Selvmord

[Gjest synseren]

Jeg tror at de som dør av hjerteinfarkt dør fordi hjertet ble syk og ikke klarte mer

og jeg mener at de som tar selvmord dør fordi sjela blir så syk at de ikke klarer mer.

Å mene at det er feigt å stikke av på den måten blir helt absurd. Det er snakk om syke folk, og i gjerningsøyeblikket tar sykdommen over og de gjør ting som får fatale følger.

[Prozak]

Er enig i at å kalle selvmord feighet er litt for enkelt. Det har tross alt med et menneskes psyke å gjøre, og det er sjelden særlig svart/hvitt.

".............."

[tiliti]

Ja da, man er totalt på viddene og skjønner fint lite av hva som skjer rundt seg. Det virker også som man ikke skjønner helt .. noe som helst forsåvidt.

Been there.

Vel, døde jo ikke da, og har ikke angret et sekund

[Gjest dpifhjlkr]

Enig med deg.

En kollega av meg valgte selvmord. Han hadde problemer, og selvmordet var nok en impulshandling i en mørk stund...

Jeg vil aldri kalle den mannen feig. Men opplever at andre synes det.

[Nefrediti]

Er enig i at å kalle selvmord feighet er litt for enkelt. Det har tross alt med et menneskes psyke å gjøre, og det er sjelden særlig svart/hvitt.

".............."

hva med å bruke ordet redd? isteden for feig. Feig er liksom ett veldig negativt lada ord, er man redd er det lksom mere greit.

De som tar selvmord er ikke bare redd men alvorlig syke.

Man har de også som ikke er syke men takler ikke en alvorlig motstand.

[molli]

Jeg forstår at et menneske i sin mørkeste stund kan være fristet til å ta den "letteste" veien ut...men jeg kommer aldri til å forstå at noen virkelig GJØR det og velger den løsningen på problemene.

Det ER litt feigt å gjøre slutt på det hele på den måten, fordi man da kun tenker på seg selv og sin slutt på problemene.

Jeg har selv opplevd at en person som sto meg SVÆRT nær prøvde å velge den utveien. Det er mange år siden, men jeg har aldri sluttet å tenke "Hvordan i alle dager kunne h*n være i stand til å la alle oss andre sitte igjen med en slik umenneskelig sorg resten av livet?"

Det var altså bedre at EN person (den som velger selvmordet) får det "bedre", og heller la et ukjent antall mennesker (familie og venner) få det vondt og sørge i mange, mange år etterpå?

Synes ikke de som velger selvmord tenker på annet enn seg selv, de tenker ikke på de etterlatte.

[Sør]

Jeg forstår at et menneske i sin mørkeste stund kan være fristet til å ta den "letteste" veien ut...men jeg kommer aldri til å forstå at noen virkelig GJØR det og velger den løsningen på problemene.

Det ER litt feigt å gjøre slutt på det hele på den måten, fordi man da kun tenker på seg selv og sin slutt på problemene.

Jeg har selv opplevd at en person som sto meg SVÆRT nær prøvde å velge den utveien. Det er mange år siden, men jeg har aldri sluttet å tenke "Hvordan i alle dager kunne h*n være i stand til å la alle oss andre sitte igjen med en slik umenneskelig sorg resten av livet?"

Det var altså bedre at EN person (den som velger selvmordet) får det "bedre", og heller la et ukjent antall mennesker (familie og venner) få det vondt og sørge i mange, mange år etterpå?

Synes ikke de som velger selvmord tenker på annet enn seg selv, de tenker ikke på de etterlatte.

Hei,

Du skriver: "Synes ikke de som velger selvmord tenker på annet enn seg selv, de tenker ikke på de etterlatte."

MAnge av de som tar selvmord ser på seg selv som en "stor byrde" for dem rundt seg, og tror/føler at familien helst vil være kvitt dem uansett. De er overbevist om at ingen vil "være særlig lei seg", og ofte at det vil være tvert imot.

Med vennlig hilsen

[punkyB]

Jeg mener det er feigt i den sammenheng at det vil være famile, venner , nære som sitter igjen som vil føle både sorg og skyld.

For den personen som begår selvmord er det kanskje siste utvei - mens de ovennevnte føler det ikke slik.