...Men hva skal man gjøre da?

[KaVa]

Hei!

Jeg har med interesse lest en del innlegg her på dette forumet. En av grunnene er at ei god venninne av meg sliter med å bli gravid, mens jeg er en av de kjempeheldige som tydeligvis lett blir gravid.

Men hvordan skal jeg forholde meg til min venninne? Vil ikke "gå bak ryggen" hennes, ønsker at hun skal få vite om graviditeten min fra meg, ikke fra noen andre. Men jeg vil heller ikke såre hennes følelser. Jeg ble jo ikke gravid for å være ekkel med henne, men fordi vi ønsket oss et barn til, og er så heldige at det ser ut til å gå bra.

Men når jeg leser innleggene til mange her inne, blir jeg redd og frustrert. For hvordan skal jeg oppføre meg ovenfor min venninne. Skal jeg late som jeg ikke er lykkelig? Jeg har selvsagt ikke tenkt å nevne graviditeten min hver bidige anledning som byr seg, heller ikke shoppe gravideklær med henne, men hvordan er det "politisk korrekt" for oss venner å oppføre oss - for ikke å støte?

[leenie]

Har et vennepar som er i samme situasjon som deg. Hun ble gravid midt i frustrasjonen til et annet vennepar, som etter flere forsøk fremdeles ikke har noe barn på vei.

Du kan ikke gå rundt å være påtatt ulykkelig for å skåne dem. Du er lykkelig over å være graivd, og det må du ha lov til. Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å snakke med paret du kjenner. Forklar dem hvor redd du er for å såre dem, men at du heller ikke kan gå rundt med maske på.

Jeg tror de vil forstå. Det beste er uansett å snakke om det...

[KaVa]

Har et vennepar som er i samme situasjon som deg. Hun ble gravid midt i frustrasjonen til et annet vennepar, som etter flere forsøk fremdeles ikke har noe barn på vei.

Du kan ikke gå rundt å være påtatt ulykkelig for å skåne dem. Du er lykkelig over å være graivd, og det må du ha lov til. Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å snakke med paret du kjenner. Forklar dem hvor redd du er for å såre dem, men at du heller ikke kan gå rundt med maske på.

Jeg tror de vil forstå. Det beste er uansett å snakke om det...

Takk for svar. Det er vel egentlig det jeg har havnet på også. Jeg_vet_ at de sliter, og det er vondt for meg å vite at jeg er så heldig, mens hun skal slite sånn.

[Gjest Dipsey]

Hei!

Har vært i den skoen jeg også! Bare jeg er den venninna!

Har selv ei venninne, som har 1 barn og har tatt 2 aborter. Hun ville ikke fortelle meg om siste aborten, fordi hun trodde at jeg ble sint på henne. Jeg avslørte henne selv. Jeg sa at selv om vi strevde så betydde det ikke at andre skulle lide av det.

Jeg sa meg villig til å passe hennes barn, mens hun fikk utført aborten.

Det viktigste er å ha en åpen dialog. Fortell henne at du på ikke noen som helst måte ønsker å såre henne, men at du nå er gravid, og spør henne hvordan hun ønsker at du skal forholde deg til svangerskapet i nærheten av henne. Om hun vil føle det utilpass at du prater om magen, plager, spark, etc etc..eller om hun synes det er ok... La henne få være med å bestemme hva som er best for henne selv...

Vel, det har funket for oss, og når det gjelder andre venner som også er og har vært gravide. Så har vi gjort de slik, og det går veldig greit.jeg var også med ei venninne på ul...kjempeflott..til ei annen venninnes barn var det ment at vi skulle være faddere, men vi var bortreist på dåpsdagen, så det ble ikke noe av...

Håper det ordner seg...

klem fra

[leenie]

Takk for svar. Det er vel egentlig det jeg har havnet på også. Jeg_vet_ at de sliter, og det er vondt for meg å vite at jeg er så heldig, mens hun skal slite sånn.

Ja, det er det, og det tror jeg de vil forstå om du prater med dem om det. Det er ikke lett for noen av dere.

[KaVa]

Hei!

Har vært i den skoen jeg også! Bare jeg er den venninna!

Har selv ei venninne, som har 1 barn og har tatt 2 aborter. Hun ville ikke fortelle meg om siste aborten, fordi hun trodde at jeg ble sint på henne. Jeg avslørte henne selv. Jeg sa at selv om vi strevde så betydde det ikke at andre skulle lide av det.

Jeg sa meg villig til å passe hennes barn, mens hun fikk utført aborten.

Det viktigste er å ha en åpen dialog. Fortell henne at du på ikke noen som helst måte ønsker å såre henne, men at du nå er gravid, og spør henne hvordan hun ønsker at du skal forholde deg til svangerskapet i nærheten av henne. Om hun vil føle det utilpass at du prater om magen, plager, spark, etc etc..eller om hun synes det er ok... La henne få være med å bestemme hva som er best for henne selv...

Vel, det har funket for oss, og når det gjelder andre venner som også er og har vært gravide. Så har vi gjort de slik, og det går veldig greit.jeg var også med ei venninne på ul...kjempeflott..til ei annen venninnes barn var det ment at vi skulle være faddere, men vi var bortreist på dåpsdagen, så det ble ikke noe av...

Håper det ordner seg...

klem fra

Takk for en kjempefin tilbakemelding. Har også stor tro på å snakke med hverandre, la henne vite at jeg faktisk tenker på hennes situasjon i min glede, og be henne gi meg beskjed om hvordan HUN foretrekker at vi skal forholde oss til situasjonen.

klem

[Gjest Dipsey]

Takk for en kjempefin tilbakemelding. Har også stor tro på å snakke med hverandre, la henne vite at jeg faktisk tenker på hennes situasjon i min glede, og be henne gi meg beskjed om hvordan HUN foretrekker at vi skal forholde oss til situasjonen.

klem

Hehe, blir mange inlegg her og der, og frem og tilbake nå,men pytt pytt.

Ja, jeg tror at det er det som fungerer best. Om hun ønsker at du skal ha moderasjon, så tror jeg nok at etter hvert så vil alt modnes...

Komunikasjon er det beste som kan løse det meste..

Fortell hvordan det går når du forteller det til henne da??

klem fra

[Gjest Dipsey]

Hehe, blir mange inlegg her og der, og frem og tilbake nå,men pytt pytt.

Ja, jeg tror at det er det som fungerer best. Om hun ønsker at du skal ha moderasjon, så tror jeg nok at etter hvert så vil alt modnes...

Komunikasjon er det beste som kan løse det meste..

Fortell hvordan det går når du forteller det til henne da??

klem fra

Skal gi rapport. Møter henne i helga (vi bor ganske langt borte fra hverandre, derfor vet hun det ikke ennå. Ville liksom ikke si det i telefonen).

mvh

[Gjest Kava]

Hehe, blir mange inlegg her og der, og frem og tilbake nå,men pytt pytt.

Ja, jeg tror at det er det som fungerer best. Om hun ønsker at du skal ha moderasjon, så tror jeg nok at etter hvert så vil alt modnes...

Komunikasjon er det beste som kan løse det meste..

Fortell hvordan det går når du forteller det til henne da??

klem fra

Skal gi rapport. Møter henne i helga (vi bor ganske langt borte fra hverandre, derfor vet hun det ikke ennå. Ville liksom ikke si det i telefonen).

mvh

[KaVa]

Skal gi rapport. Møter henne i helga (vi bor ganske langt borte fra hverandre, derfor vet hun det ikke ennå. Ville liksom ikke si det i telefonen).

mvh

psssst: Registrer Dipsey som brukernavn, slik at andre ikke kan bruke det! Jeg skulle skrive Dipsey i tittelen, men skrev ved en feil det i signaturen, og det gikk igjennom... Så registrer det slik at andre ikke kan misbruke det!

klem

[kummin]

Fint at du tenker på venninnen din.

Men jeg tror at du må være klar over at dette forumet for mange (som meg selv for eksempel) er en "avlastningskanal" hvor vi kan betro hverandre tanker som vi ikke kan si høyt til alle og enhver. Men vi forholder oss jo til venner og kjente på normal måte.

Jeg har mange venner og naboer som pøser ut barn i ett sett nå, og det er klart at dette blir en daglig påminning om at jeg selv ikke får fler. Det gjør vondt, og jeg skriver av og til ned de vonde tankene her på DOL, hvor jeg vet at de som leser det også kjenner igjen den samme sårheten. Men det betyr ikke at jeg ikke kan glede meg over at andre har det bra. For noen dager siden fikk en venninne av meg en gutt, og jeg syntes det var kjekt å gå på besøk på klinikken. Jeg gledet meg genuint over hennes lykke.

Det er ikke hensynsfulle personer som deg som sårer. Det er verre med de som ikke tar et hint og spør og spør om du ikke snart skal få barn. En dame jeg kjenner uttalte at jeg måtte ikke finne på å vente til jeg ble 37. Det er alt for gammelt. Festlig å høre for en 35-åring...

Så gled deg over graviditeten, og snakk med venninen din om dette.

[KaVa]

Fint at du tenker på venninnen din.

Men jeg tror at du må være klar over at dette forumet for mange (som meg selv for eksempel) er en "avlastningskanal" hvor vi kan betro hverandre tanker som vi ikke kan si høyt til alle og enhver. Men vi forholder oss jo til venner og kjente på normal måte.

Jeg har mange venner og naboer som pøser ut barn i ett sett nå, og det er klart at dette blir en daglig påminning om at jeg selv ikke får fler. Det gjør vondt, og jeg skriver av og til ned de vonde tankene her på DOL, hvor jeg vet at de som leser det også kjenner igjen den samme sårheten. Men det betyr ikke at jeg ikke kan glede meg over at andre har det bra. For noen dager siden fikk en venninne av meg en gutt, og jeg syntes det var kjekt å gå på besøk på klinikken. Jeg gledet meg genuint over hennes lykke.

Det er ikke hensynsfulle personer som deg som sårer. Det er verre med de som ikke tar et hint og spør og spør om du ikke snart skal få barn. En dame jeg kjenner uttalte at jeg måtte ikke finne på å vente til jeg ble 37. Det er alt for gammelt. Festlig å høre for en 35-åring...

Så gled deg over graviditeten, og snakk med venninen din om dette.

Takk for svaret. Jeg skjønner jo at dette er et "avlastningsforum", så jeg tar det jeg leser her inne for det det er. Mitt poeng var først og fremst å få litt innspill på hvordan jeg i min situasjon skulle forholde meg til min gode venninne. Og jeg tror at du har rett: Jeg skal fortsette å glede meg over graviditeten, og snakke skikkelig med henne.

klemmer

[Gjest Dipsey]

psssst: Registrer Dipsey som brukernavn, slik at andre ikke kan bruke det! Jeg skulle skrive Dipsey i tittelen, men skrev ved en feil det i signaturen, og det gikk igjennom... Så registrer det slik at andre ikke kan misbruke det!

klem

og det gjør jeg hvor????hehe...

Faktisk ikke tenkt på det i det hele tatt,,,

du er ganske lur du..hehe..

klem fra

[Gjest Dipsey]

og det gjør jeg hvor????hehe...

Faktisk ikke tenkt på det i det hele tatt,,,

du er ganske lur du..hehe..

klem fra

fikk fiksa det, men ulempen er jo at nå må jeg skrive passord hver gang, og det trengte jeg ikke sånn som det var, men jeg husker nok hvordan jeg skal få automatisk lagret det også...

takk for tipset..

klem fra

[agape]

Det er ikke lett å vite hva som er "riktig" oppførsel i en sånn situasjon. Jeg kunne ha fortalt deg hva som ville ha vært riktig om det var jeg som var venninnen din, men jeg kan ikke vite hvordan hun har det. Det er det bare hun selv som vet - kanskje.

Jeg ville ha prøvd meg med følgende fremgangsmåte; fortell henne at du er usikker på hvordan hun ønsker at du skal opptre. Fortell henne at du så gjerne vil støtte henne - og ikke såre henne, men at hun kan legge rammene for hvordan det skal skje. Og vær forberedt på at hennes reaksjon kanskje ikke er den du håper på. Kanskje hun reagerer med å bli glad og å fortelle deg hvordan hun ønsker å ha det, men det kan også hende at hun misforstår og blir sint på deg.

Jobben din blir å la henne få det rommet hun trenger, og om nødvendig være den som er tålmodig.

Lykke til med det, og lykke til med ditt eget svangerskap!