Det vanskelige valget

[Gjest Bare slem, ikke ond]

Eg er glad i kjæresten min, men vi er unge og hvem vet hva tiden vil vise?

Saken er at eg helt siden eg var 6 år har ønsket meg barn, eg elsker barn! Kjæresten min også, eg vet at han vil ha barn om en 4-6 år, det passer egentlig fint for eg er ikke ferdig med utdannelsen min før om ca 7 år (lang studie tid!)

Men saken er den ateg kommer fra en helt frisk familie, kjempebra helse på alle sammen, lang levetid, ingen allegier, bortsett fra et par ubetydelige små som har vokst "av" med årene osv, altså en super sterk slekt, kan ikke forvente å finne en lik men..

Kjæresten min har mange allergir, husdyr, skalldyr (sistnevnte til å spise altså!) støv, ol. Søsteren hans har en veldig sjelden sykdomm, som hun i værstefall kan dø av. Eg er redd kjæresten min kan bære dette genegt og gi det over til vårt barn . (genet er ikke sterkt (resesivt?) slik eg har forståt det, men det er en liten sjangse for at våre barn også vil få denne sykdommen)

Adobsjon er ganske uaktuelt for han, bare et alternativ dersom det blir noe problem å produsere barn på den vanlige måten. Eg ønsker jo helst også å gjennomgå et svangerskap da..

Så hva gjør eg?

Går fra han slik at eg slipper å ta valg senere i livet? (ikke misforstå meg, eg er glad i han, det er ikke genene eg tenker mest på, da hadde eg jo aldrifalt for nettop han..)

Velger å bli nå og er utro når tiden kommer for å lage barn? Eg har allerede en kanidat, en gammel kamerat min kjære ikke har møtte på grunn av avstand, de er prikk like, små allergier og feil i familien vet eg ikke, men det er jo ubetydelig i forhold til å kansje få et dødsykt barn!

Ingen ville sett forsjell, ingen ville visst noe, bare meg og min svarte samvittighet..

Tror bare ikke at eg kan takle å miste flere rundt meg nå, iallefall ikke mitt eget barn?

Hva ville dere gjort i mine sko?

[LittleDolphin]

Satset på at det går greit! Det gjør det jo sannsynligvis!!!

Du kan ikke velge for fremtiden. Det er verken riktig for deg eller ham.

Vær ihvertfall ikke utro, det er større sjangs for at det blir avslørt, enn at noe skjer med barnet ditt.

[Gjest eelse]

Hei!

Ikke vær utro, det tror jeg ville komme til å gjøre saken verre. Tenk om han en dag finner det ut? Og tenk på hvilken sannvittighet du vil måtte leve med. Og tenk på barnet.

Jeg synes du skal snakke med han om hvordan du føler det. Det finnes helt sikkert en løsning på dette. Jeg skjønner godt at du ikke orker å miste et barn. Men slik kan hende hvem som helst. Man kan ikke garantere et 100% friskt barn.

Jeg håper du kommer fram til en svar.

[Gjest ikke undertegnet]

Iallefall ikke å lure kjæresten din ved å bli gravid med en annen mannog la han tro at det er hans barn. Du vil jo da frata barnet rettet til å vite om sine egne gener siden det får en ukjent far. Gener du selv er meget opptatt av.

Dette er ting du får diskutere alvorlighetsgraden av dette med en lege kanskje. Så må du selvfølgelig snakke med kjæresten din. Sammen får dere bestemme dere for om dere skal satse på hverandre.

Er jo en spesiell situasjon. De fleste er glad i hverandre før slike situasjoner kommer fram i dagen, derfro er det vel magne som fortsetter forholdene. Feil i genene er vel ikke det første du informerer en potensiell kjæreste om.

Å lete etter de perfekte gener for sitt barn hører nesten litt suspekt ut. Da blir prøverør neste.

[goliane]

Selv ikke de sunneste menneskene er garantert å få sunne barn!

Dessuten kan barn bli syke. Ulykker kan også skje. Ingen er garantert å ikke miste et barn!

Syns du tar sorgene veldig på forskudd!

Du er vel ikke garantert å få et supersunt barn om du får det med en annen enn kjæresten din.

Det du er garantert, er dårlig samvittighet og et liv basert på løgner. Ikke bare må du lyve for samboeren din, men også for barnet.

Så få barn med den du er glad i, og ta gleder og sorger etter hvert som de kommer.