hva feiler det meg?

[mokki1365380434]

Siden mai har jeg ofte begynt å gråte uten grunn og jeg har ofte lurt på om jeg har no psykisk lidelse.. I høst begynte jeg på høgskolen og det var tøft, og det ble ikke bedre når jeg for 3 mnd fikk vite at min bror har vært psykisk syk i nesten 3år. Psykologen har ikke klart å stille en diagnose. For en mnd siden flyttet jeg hjemmefra med min kjæreste, det ble for vanskelig å bo der med min bror. Etter det ble tng bare værre og værre. Jeg gråter og gråter, er redd for å være alene og for å bli som min bror. Jeg klarer ikke konsentrere meg om skolen, har ofte hodepine og vondt i kroppen, og jeg er livredd for at jeg stryker på eksamen neste uke.

Jeg har hatt vinter depresjoner siden ungdomsskolen, men nå lurer jeg på om det er noe mer.

Har ofte tenkt på å gå til psykologen på skolen men jeg vet ikke hva jeg skal si og jeg tenker alltid at det sikkert bare er noe jeg innbiler meg.

Hva skal jeg gjøre? Jeg orker ikke dette.Er det noe galt med meg?

[Bonni]

Hei!

Du har nettopp fått vite at din bror er psykisk syk. Du har flyttet hjemmefra pga dette. Du har begynt på høyskole. Dette er mange, sterke opplevelser, og når de kommer sammen, blir det ekstra vanskelig. Dette er hva jeg klart vil definere som en psykisk krise. Det du opplever er krisereaksjoner, som kommer fordi "begeret har rent litt over". Det er klart at du ikke har det noe bra!

Dette kan jo kanskje være en begynnende depresjon, men etter min mening er det normale, "sunne" reaksjoner på mye vanskelig som kommer på en gang. De forandringene som har skjedd i livet ditt i det siste, ville kunne vippet mange av pinnen.

Jeg tror ikke du feiler noe, eller at det er noe "galt" med deg. Derimot tror jeg du kunne hatt god nytte av å snakke med en psykolog, eller en du stoler på, og som kan lytte. Hva med kjæresten din? Kan du snakke med ham? Uansett: snakk med noen! Om du har en psykisk lidelse er egentlig irrelevant. Alle går igjennom kriser, og alle trenger å bli sett og lyttet til, særlig når man har det vanskelig.

Jeg sa en gang til kjæresten min at "det er greit å temme katten før den er blitt en bengalsk tiger". Med referanse til deg mener jeg du bør snakke med noen så fort som mulig. Hvis du snakker med en sympatisk poerson du stoler på, gjør dette problemene dine neppe større enn de er nå.

Å ture å spørre om hjelp er et tegn på styrke!

Mange varme hilsener fra