ikke setter arr? Ok, men intensjonen kan være den samme; - en form for selvstimulering for å føle seg levende.

[hyperaktiv!!]

I grove former er naturligvis selvskading et problem, men hvor skal man sette grensen?

Er mild trich (hårnapping e.l.), neglebiting, skorpepilling, e.l. selvskading?

Nei? Vel, hvorfor ikke? Fordi det ikke setter arr? Ok, men intensjonen kan være den samme; - en form for selvstimulering for å føle seg levende.

Bra sagt!

[Lostithilien]

I grove former er naturligvis selvskading et problem, men hvor skal man sette grensen?

Er mild trich (hårnapping e.l.), neglebiting, skorpepilling, e.l. selvskading?

Nei? Vel, hvorfor ikke? Fordi det ikke setter arr? Ok, men intensjonen kan være den samme; - en form for selvstimulering for å føle seg levende.

hmmm hva med anorexia da? er ikke det en form for selvskading også... en minst like farlig form, som heller ikke gir arr...

anorexia når det bunner i perfeksjonisme, depresjoner og et manisk ønske om å kontrollere selv de mest grunnleggende behovene... eller bulimi når det bunner i depresjoner pga misshandling...

bare en liten tanke som falt meg inn...

[Gjest trrrish]

I grove former er naturligvis selvskading et problem, men hvor skal man sette grensen?

Er mild trich (hårnapping e.l.), neglebiting, skorpepilling, e.l. selvskading?

Nei? Vel, hvorfor ikke? Fordi det ikke setter arr? Ok, men intensjonen kan være den samme; - en form for selvstimulering for å føle seg levende.

Jeg napper hår, jeg biter negler, og biter tilogmed vekk huden i håndflatene etc. Må ærlig talt innrømme at det er noe helt annet enn å ha behov for å skjære seg opp og blø og se store sår og arr da! Bite negler og bite hud og nappe hår, er ikke noe stort behov man har, men uvaner man ikke tenker over.

Dessuten hadde jeg bulimi før også, synes heller ikke det var det samme.

[Gjest trrrish]

Jeg napper hår, jeg biter negler, og biter tilogmed vekk huden i håndflatene etc. Må ærlig talt innrømme at det er noe helt annet enn å ha behov for å skjære seg opp og blø og se store sår og arr da! Bite negler og bite hud og nappe hår, er ikke noe stort behov man har, men uvaner man ikke tenker over.

Dessuten hadde jeg bulimi før også, synes heller ikke det var det samme.

Bulimien var noe om å ville bli tynn og bli lagt merke til. Samt være kjempeglad i mat, men ikke like å bli feit.

S.skad er noe med å være forferdelig sint og ville ødelegge kroppen helt og ha folk til å ha seg vekk fra meg. Og se arrene og vite det er meg, så er det iallfall noe som er permanent på meg. noe som ikke skifter stadig vekk som humøret og meningene og vennene og hvem jeg er.

Og neglebiting er sosialt akseptert. S.skad er sykt og symptom på personlighetsforrstyrrelse.

[Gjest turbolator]

I grove former er naturligvis selvskading et problem, men hvor skal man sette grensen?

Er mild trich (hårnapping e.l.), neglebiting, skorpepilling, e.l. selvskading?

Nei? Vel, hvorfor ikke? Fordi det ikke setter arr? Ok, men intensjonen kan være den samme; - en form for selvstimulering for å føle seg levende.

En som kutter,skjærer og brenner seg, har det forferdelig vondt psykisk.

En som biter negler, trenger ikke ha det vondt.

[hyperaktiv!!]

I grove former er naturligvis selvskading et problem, men hvor skal man sette grensen?

Er mild trich (hårnapping e.l.), neglebiting, skorpepilling, e.l. selvskading?

Nei? Vel, hvorfor ikke? Fordi det ikke setter arr? Ok, men intensjonen kan være den samme; - en form for selvstimulering for å føle seg levende.

Det å skjære seg selv kan også bare være en vane! En tvangshandling kanskje, men en vane... det å skade seg selv ved å tvinge seg til å kaste opp, bite negler og andre "mildere" former for selvskading kan også være tvangshandlinger. Så lenge du har kontroll på skadene du gjør deg selv, er det her normalt! De aller fleste har behov for å kontrollere hverdagen, noen gjør det på andre måter enn andre. Det å skade seg selv betyr ikke at man har mistet kontrollen!

Å gjøre noe for å beholde kontrollen er normalt, derfor er også selvskading normalt!!!!!!

Siden selvskading skal være å ha "store psykiske problemer" betyr det at tvangshandlinger er et symptom på dette? De aller fleste har tvangshandlinger i en eller annen mildere form. Hvor går grensen for alvorlig form for tvangshandling?

Er alle mennesker gale??

[Lostithilien]

Bulimien var noe om å ville bli tynn og bli lagt merke til. Samt være kjempeglad i mat, men ikke like å bli feit.

S.skad er noe med å være forferdelig sint og ville ødelegge kroppen helt og ha folk til å ha seg vekk fra meg. Og se arrene og vite det er meg, så er det iallfall noe som er permanent på meg. noe som ikke skifter stadig vekk som humøret og meningene og vennene og hvem jeg er.

Og neglebiting er sosialt akseptert. S.skad er sykt og symptom på personlighetsforrstyrrelse.

det er så mange grunner til at folk får spiseforstyrrelser... en del er pga slankepress etc, men i mange tilfeller er det andre psykiske problemer som ligger bak.. i hvertfall med de jeg kjenner som har/har hatt det... (bla ei som ble slått og psykisk terrorisert av sin psykopatiske far)

men jeg skal ikke uttale meg for skråsikkert, ettersom jeg ikke har vært i den situasjonen selv..

jeg har heller ett omvendt vektproblem, jeg klarer ikke legge på meg selv om jeg vet jeg er for tynn..

[Lostithilien]

Bulimien var noe om å ville bli tynn og bli lagt merke til. Samt være kjempeglad i mat, men ikke like å bli feit.

S.skad er noe med å være forferdelig sint og ville ødelegge kroppen helt og ha folk til å ha seg vekk fra meg. Og se arrene og vite det er meg, så er det iallfall noe som er permanent på meg. noe som ikke skifter stadig vekk som humøret og meningene og vennene og hvem jeg er.

Og neglebiting er sosialt akseptert. S.skad er sykt og symptom på personlighetsforrstyrrelse.

så det som er sosialt akseptert er ok altså.. jaja visste jo at det er samfunnet som definerer hva som er sykt og ikke, men alikevel da...

Problemet for de som skader seg er ikke selve skadingen, men depresjonene som fører til skadingen.. folk har en tendens til å sette fokus på skadingen og kalle det sykt... det hjelper jo ikke akkurat.. hva med heller å prøve å se på årsaken til selvskadingen?

Forresten, definer normalt.. er det normalt når det skiller seg fra normen, hva skal til for at en ting er normal? Jeg kjenner så mange som driver med selvskading at jeg er tilbøyelig til å kalle det normalt.. men i forhold til hva? I forhold til de som undertrykker følelsene sine i stede? Er det bedre å undertrykke og fornekte alt til det en dag blir for mye?

Jeg mener nå du har større problemer når du ber vennene dine kutte seg, fordi du får et akutt behov for å drikke blod.. eller ber en totalt fremmed på gata ta en knust flaske, skjære deg opp og drikke blodet ditt... (ja begge er faktaopplevelser, dog ikke personlige)...

[Gjest trrrish]

så det som er sosialt akseptert er ok altså.. jaja visste jo at det er samfunnet som definerer hva som er sykt og ikke, men alikevel da...

Problemet for de som skader seg er ikke selve skadingen, men depresjonene som fører til skadingen.. folk har en tendens til å sette fokus på skadingen og kalle det sykt... det hjelper jo ikke akkurat.. hva med heller å prøve å se på årsaken til selvskadingen?

Forresten, definer normalt.. er det normalt når det skiller seg fra normen, hva skal til for at en ting er normal? Jeg kjenner så mange som driver med selvskading at jeg er tilbøyelig til å kalle det normalt.. men i forhold til hva? I forhold til de som undertrykker følelsene sine i stede? Er det bedre å undertrykke og fornekte alt til det en dag blir for mye?

Jeg mener nå du har større problemer når du ber vennene dine kutte seg, fordi du får et akutt behov for å drikke blod.. eller ber en totalt fremmed på gata ta en knust flaske, skjære deg opp og drikke blodet ditt... (ja begge er faktaopplevelser, dog ikke personlige)...

man får psykiatrisk behandling for selvskading, man får ikke psykiatrisk behandling for neglebiting.

det betyr ikke at ingen som får psyk. beh ikke biter negler

ser ikke helt problemet med å forstå dette jeg.

les boken a bright red scream - self-mutilation and the language of pain av Marilee Strong om du vil lese lange utgreiinger om temaet.

[Gjest linka]

så det som er sosialt akseptert er ok altså.. jaja visste jo at det er samfunnet som definerer hva som er sykt og ikke, men alikevel da...

Problemet for de som skader seg er ikke selve skadingen, men depresjonene som fører til skadingen.. folk har en tendens til å sette fokus på skadingen og kalle det sykt... det hjelper jo ikke akkurat.. hva med heller å prøve å se på årsaken til selvskadingen?

Forresten, definer normalt.. er det normalt når det skiller seg fra normen, hva skal til for at en ting er normal? Jeg kjenner så mange som driver med selvskading at jeg er tilbøyelig til å kalle det normalt.. men i forhold til hva? I forhold til de som undertrykker følelsene sine i stede? Er det bedre å undertrykke og fornekte alt til det en dag blir for mye?

Jeg mener nå du har større problemer når du ber vennene dine kutte seg, fordi du får et akutt behov for å drikke blod.. eller ber en totalt fremmed på gata ta en knust flaske, skjære deg opp og drikke blodet ditt... (ja begge er faktaopplevelser, dog ikke personlige)...

Det er jo nettopp å se på årsakene til selvskadingen man gjør når man får behandling for det...

men om du vil gå til psykolog for å finne årsaken til din neglebiting, er det sikkert også mulig om du betaler for det av egen lomme..

[Lostithilien]

man får psykiatrisk behandling for selvskading, man får ikke psykiatrisk behandling for neglebiting.

det betyr ikke at ingen som får psyk. beh ikke biter negler

ser ikke helt problemet med å forstå dette jeg.

les boken a bright red scream - self-mutilation and the language of pain av Marilee Strong om du vil lese lange utgreiinger om temaet.

hva skal alt dette maset om å bite negler bety?!? er ikke jeg som hengte meg opp i det..