Hellet et ærlig nei...

[Gjest ikkegodnok]

Jeg innviterte foreldrene hans og foreldrene mine til å feire nyttårsaften sammen med oss og barna. Foreldrene mine var innvitert bort allerede, og hadde svart ja. Så spurte jeg foreldrene hans om de hadde noen planer for kvelden. -Nja... de visste nå ikke... Mellom mumlingen kom det fram at de hverken var invitert bort eller hadde invitert noen til seg. -Da kan dere komme til oss hvis dere har lyst, sa jeg.

Samme mumling. Nja, de visste nå ikke om de skulle noe, blablabla.

Grunnen til det mistenker jeg er at min svoger og hans samboer er på besøk, og at de ikke helt visste hva de skulle finne på. Det eneste som er helt sikkert er at de ikke kommer til å sitte der på nyttårsaften.

Så istedet for å si til oss enten at de hadde lyst å være hjemme eller at de ville se om yngstesønnen skulle være hjemme, så kom all denne mumlingen.

Jeg tåler utmerket godt et nei!

Før noen hogger inn og sier at jeg er hårsår, nærtakende osv så kan jeg legge til at jeg er vant med å bli avvist av både venner og familie. Jeg har alltid vært den som har falt utenfor, selv om jeg har gjort mitt beste. På ungdomsskolen var det så ille, at om jeg ikke hadde truffet et menneske som fikk meg til å få tilbake littegrann av selvtilliten som var søkk borte etter konstant mobbing siden 1.klasse, hadde jeg ikke sittet her idag.

Derfor er det ekstra sårt når det blir på denne måten. Når man i tillegg har en unge som aldri sover og en bestemor som har vært gjennom to mislykkede kreftoperasjoner siden oktober sier det seg nesten selv at det ikke skal så mye til...

Nå har jeg ikke det minste lyst å ha dem her uansett. Hvis vi ikke er såpass at de kan svare ja eller nei på en middagsinvitasjon når de ikke har noe annet fore, så kan det til helvete være det samme.

[Marix]

Forstår at du er skuffet, men kanskje det hjelper om du lar være å ta det som et personlig nederlag: det trenger jo slett ikke ha noe med deg/dere å gjøre at avslo invitasjonen. Svigers er muligens fornøyd med en stille og rolig nyttårsaften - kanskje det er det de er vant til, og gammel vane kan være vond å vende for eldre folk, vet du...

Ikke alle har like lett for å gi et ærlig nei, slik du ønsker, og grunnen sies ofte å være at man er redd for å såre - eller kall det gjerne feighet..!

[Gjest Uka]

Er det ikke nok familietragedie iløpet av jula da? En behøver ikke være familiær på nyttårsaften. Denne kvelden er for venner.

Mange liker også å være alene. Men siden å si det kan bli misforstått, feks som at en ikke ikke har lyst til å komme nettopp til dem som inviterer, så finner folk på en unnskyldning.

[Elis31]

Enig med deg, det er kjipt med folk som ikke gidder å avtale skikkelig. Får en ikke til å føle seg så mye verdt når man føler at de venter med å svare i tilfelle noe bedre dukker opp.

Drit i dem, finn deg noen andre du liker.