Søvnparalyse?

[toxic1365380438]

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en lidelse som mest sannsynlig er søvnparalyse. Jeg visste ingenting om dette før et par dager siden, da en kamerat jeg hadde fortalt om problemene mine, ringte og fortalte hva jeg led av.

Det hele begynner om natten, som oftest i innsovningsfasen. Plutselig blir jeg lammet i hele kroppen og jeg klarer ikke bevege meg. Jeg tenker klart og er klar over at jeg er bevisst og har et "anfall", men det er like ekkelt hver gang. jeg greier ikke røre en muskel, bortsett fra å myse litt og kanskje røre litt på tærne (?). det føles også ut som om hodet skal til å sprenge og det er ofte en intens lyd. Jeg får også pusteproblemer og prøver så hardt jeg kan og "rykke" meg ut av lammelsen, men noen ganger kan den vare flere minutter. Selv om jeg vet det ikke er farlig, så føles det ut som om jeg skal dø hver gang og det blir umulig å kontrollere frykten.

Noen ganger får jeg også hallusinasjoner som at feks noen sitter på sengekanten min eller står ved sengen og ser på. Det er ganske sjeldent, men når de kommer føles de helt ekte ut.

Det første minnet jeg har her i livet er vel fra jeg var en tre år gammel, og det er et minne fra en søvnparalyse. Jeg husker det like godt idag. Jeg lå i sengen og kunne ikke bevege meg mens en sort panter kom nærmere og begynte å kvele meg.

Grunnen til at jeg skriver dette til deg er at jeg nå er i militæret og denne "søvnparalysen" har økt i hyppighet. Dette går veldig ut over nattesøvnen da jeg får det 4-5 ganger i uken og gjerne 6-7 ganger på rad samme natt. I tillegg har jeg også fått noen andre søvnlidelser som jeg aldri før har vært plaget av. Plutselig dødsangst like før jeg sovner. at jeg får en veldig sterk følelse av at hodet mitt skal til å eksplodere og deretter våkner av det, pusteproblemer i sengen og en ellers dårlig nattesøvn.

Dette gjør at jeg nesten ikke sover om natten og at kvaliteten utover dagen blir kraftig begrenset.

Jeg håper du har noen svar og noen metoder jeg kan benytte meg av for å forbedre disse forholdene eller kanskje bli kvitt dem for godt?

Vennlig hilsen Thomas