Det vanskelige valget

[Gjest Bare slem, ikke ond]

Eg er glad i kjæresten min, men vi er unge og hvem vet hva tiden vil vise?

Saken er at eg helt siden eg var 6 år har ønsket meg barn, eg elsker barn! Kjæresten min også, eg vet at han vil ha barn om en 4-6 år, det passer egentlig fint for eg er ikke ferdig med utdannelsen min før om ca 7 år (lang studie tid!)

Men saken er den ateg kommer fra en helt frisk familie, kjempebra helse på alle sammen, lang levetid, ingen allegier, bortsett fra et par ubetydelige små som har vokst "av" med årene osv, altså en super sterk slekt, kan ikke forvente å finne en lik men..

Kjæresten min har mange allergir, husdyr, skalldyr (sistnevnte til å spise altså!) støv, ol. Søsteren hans har en veldig sjelden sykdomm, som hun i værstefall kan dø av. Eg er redd kjæresten min kan bære dette genegt og gi det over til vårt barn . (genet er ikke sterkt (resesivt?) slik eg har forståt det, men det er en liten sjangse for at våre barn også vil få denne sykdommen)

Adobsjon er ganske uaktuelt for han, bare et alternativ dersom det blir noe problem å produsere barn på den vanlige måten. Eg ønsker jo helst også å gjennomgå et svangerskap da..

Så hva gjør eg?

Går fra han slik at eg slipper å ta valg senere i livet? (ikke misforstå meg, eg er glad i han, det er ikke genene eg tenker mest på, da hadde eg jo aldrifalt for nettop han..)

Velger å bli nå og er utro når tiden kommer for å lage barn? Eg har allerede en kanidat, en gammel kamerat min kjære ikke har møtte på grunn av avstand, de er prikk like, små allergier og feil i familien vet eg ikke, men det er jo ubetydelig i forhold til å kansje få et dødsykt barn!

Ingen ville sett forsjell, ingen ville visst noe, bare meg og min svarte samvittighet..

Tror bare ikke at eg kan takle å miste flere rundt meg nå, iallefall ikke mitt eget barn?

Hva ville dere gjort i mine sko?

[Line]

Hva du gjør? Du er åpen og ÆRLIG ovenfor samboeren din, forteller at du er redd for dette genet som han kanskje er bærer av, og snakker ut med ham om det. Hva du aldeles ikke har lov til å tenke på en gang, er å være utro. Det klarer du ikke å leve med uansett, og finner han det ut, klarer i alle fall ikke han å leve med det! Da mister du ham.

Kommunikasjon og forståelse er stikkordet her. Ikke tenk bare på deg selv, han som skal være far (og som kan teste seg for å finne ut om han kan videreføre noen sykdom) har all rett til å komme med sine meninger, følelser og innspill her. Dere er tross alt to om det, og barnet kommer alltid til å ha to foreldre. Jeg ville aldri klart å leve med å vite at barnet ikke var mannen min sitt, mens han i god tro trodde det var hans barn.

[ista]

Jeg må si at du ihvertfall er fornuftig som tenker igjennom saken fra alle kanter tidlig.

Du har valg - flere valg. Men hvis du virkelig elsker samboeren din kan du ikke bli gravid med noen annen. Denne personen vil jo vite at dette kan være hans barn og han vil kanskje være far. Dersom det skulle gå galt mellom dere senere ville det være forferdelig enkelt å bruke det mot ham. Dersom sannheten kom frem ville det vært helt forferdelig.

Jeg vet ikke hvilken sykdom det er snakk om. Men eksen min hadde en bror som var meget syk. Jeg fikk tilbud om fosterdiagnostikk - men takket nei. Kanskje du kan få dette - hardt ville det være hvis noe var galt - men allikevel en mulighet.

Diskuter dette med ham er mitt råd. Hør hva han har å si. Hvis du virkelig er villig til å satse alt på denne vennen - er det kanskje han du burde være sammen med?

hilsen

[nick]

Jeg ville ventet til jeg ble 8 før jeg tok en avgjørelse.

[Gjest Aandily]

Jeg ville ventet til jeg ble 8 før jeg tok en avgjørelse.

:0)

[Gjest Bare slem, ikke ond]

Hva du gjør? Du er åpen og ÆRLIG ovenfor samboeren din, forteller at du er redd for dette genet som han kanskje er bærer av, og snakker ut med ham om det. Hva du aldeles ikke har lov til å tenke på en gang, er å være utro. Det klarer du ikke å leve med uansett, og finner han det ut, klarer i alle fall ikke han å leve med det! Da mister du ham.

Kommunikasjon og forståelse er stikkordet her. Ikke tenk bare på deg selv, han som skal være far (og som kan teste seg for å finne ut om han kan videreføre noen sykdom) har all rett til å komme med sine meninger, følelser og innspill her. Dere er tross alt to om det, og barnet kommer alltid til å ha to foreldre. Jeg ville aldri klart å leve med å vite at barnet ikke var mannen min sitt, mens han i god tro trodde det var hans barn.

Hn kan jo være bærer av genet uten at det slår på barnet, så en test viol jo ikke si alt. Vi kan få 10 barn sammen og det ellevte kan bli sykt eller 3 helt syke på rad. Det er jo slik med de fleste gener, ikke altid at de slår ut. (ressesive ol)

[Line]

Hn kan jo være bærer av genet uten at det slår på barnet, så en test viol jo ikke si alt. Vi kan få 10 barn sammen og det ellevte kan bli sykt eller 3 helt syke på rad. Det er jo slik med de fleste gener, ikke altid at de slår ut. (ressesive ol)

Joda. Vi er tre søsken vi også, og hun ene ble født med svulst på lillehjernen og fikk hjerneskade. Det var det ingen som kunne forutsi, og det har vært mange tøffe tak både for foreldrene våre og for oss søsknene. Det er fortsatt vanskelig til tider, men det er ikke noe som vi går rundt og tenker på.

Det er aldri noen garanti for at barnet en føder er friskt, selv om alt er bra og genene er sterke både hos mor og far. Synes du skal prate skikkelig godt ut med samboeren din.

Gresset er ikke grønnere på andre sida...

[Line]

Hn kan jo være bærer av genet uten at det slår på barnet, så en test viol jo ikke si alt. Vi kan få 10 barn sammen og det ellevte kan bli sykt eller 3 helt syke på rad. Det er jo slik med de fleste gener, ikke altid at de slår ut. (ressesive ol)

Jeg glemte å si at selv om jeg har ei handicappet søster, og et søskenbarn som er sterkt handicappet, samt en del kreft og hjerteproblemer i slekta, så har jeg selv fått tre sunne og helt friske barn. Jeg var nervøs både med nummer to og tre, fordi jeg aldri trodde jeg ville være så heldig at alle var friske. Jeg hadde en del odds mot meg, men alt gikk bra! Det var aldri noen problemer av noe slag under svangerskapene, og heller ikke etterpå har det vært noe nevneverdig.

[Gjest Bare slem, ikke ond]

Joda. Vi er tre søsken vi også, og hun ene ble født med svulst på lillehjernen og fikk hjerneskade. Det var det ingen som kunne forutsi, og det har vært mange tøffe tak både for foreldrene våre og for oss søsknene. Det er fortsatt vanskelig til tider, men det er ikke noe som vi går rundt og tenker på.

Det er aldri noen garanti for at barnet en føder er friskt, selv om alt er bra og genene er sterke både hos mor og far. Synes du skal prate skikkelig godt ut med samboeren din.

Gresset er ikke grønnere på andre sida...

Nei langt ifra grønnere, men noe kan man nesten forutsi mens andre ting kommer som et sjokk?

Kjenner selv en del hjerneskadde barn og de er jo helskjønne - i små porsjoner. De krever en god del mer oppfølging, oppmerskomhet og tilsyn en andre og er til tider ganske slitsomme. Kjenner til en del foreldre med både psykiske oh fysiske lidelser på grunn av dette, utslitt mentalt, overnervøs, skadet rydd masse sykemeldinger..

Og du ha rett, det er en gave og en velsignelse å få et eller flere friske barn. Er egentlig ikke så hysterisk opptatt av gener, mine kan inneholde mange feil eg ikke vet om nå, men nå er det en gang slik at han har eller mest sansynlig har muligheten til å bære dette videre til sine barn..

[Line]

Nei langt ifra grønnere, men noe kan man nesten forutsi mens andre ting kommer som et sjokk?

Kjenner selv en del hjerneskadde barn og de er jo helskjønne - i små porsjoner. De krever en god del mer oppfølging, oppmerskomhet og tilsyn en andre og er til tider ganske slitsomme. Kjenner til en del foreldre med både psykiske oh fysiske lidelser på grunn av dette, utslitt mentalt, overnervøs, skadet rydd masse sykemeldinger..

Og du ha rett, det er en gave og en velsignelse å få et eller flere friske barn. Er egentlig ikke så hysterisk opptatt av gener, mine kan inneholde mange feil eg ikke vet om nå, men nå er det en gang slik at han har eller mest sansynlig har muligheten til å bære dette videre til sine barn..

Det er samboeren din du bør diskutere dette med. Tror du virkelig at du blir så mye lykkeligere om du går fra mannen du elsker, fordi du ønsker deg et barn? Det er ikke bare bare å være alenemor, i alle fall. Det skal jeg skrive under på. Det er mye kos, og fryktelig slitsomt.

[Line]

Nei langt ifra grønnere, men noe kan man nesten forutsi mens andre ting kommer som et sjokk?

Kjenner selv en del hjerneskadde barn og de er jo helskjønne - i små porsjoner. De krever en god del mer oppfølging, oppmerskomhet og tilsyn en andre og er til tider ganske slitsomme. Kjenner til en del foreldre med både psykiske oh fysiske lidelser på grunn av dette, utslitt mentalt, overnervøs, skadet rydd masse sykemeldinger..

Og du ha rett, det er en gave og en velsignelse å få et eller flere friske barn. Er egentlig ikke så hysterisk opptatt av gener, mine kan inneholde mange feil eg ikke vet om nå, men nå er det en gang slik at han har eller mest sansynlig har muligheten til å bære dette videre til sine barn..

Det er samboeren din du bør diskutere dette med. Tror du virkelig at du blir så mye lykkeligere om du går fra mannen du elsker, fordi du ønsker deg et barn? Det er ikke bare bare å være alenemor, i alle fall. Det skal jeg skrive under på. Det er mye kos, og fryktelig slitsomt.

[naiv]

Du bør ta av deg skoene og gå barbeint ut i snøen. Kanskje du du våkner?!

[Gjest Bare slem, ikke ond]

Det er samboeren din du bør diskutere dette med. Tror du virkelig at du blir så mye lykkeligere om du går fra mannen du elsker, fordi du ønsker deg et barn? Det er ikke bare bare å være alenemor, i alle fall. Det skal jeg skrive under på. Det er mye kos, og fryktelig slitsomt.

Ja det tror eg så absolutt, det er ikke det eg vil heller.

[Gjest sevenup]

Så du har funnet frem en kandidat som er prikk lik kjæresten ? He-he, vanskelig å ikke svare spydig her... skal prøve å la være...oooops, greier det ikke....

Du må da skjønne at dette må du snakke med typen din om. Etter mitt syn er valgene dine som følger:

1. Ignorere sykdom & allergier og håpe på et friskt barn

2. Sjekke med lege om det er mulig med gen-testing så får dere jo svar.

3. Bestemme dere for å være barnløse eller adoptere.

4. Gå fra typen din og finne en med "bedre" gener.

Det du skriver om å bli gravid med en kopi av typen uten at han vet det bør ikke være et alternativ !

God bedring !

[Gjest Daisy]

Jeg ville OVERHODET ikke laget barn med en annen som lignet. Herregud, jente, hva tenker du på?!

Hvis du er så oppsatt på å få et PERFEKT barn, får du heller ty til genmanipulasjon eller kloning av deg selv eller noe sånt.

[Gjest Daisy]

Du bør ta av deg skoene og gå barbeint ut i snøen. Kanskje du du våkner?!

*lol*

[Gjest ikke undertegnet]

Hn kan jo være bærer av genet uten at det slår på barnet, så en test viol jo ikke si alt. Vi kan få 10 barn sammen og det ellevte kan bli sykt eller 3 helt syke på rad. Det er jo slik med de fleste gener, ikke altid at de slår ut. (ressesive ol)

Ingen er født men noen som helst garantier.

Kan jo ikke ta alle slags forholdsregler. Hvordan skal du finne en som er 'god nok' til å være far til dine barn da?

Ta en felles samtale med lege om risikoen dere har for å føre genene videre, Deretter kan dere ta avgjørelsen.

De rare ideene du har sier noe om at det kanskje ikke står helt bra til med dine gener på alle måter heller! Det er ting som er verre å arve enn fysisk sykdom.

[Dorthe]

Dersom genet er ressesivt må jo du også ha dette genet for at dine barn skal bli syke.

Ikke tenk på det. Lag barn med kjæresten og tenk ikke på å lage barn med noen andre.

[Gjest turbolator]

Ingen er født men noen som helst garantier.

Kan jo ikke ta alle slags forholdsregler. Hvordan skal du finne en som er 'god nok' til å være far til dine barn da?

Ta en felles samtale med lege om risikoen dere har for å føre genene videre, Deretter kan dere ta avgjørelsen.

De rare ideene du har sier noe om at det kanskje ikke står helt bra til med dine gener på alle måter heller! Det er ting som er verre å arve enn fysisk sykdom.

Jeg støtter ditt innlegg til det fulleste.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg ville OVERHODET ikke laget barn med en annen som lignet. Herregud, jente, hva tenker du på?!

Hvis du er så oppsatt på å få et PERFEKT barn, får du heller ty til genmanipulasjon eller kloning av deg selv eller noe sånt.

Og risikere å få et barn som tenker like manipulerende, mener du? ;-)