Lønn som er feilutbetalt...

[Gjest rådløs akkurat nå]

Vi har havnet i en litt kinkig situasjon. Min sambo har fått utbetalt for mye lønn fra sin arbeidsgiver. Vi ble klar over forholdet etter et par måneder og varslet administrasjonen først muntlig og siden skriftlig, men ingenting skjedde (var i siviltjeneste). Tenkte etterhvert at det kanskje skulle være slik, men var selvfølgelig litt tvilenede til det, altså.

Nå er forholdet omsider "oppdaget" og arbeidsgiver vil ha pengene sine tilbake (jobber i det offentlige) Det er snakk om et ganske stort beløp (ca 90 000 brutto, fordelt på 14 mnd) og vi har ikke akkurat spart alle disse pengene.

Fant denne linken,

http://www.jus.uio.no/jussbuss/brosjyrer/sag-lonnogferiepenger95.html#Heading30

men blir ikke helt klok på det som står der.

Er det noen som vet hva slag rettigheter man har i en slik situasjon? Må alt tilbakebetales eller kan de ikke kreve det? Det er jo varslet om feilen og det er deres egen skyld at det er blitt sånn.

HJÆLP!!

Vi må heldigvis uansett ikke betale alt på en gang - så mye vet jeg ;-)

[KaVa]

Ring til jusshjelpa eller jussbuss og forhør dere! Dersom han er fagorganisert, kan han ta kontakt med fagforeninga.

[Vincent]

Jeg tror det hadde vært smart å ta kontakt med en advokat. De fleste advokater gir inntil en time gratis veiledning/råd.

Om du bor i Oslo kan du stikke innom advokatvakten (hver torsdag mellom 16-19) og få gratis veiledning/råd.

Du kan finne en advokat med arbeidsrett som spesialfelt på http://www.jusstorget.no/ eller på http:/www.paragrafen.no

[Tornerose]

Selvsagt skal dere betale alt tilbake, det er jo ikke deres penger! Det er regler som sier at hvis det dere skylder er mer enn X% av deres månedslønn så skal tilbakebetalingen skje i avdrag over et visst antall måneder/år. Og med så mye penger kan det ta lang tid, men de skal selvsagt ha alt tilbake. Hvis du hadde fått 90 000 for lite, hadde ikke du krevd det fra jobben da?

[Ulv I Faarikaal]

Jeg ville bestride det og la dem sjøl ta det inn for forliksrådet og evt retten. Husk å møte i foliksrådet ! De har ikke lov å trekke i lønn, det kan bare lovlige myndigheter gjøre, eller med ditt skriftlige samtykke. De må ta det inn for retten og det koster tid og penger. Tilby f eks å betale halvparten og i ørsmå rater som et forsøk på forlik. Ikke gi deg, dra det ut så mye som mulig og svar korrekt på alle henvendelser. De har gjort feil, og det skal koste litt.

Prosessen er ikke noe å være redd for, det har ingen konsekvenser for dere så lenge dere er korrekte.

[oslogutt]

Feilaktig utbetalt lønn skal i utgangspunktet alltid betales tilbake.Så spørs det jo hvem som har ansvar for feilen. Er det den ansatte som har ansvaret må man vente seg streng reaksjon med det som følger av det.

Er det arbeidsgiver som har ansvaret blir det mykere opplegg. Da kommer neste moment inn. Har dere vært i god tro når dere mottok pengene ? Her finnes det muligheter for å presedere på at man ikke visste at det var feil, og pengene er brukt og at man ikke vil betale tilbake !

Nå har dere jo sagt i fra selv og da er det litt vanskelig å prøve på noe slikt.

Jeg ville prøvd meg på at dere kun skal betale tilbake en redusert del av beløpet

I alle fall bør dere slippe renter. Dere bør også få lang tid på å nedbetale dette. f. eks 3 år. Sjekk med fagforeninger for å få backing.

PS. En kamerat av meg skulle en gang få dekket 450 kr han hadde lagt ut for arbeidsgiver. Han fikk utbetalt for 450 TIMER ! Han nektet å betale tilbake, og hevdet at han var i god tro tro da han mottok pengene, Sa han trodde det var bonus (som det faktisk hadde vært snakk om).

Han slutta i den deltidsjobben da de ellers ville trukket ham i lønn. Da han slutta måtte de ha saksøkt han for å få det igjen, og det gadd de vel ikke.

Året etter fikk han også feriepenger for dette !!

[Kengu]

Selvsagt skal dere betale alt tilbake, det er jo ikke deres penger! Det er regler som sier at hvis det dere skylder er mer enn X% av deres månedslønn så skal tilbakebetalingen skje i avdrag over et visst antall måneder/år. Og med så mye penger kan det ta lang tid, men de skal selvsagt ha alt tilbake. Hvis du hadde fått 90 000 for lite, hadde ikke du krevd det fra jobben da?

Umiddelbart så kan man synes som du, men det er ikke alltid slik fordet! Når arbeidsgiver faktisk har gjort feilene og arbeidstaker varsler om dette og allikvel ingenting skjer må vel arbeidsgiver selv ta på seg litt skyld, synes du ikke?

Vi mennesker er svake, vet du, og penger er vanskelig å la stå urørt selv om man aner at de nok ikke skulle vært utbetalt.

DERFOR syns ikke jeg at det er så klart at alt må tilbakebetales.

[Tornerose]

Umiddelbart så kan man synes som du, men det er ikke alltid slik fordet! Når arbeidsgiver faktisk har gjort feilene og arbeidstaker varsler om dette og allikvel ingenting skjer må vel arbeidsgiver selv ta på seg litt skyld, synes du ikke?

Vi mennesker er svake, vet du, og penger er vanskelig å la stå urørt selv om man aner at de nok ikke skulle vært utbetalt.

DERFOR syns ikke jeg at det er så klart at alt må tilbakebetales.

Svake eller ikke. Disse menneskene visste at de fikk for mye, sa i fra, men valgte å ikke spare i tilfelle de måtte betale tilbake. Jeg synes ikke dette er noen unnskyldning i det hele tatt. Det er jo penger som ikke er deres! Hadde det gått andre veien, at de hadde fått 90 000 for lite hadde det vel ikke vært snakk om å slippe unna, eller hva?

[Ulv I Faarikaal]

Svake eller ikke. Disse menneskene visste at de fikk for mye, sa i fra, men valgte å ikke spare i tilfelle de måtte betale tilbake. Jeg synes ikke dette er noen unnskyldning i det hele tatt. Det er jo penger som ikke er deres! Hadde det gått andre veien, at de hadde fått 90 000 for lite hadde det vel ikke vært snakk om å slippe unna, eller hva?

Et prisipp er at en svak part ikke har like mye ansvar som en sterk part. Så hvis en sterk part utsetter en svak part for en fristelse, burde ikke den sterke parten ha rett til å få tilbake alt og hvertfall ikke med renter.

[Tornerose]

Et prisipp er at en svak part ikke har like mye ansvar som en sterk part. Så hvis en sterk part utsetter en svak part for en fristelse, burde ikke den sterke parten ha rett til å få tilbake alt og hvertfall ikke med renter.

Det er ikke snakk om en fristelse, det er snakk om en feil, som de selv innrømmer at de var klar over. De visste jo hele tiden at dette ikke var deres penger, men likevel brukte de dem. Du kan jo sammenligne det litt med når folk får restskatt, de har fått penger som ikke var deres og alt må selvsagt betales tilbake. Her er det aldri snakk om noen svak eller sterk part.

[Gjest Tillitsvalgt]

Hei!

Bestemmelser vedrørende trekk i lønn står i arbeidsmiljøloven. (§55.3)

Bedriften er helt avhengig av å få til en avtale med dere for å ha anledning til å utføre dette trekket!

Siden det forholder seg slik, har dere et sterkt kort på hånden når dere skal forhandle betingelsene for tilbakebetaling. Dere må selvfølgelig tilbakebetale, men dere kan forhandle dere frem til en deal dere kan leve med når det gjelder hvilket beløp som skal trekkes pr. mnd.

Det kan dessuten tenkes at dere kan få avskrevet noe fordi dere hadde sagt fra, men bedriften ikke tok affære.

Stå på!

[Ulv I Faarikaal]

Det er ikke snakk om en fristelse, det er snakk om en feil, som de selv innrømmer at de var klar over. De visste jo hele tiden at dette ikke var deres penger, men likevel brukte de dem. Du kan jo sammenligne det litt med når folk får restskatt, de har fått penger som ikke var deres og alt må selvsagt betales tilbake. Her er det aldri snakk om noen svak eller sterk part.

>>Det er ikke snakk om en fristelse, det er snakk om en feil, som de selv innrømmer at de var klar over.

En feil som en sterk part har gjort, mener jeg.

>>De visste jo hele tiden at dette ikke var deres penger, men likevel brukte de dem.

Og amnge ville gjort det samme, og de sa jo i fra.

>>Du kan jo sammenligne det litt med når folk får restskatt, de har fått penger som ikke var deres og alt må selvsagt betales tilbake.

Skattekrav er styrt av andre lover, men den kan også ettregis i flg §72 i skatteloven.

>>Her er det aldri snakk om noen svak eller sterk part.

Jo, staten er den sterkeste part jeg vet om, den går foran alt i alle krav.

[Lillemus]

Unnskyld meg, men dere har altså brukt 6500,- (brutto) mer enn dere har hver eneste mnd i 14 mnd uten å blunke? Jada, jeg vet dere prøvde å få arbeidsgiver til å se på saken, men det var jo ikke lite tankeløst å fortsette å bruke penger som ikke er deres da... Denne situasjonen er fullstendig selvforskyldt, men ikke mindre fortvilt fordet.

Ta kontakt med arbeidsgiver og få til en grei avtale på dette.

[Gjest rådløs akkurat nå]

Unnskyld meg, men dere har altså brukt 6500,- (brutto) mer enn dere har hver eneste mnd i 14 mnd uten å blunke? Jada, jeg vet dere prøvde å få arbeidsgiver til å se på saken, men det var jo ikke lite tankeløst å fortsette å bruke penger som ikke er deres da... Denne situasjonen er fullstendig selvforskyldt, men ikke mindre fortvilt fordet.

Ta kontakt med arbeidsgiver og få til en grei avtale på dette.

Vi har heldigvis ikke brukt opp hver smitt og smule. Er jo ikke helt gærne heller ;-)

Du aner ikke hvor lett det er å bruke av penger som liksom bare står på konto og blomstrer. Vi hadde dessuten sagt fra og når ingen gjorde noe med det så kunne vi jo la oss forlede til å tro at det kanskje skulle være sånn? Selv om vi ikke er dummere enn at vi ante ugler i mosen.

[Gjest JensPetrus]

Et prisipp er at en svak part ikke har like mye ansvar som en sterk part. Så hvis en sterk part utsetter en svak part for en fristelse, burde ikke den sterke parten ha rett til å få tilbake alt og hvertfall ikke med renter.

Her har den "svake" parten gitt beskjed i brevs form om at de er klar over at de har fått utbetalt for mye. Hvordan de da skal kunne hevde de er i god tro skjønner ikke jeg. Som mangeårig tillitsvalgt tror jeg ikke saken står særlig sterkere bare fordi pengene fortsatte å komme. Det vil ikke hjelpe å si at "vi trodde det skulle være sånn siden arbeidsgiver ikke gjorde noe med det". At man fortsetter å bruke pengene er egen dumhet. Loven sier ganske klart at slike penger skal tilbakebetales *hvis vedkommende måtte skjønne at utbetalingene var feil*, noe de har vist i brev at de var klar over.

[Ulv I Faarikaal]

Her har den "svake" parten gitt beskjed i brevs form om at de er klar over at de har fått utbetalt for mye. Hvordan de da skal kunne hevde de er i god tro skjønner ikke jeg. Som mangeårig tillitsvalgt tror jeg ikke saken står særlig sterkere bare fordi pengene fortsatte å komme. Det vil ikke hjelpe å si at "vi trodde det skulle være sånn siden arbeidsgiver ikke gjorde noe med det". At man fortsetter å bruke pengene er egen dumhet. Loven sier ganske klart at slike penger skal tilbakebetales *hvis vedkommende måtte skjønne at utbetalingene var feil*, noe de har vist i brev at de var klar over.

Har ikke sagt at de slipper, bare at de bør stritte i mot. Et forlik behøver ikke følge loven. Mange har fått ettergitt både det ene og det andre fordi fordringshaver ikke har kapasitet eller tid til å slite saken igjennom. Om det er moralsk er en annen sak, litt gråt og tenners gnissel har reddet mange syndere. Fordringshavere har gått mot advokaters råd og bare gitt opp selv om de har rett. Å ha rett betyr ikke det samme som å få rett.

Jeg har selv ettergitt gjeld mot å få i hvertfall halvparten over tid, selv om jeg har rett til alt + renter. er det ikke noe å hente så er det ikke noe.

Men er man en atruistisk sjel og skylder penger, så tenker man: "Ja-ja jeg har vel ikke noe jeg skulle sagt da". Og betaler alt de forlanger, låner til pipa og ofrer deg selv på alteret med renter og alt, gitt opp på forhånd liksom :-)

Å rote med penger skal ikke være gratis.