Er det ikke viktig å forebygge utroskap?

[Babette]

Viser til diskusjonen her forleden om hvilke "lover" som bør gjelde når det gjelder sjekking. Mange mener tydeligvis at bare den som selv er i et forhold har hensyn å ta og gjør noe galt hvis han/hun er sammen med andre. For alle andre er det fritt fram. Dette er jeg uenig i.

Noen mener også at det kommer an på om det er barn i forholdet/ekteskapet. Er det det, bør man holde seg unna, sier de.

Da spør jeg: Enn om barna er voksne og utflyttet? Eller hvis de hadde et barn og mistet det? Enn om hun er gravid? Eller de ikk kan få barn? Har noen tenkt over hvor sårende det da er å registrere at omverdenen respekterer deres forhold i mindre grad enn om de hadde barn? Og tenk om du treffer en dødskjekk fyr du ikke kjenner - som har giftering. Skal du da undersøke om han har barn før du eventuelt setter inn støtet?

Som jeg har sagt før: Det ville utvilsomt vært langt færre tilfeller av utroskap og samlivsbrudd hvis folk lot være å legge an på de som er gift/har kjæreste. Og: Er det ikke viktig å forebygge utroskap og samlivsbrudd? Har vi rett til å bare forsyne oss av alt vil vi ha? ("Jeg gjør som jeg vil" er blitt det første og største bud).

Til spørsmålet om hva som er etisk riktig, kan vi jo bare spørre vår egen magefølelse og intuisjon. Spør en som har et forhold til en gift mann eller kvinne om de har god samvittighet. Jeg tror de færreste vil svar ja. Og spør venninnen din om hun blir forbannet på henne som legger an på kjæresten hennes på julebordet. Hun vil selvsagt svare ja.

Mange vil si at det eneste som ikke er lov, er å legge an på kjæresten til en venn eller venninne. Og denne regelen synes å gjelde uansett om det gjelder en eks av en venn, altså uansett om de nå er sammen eller ikke.

Veldig mange mener at utroskap betyr slutten på et forhold. Mener de samme menneskene at det ikke er noe galt i å legge an på de som er gift? Med andre ord er det helt greit å teste ut hvor motstandsdyktig partneren er (Temptation Island), slik at en kan kvitte seg med "søppelet" om hun/han ikke består prøven?

Eller gjelder reglene kun for andre? Dvs. det er greit å legge an på andres damer, men ikke din?

[Rubia]

Hei.

Har i yngre dager falt for denne løgnen om at "de giftet seg i yngre dager...alt er så ille nå og at de skal gå fra hverandre.." (Jeg har også hatt utro partnere.)

Så jeg er ikke rette til å dømme noen for å si det sånn..

I dag, i voksen alder, har jeg et kaldt og enkelt forhold til utroskap.

Opptatte menn skygger jeg unna...gift, kjæreste, barn...uansett.

Jeg er ikke utro, og "tillater" ikke min partner å være det.

Om min partner skulle være det så halshugger jeg ikke den han gikk med, men kaster ham ut og prøver å legge alt bak meg.

Som jeg mener... Ingen kan ta fra meg mannen min, han går frivillig !

[Taj Mahal]

Helt enig med deg Bebatte. Men at så forferdelig mange faller for slike personer som legger seg etter dem enda de vet man har et fast forrhold, er for meg ganske utrolig.

men, men....

[andor]

Det er ikkje nødvendig å laga seg prinsipp og reglar for alt mogeleg.Eg for min del gjer det eg trivst best med, og det fungerer greit.

[Chloe]

Å "forebygge utroskap" ved å la vær å legge an på en gift mann?

Du begynner i feil ende, mener jeg. Forebygging begynner og slutter med en selv og forholdet til partneren.

Hva andre kvinner måtte gjøre er egentlig likegyldig. Jeg kan ikke legge skyld eller ansvar over på en tredje person så lenge mannen min ikke ble truet med pistol. Hvis han velger å la seg friste, og det _er et valg han tar_, må jeg legge ansvaret for hans handlinger på ham.

Jeg forebygger ikke utroskap ved å _la vær_ å "legge meg etter" en gift mann. Den mannen "forebygger" utroskap ved å velge partneren sin fremfor en tredje person.

Hvis vi pleier forholdet vårt på en skikkelig måte, er det eneste måte å forebygge på.

Hvis mannen min skulle vært utro ville han, og han alene vært ansvarlig for det.

Mitt ansvar ligger i å gi det jeg kan, ta imot det jeg blir tilbydd av partneren min, og å holde meg til ham.

Vennlig hilsen

[Babette]

Å "forebygge utroskap" ved å la vær å legge an på en gift mann?

Du begynner i feil ende, mener jeg. Forebygging begynner og slutter med en selv og forholdet til partneren.

Hva andre kvinner måtte gjøre er egentlig likegyldig. Jeg kan ikke legge skyld eller ansvar over på en tredje person så lenge mannen min ikke ble truet med pistol. Hvis han velger å la seg friste, og det _er et valg han tar_, må jeg legge ansvaret for hans handlinger på ham.

Jeg forebygger ikke utroskap ved å _la vær_ å "legge meg etter" en gift mann. Den mannen "forebygger" utroskap ved å velge partneren sin fremfor en tredje person.

Hvis vi pleier forholdet vårt på en skikkelig måte, er det eneste måte å forebygge på.

Hvis mannen min skulle vært utro ville han, og han alene vært ansvarlig for det.

Mitt ansvar ligger i å gi det jeg kan, ta imot det jeg blir tilbydd av partneren min, og å holde meg til ham.

Vennlig hilsen

Vil det si at du - gitt at du var single - ikke ville ha noen moralske betenkeligheter ved å legge deg etter en gift mann?

Jeg sier ikke at "inntrengeren" begår utroskap, men jeg sier at vedkommende også har et ansvar.

[Chloe]

Vil det si at du - gitt at du var single - ikke ville ha noen moralske betenkeligheter ved å legge deg etter en gift mann?

Jeg sier ikke at "inntrengeren" begår utroskap, men jeg sier at vedkommende også har et ansvar.

"Vil det si at du - gitt at du var single - ikke ville ha noen moralske betenkeligheter ved å legge deg etter en gift mann?"

Nei, det vil det ikke. Det ene slår ikke det andre ihjel.

Mine grunner for ikke å involvere meg med en gift mann er følgende;

1. Jeg har aldri følt behovet for å "legge meg etter" noen.

2. Jeg ser ingen grunn til å dele ham jeg er interressert i, med en annen kvinne.

3. Det vil alltid skape såre følelser hos minst to i et trekantforhold. Bl. a garantert meg selv.

Jeg er ikke enig med deg i at tredjeparten har noe ansvar for ham eller kona. Voksne mennesker har sin egen vilje og tar sine egne valg. Det må de stå ansvarlig for selv.

På samme måte; om jeg ble såret av å innlede et forhold til en gift mann, måtte jeg selv ta ansvar for den følelsen.

En kan jo nesten tolke deg dit at mannens handlinger kan unnskyldes en smule fordi han ikke var alene om å gjøre noe galt. Du snakker om forebygging - som om jeg kan forebygge evt. utroskap fra en mann fordi jeg ikke prøver meg på ham.

Mener du at ved å legge seg etter en mann har man ansvar for hans handlinger? Han kunne jo velge å takke "nei".

Det er ene og alene hans ansvar. Vi snakker om voksne mennesker, gjør vi ikke?

Vennlig hilsen

[terningkast6]

Jeg tror ikke at vi er skapt til å leve sammen med bare en person hele livet, jeg tror vi underveis i prosessen endrer oss, får nye erfaringer og derfor behøver andre personer å dele livet med i kortere eller lengere perioder.

En skilsmisse etter noen år, barn eller ikke, behøver ikke å være en katastrofe, tvert imot kan det være en berikelse for de involverte.

Derfor synes jeg denne debatten om utroskap, legge seg etter andres partnere etc. er ganske syk. Vi har alle egen vilje, og dersom en i et forhold faller for en annen person er det vel et tegn på at det er på tide å gå videre i livet, takke for tiden som har vært og se fremover.

Dette kunne vært en mye enklere prosess for alle parter hvis vi ikke hadde med oss overlevninger fra gammel høykristen tid som fortalte oss at vi skulle leve sammen til døden skiller oss.

Jeg mener at den største synden et menneske gjør er å utsette seg selv for år i et dårlig forhold bare for å holde et løfte som ble gitt i forelskelsens rus en gang for lenge siden.

Andrè Bjerke sitt dikt "Du skal være tro" står mitt hjerte nært, essensen i det er at den du først og fremst skal være tro mot er deg selv og dine egne følelser.

[tigertrollet]

Jeg tror ikke at vi er skapt til å leve sammen med bare en person hele livet, jeg tror vi underveis i prosessen endrer oss, får nye erfaringer og derfor behøver andre personer å dele livet med i kortere eller lengere perioder.

En skilsmisse etter noen år, barn eller ikke, behøver ikke å være en katastrofe, tvert imot kan det være en berikelse for de involverte.

Derfor synes jeg denne debatten om utroskap, legge seg etter andres partnere etc. er ganske syk. Vi har alle egen vilje, og dersom en i et forhold faller for en annen person er det vel et tegn på at det er på tide å gå videre i livet, takke for tiden som har vært og se fremover.

Dette kunne vært en mye enklere prosess for alle parter hvis vi ikke hadde med oss overlevninger fra gammel høykristen tid som fortalte oss at vi skulle leve sammen til døden skiller oss.

Jeg mener at den største synden et menneske gjør er å utsette seg selv for år i et dårlig forhold bare for å holde et løfte som ble gitt i forelskelsens rus en gang for lenge siden.

Andrè Bjerke sitt dikt "Du skal være tro" står mitt hjerte nært, essensen i det er at den du først og fremst skal være tro mot er deg selv og dine egne følelser.

Jeg tror heller ikke at vi er skapt kun for å være sammen med én person. Men jeg tror vi er seriemonogame:-)

[terningkast6]

Jeg tror heller ikke at vi er skapt kun for å være sammen med én person. Men jeg tror vi er seriemonogame:-)

Det er vi nok, hvis vi er i et forhold vi trives i så er ikke lysten til utroskap der!

[tigertrollet]

Det er vi nok, hvis vi er i et forhold vi trives i så er ikke lysten til utroskap der!

Helt klart. I et godt forhold tenker man ikke på å være utro. I såfall er det på tide å bryte forholdet og gå videre.

Jeg tror ikke jeg kommer til å være sammen med neste partner resten av mitt liv, men jeg ser ikke på det som ille i det hele tatt.

:-)

[favn]

Egoister og idioter finnes det overalt. Dette er mennesker som vrengt tenker omtrent slik: 'Dette er ikke forbudt. Ergo er det lov. Da gjør jeg det, konsekvensene angår meg ikke.'

Kort sagt: Slike mennesker har ikke moral.

[Babette]

Egoister og idioter finnes det overalt. Dette er mennesker som vrengt tenker omtrent slik: 'Dette er ikke forbudt. Ergo er det lov. Da gjør jeg det, konsekvensene angår meg ikke.'

Kort sagt: Slike mennesker har ikke moral.

Jeg er så enig, favn.

Solidaritet, respekt, samhold og etiske retningslinjer... er det i ferd med å bli fremmedord? "Jeg vil.." er drivkraften. Og mange har vondt for å løfte blikket ut over egen navle.