Morsarv ??!!

[Gjest neet]

Jeg har nettopp mistet min mor. Det jeg lurer på er...

Min far lever enda, og han vil sannsynligvis få utbetalt forsikring og hva som enn står på hennes bankkontoer.

Har jeg og mine søsken noen rett til å få utbetalt morsarven? Og på hvilken måte skal det foregå?

Hva er din erfaring med dette?

Takk for svar

[Gjest malun]

Som barn av adøde kan dere kreve at boet blir skiftet, dvs at alt etter din mor blir gjort opp og delt arvingene imoellom.

Alternativet er at deres far sitter i uskiftet bo, og dermed gjøres arven opp først når han også dør. Mange velger å gjøre det slik dersom feks den gjenlevende ektefellen ikke har råd til å beholde huset ved et skifte.

Det er opp til dere å bestemme dette.

[Ulv I Faarikaal]

Spøsmålet er om dere barn lar han sitte i uskifte. Er det penger bør dere kunne få hennes del ut nå.

Dette er advokatmat i høyeste grad, bestill et arvemøte før dere skriver under på noe. Be om timepris av advokaten, ikke la h*n ta penger for "usynlige tjenester", be om spesifisert timeliste med en gang.

En slik framgangsmåte sparer dere for usikkerhet og krangel. Få _alt_ ned på papir/avtale.

Mye på internett om dette, kommunen /skifteretten har en svær brosjyre og hjelper dere gjerne.

Kanskje noen av dere vil frasi dere arven til fordel for barn, det kan man spare mye skatt på. Men det må gjøres før dere skriver arvemelding.

[Mistera]

Som barn av adøde kan dere kreve at boet blir skiftet, dvs at alt etter din mor blir gjort opp og delt arvingene imoellom.

Alternativet er at deres far sitter i uskiftet bo, og dermed gjøres arven opp først når han også dør. Mange velger å gjøre det slik dersom feks den gjenlevende ektefellen ikke har råd til å beholde huset ved et skifte.

Det er opp til dere å bestemme dette.

Kan ikke du ringe til Jusbus da?

De greier å svare på slike spm.

En mulighet er jo forskudd på arv!

[morsan]

Din far har RETT til å sitte i uskiftet bo - dvs uten at det er nødvendig med samtykke fra barna (annerledes dersom din mor hadde særkullsbarn, dvs barn med andre enn gjenlevende ektefelle).

Din far kan - forutsatt at det ikke er særkullsbarn hos mor da - fritt velge om han vil overta boet i uskifte, eller om han vil gjennomføre et skifte med dere nå. Selv om han overtar i uskifte, kan han velge på et senere tidspunkt å skifte, eller uskiftet varer til han dør.

Uskifte betyr at han overtar boet som det er, uten å dele. men uskifte betyr også at alt som han senere får tilfaller uskifteboet. Han kan altså ikke holde unna uskifteboet en frentidig lottogevinst for eksempel.

Når så lengstlevende ektefelle dør, etter å ha sittet i uskiftet bo, deles boet på arvingene. Hvis ekteparet kun har hatt felles barn er det ikek noe mabo-jambo her - da likedeles hele boet på alle barna.

Men hvis f.eks. forelderne dine hadde to barn felles, og faren din i tillegg hadde et særkullsbarn, skal boet deles i to halvdeler. Den ene halvdelen anses som arv etter mor, og likedeles mellom hennes to barn. Den andre halvdelen anses som arv etter faren, og likedeles mellom hans tre barn. I et slikt eksempel ville du da fått 1/2 av mors 1/2, og 1/3 av fars 1/2.

Det er også regler om testamentet og pliktdelsarv, men det går jeg ikke inn på nå.

Hvis faren din velger å foreta skifte nå, skal boet deles slik (forutsetning: felleseie):

Halvparten av boet anses som din fars eiendom. Den andre halvparten er arv etter din mor, og fordeles mellom hennes arvinger, som da vil være hennes barn + hennes gjenlevende ektefelle. Ettersom hun har barn, har faren din rett til 1/4 av hennes halvpart, mens barna likedeler de resterende 3/4 av hennes halvpart.

Det er likevel regler om minstearv for gjenlevende ektefelle, som i et tilfelle der avdøde ektefelle hade barn er 4 x folketrygdens grunnbeløp. Hvis hele boet altså er verdt 8 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), vil det si at faren får 4 x G som sitt eget boslodd, og deretter de resterende 4 G som arv. Da vil det ikke bli noe arv på barna. Dette er altså et vitkig unntak fra reglene om pliktdelsarv til barn, men det får kun effekt i de "mindre" boene.

En ting til:

dersom faren din velger å overta boet uskiftet, skal han avgi en erklæring om dette. Til denne erklæringen skal det legges ved en liste over boets aktiva, og din mors barn må alle skrive under på denne listen. Men det er altså ikke et samtykke til å sitte i uskifte - det har faren din rett til uansett!

[Ulv I Faarikaal]

Din far har RETT til å sitte i uskiftet bo - dvs uten at det er nødvendig med samtykke fra barna (annerledes dersom din mor hadde særkullsbarn, dvs barn med andre enn gjenlevende ektefelle).

Din far kan - forutsatt at det ikke er særkullsbarn hos mor da - fritt velge om han vil overta boet i uskifte, eller om han vil gjennomføre et skifte med dere nå. Selv om han overtar i uskifte, kan han velge på et senere tidspunkt å skifte, eller uskiftet varer til han dør.

Uskifte betyr at han overtar boet som det er, uten å dele. men uskifte betyr også at alt som han senere får tilfaller uskifteboet. Han kan altså ikke holde unna uskifteboet en frentidig lottogevinst for eksempel.

Når så lengstlevende ektefelle dør, etter å ha sittet i uskiftet bo, deles boet på arvingene. Hvis ekteparet kun har hatt felles barn er det ikek noe mabo-jambo her - da likedeles hele boet på alle barna.

Men hvis f.eks. forelderne dine hadde to barn felles, og faren din i tillegg hadde et særkullsbarn, skal boet deles i to halvdeler. Den ene halvdelen anses som arv etter mor, og likedeles mellom hennes to barn. Den andre halvdelen anses som arv etter faren, og likedeles mellom hans tre barn. I et slikt eksempel ville du da fått 1/2 av mors 1/2, og 1/3 av fars 1/2.

Det er også regler om testamentet og pliktdelsarv, men det går jeg ikke inn på nå.

Hvis faren din velger å foreta skifte nå, skal boet deles slik (forutsetning: felleseie):

Halvparten av boet anses som din fars eiendom. Den andre halvparten er arv etter din mor, og fordeles mellom hennes arvinger, som da vil være hennes barn + hennes gjenlevende ektefelle. Ettersom hun har barn, har faren din rett til 1/4 av hennes halvpart, mens barna likedeler de resterende 3/4 av hennes halvpart.

Det er likevel regler om minstearv for gjenlevende ektefelle, som i et tilfelle der avdøde ektefelle hade barn er 4 x folketrygdens grunnbeløp. Hvis hele boet altså er verdt 8 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), vil det si at faren får 4 x G som sitt eget boslodd, og deretter de resterende 4 G som arv. Da vil det ikke bli noe arv på barna. Dette er altså et vitkig unntak fra reglene om pliktdelsarv til barn, men det får kun effekt i de "mindre" boene.

En ting til:

dersom faren din velger å overta boet uskiftet, skal han avgi en erklæring om dette. Til denne erklæringen skal det legges ved en liste over boets aktiva, og din mors barn må alle skrive under på denne listen. Men det er altså ikke et samtykke til å sitte i uskifte - det har faren din rett til uansett!

Arvelovens §13 er verd å lese, det samme gjelder praksis og lovforarbeider for denne paragrafen. Det å ha rett er ikke alltid å få rett.

Derfor er dette etter min mening advokatmat. Det kan bli salig bråk hvis det ikke er full enighet og skriftlighet. Så mange ulike mennesker det fins !

F eks et annet tenkt tilfelle: er det kanskje ikke mulig å slå sin 80 år gamle mor konkurs og kaste henne og far ut på gata, selv om du har rett ? :-) Du har altså rett men kan ikke få rett.

[terningkast6]

Din far har RETT til å sitte i uskiftet bo - dvs uten at det er nødvendig med samtykke fra barna (annerledes dersom din mor hadde særkullsbarn, dvs barn med andre enn gjenlevende ektefelle).

Din far kan - forutsatt at det ikke er særkullsbarn hos mor da - fritt velge om han vil overta boet i uskifte, eller om han vil gjennomføre et skifte med dere nå. Selv om han overtar i uskifte, kan han velge på et senere tidspunkt å skifte, eller uskiftet varer til han dør.

Uskifte betyr at han overtar boet som det er, uten å dele. men uskifte betyr også at alt som han senere får tilfaller uskifteboet. Han kan altså ikke holde unna uskifteboet en frentidig lottogevinst for eksempel.

Når så lengstlevende ektefelle dør, etter å ha sittet i uskiftet bo, deles boet på arvingene. Hvis ekteparet kun har hatt felles barn er det ikek noe mabo-jambo her - da likedeles hele boet på alle barna.

Men hvis f.eks. forelderne dine hadde to barn felles, og faren din i tillegg hadde et særkullsbarn, skal boet deles i to halvdeler. Den ene halvdelen anses som arv etter mor, og likedeles mellom hennes to barn. Den andre halvdelen anses som arv etter faren, og likedeles mellom hans tre barn. I et slikt eksempel ville du da fått 1/2 av mors 1/2, og 1/3 av fars 1/2.

Det er også regler om testamentet og pliktdelsarv, men det går jeg ikke inn på nå.

Hvis faren din velger å foreta skifte nå, skal boet deles slik (forutsetning: felleseie):

Halvparten av boet anses som din fars eiendom. Den andre halvparten er arv etter din mor, og fordeles mellom hennes arvinger, som da vil være hennes barn + hennes gjenlevende ektefelle. Ettersom hun har barn, har faren din rett til 1/4 av hennes halvpart, mens barna likedeler de resterende 3/4 av hennes halvpart.

Det er likevel regler om minstearv for gjenlevende ektefelle, som i et tilfelle der avdøde ektefelle hade barn er 4 x folketrygdens grunnbeløp. Hvis hele boet altså er verdt 8 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), vil det si at faren får 4 x G som sitt eget boslodd, og deretter de resterende 4 G som arv. Da vil det ikke bli noe arv på barna. Dette er altså et vitkig unntak fra reglene om pliktdelsarv til barn, men det får kun effekt i de "mindre" boene.

En ting til:

dersom faren din velger å overta boet uskiftet, skal han avgi en erklæring om dette. Til denne erklæringen skal det legges ved en liste over boets aktiva, og din mors barn må alle skrive under på denne listen. Men det er altså ikke et samtykke til å sitte i uskifte - det har faren din rett til uansett!

Hvem sier at han har rett til å sitte i uskiftet bo? Trodde det var noe alle måtte være enig om. Da min mor døde måtte vi myndige barn skrive under på at han kunne sitte i uskiftet bo, så jeg betviler sterkt at dette er en rett.

[morsan]

Hvem sier at han har rett til å sitte i uskiftet bo? Trodde det var noe alle måtte være enig om. Da min mor døde måtte vi myndige barn skrive under på at han kunne sitte i uskiftet bo, så jeg betviler sterkt at dette er en rett.

Det dere skrev under på var listen over boets aktiva, jf avslutningen i mitt innlegg ovenfor.

[morsan]

Arvelovens §13 er verd å lese, det samme gjelder praksis og lovforarbeider for denne paragrafen. Det å ha rett er ikke alltid å få rett.

Derfor er dette etter min mening advokatmat. Det kan bli salig bråk hvis det ikke er full enighet og skriftlighet. Så mange ulike mennesker det fins !

F eks et annet tenkt tilfelle: er det kanskje ikke mulig å slå sin 80 år gamle mor konkurs og kaste henne og far ut på gata, selv om du har rett ? :-) Du har altså rett men kan ikke få rett.

Min mor sitter i uskiftet bo, og jeg ville aldri DRØMT om å påberope meg arveloven § 13. Men det finens mange dyr i arken, og jeg har ikke noe problemer med å skjønne at andre kan ha svært så gode grunner for å påberope seg denne bestemmelsen.

Men når det er sagt, så står jeg fortsatt på det opprinnelige:

Lengstlevende har en rett til å sitte i uskiftet bo, det vil si at det IKKE er et krav om at barna må gi sitt eksplisitte samtykke. (Forbehold for særkullsbarn-tilfellene).

Arveloven § 13 kommer først til anvendelse dersom den blir påberopt. Det er altså ikke slik at farne her må sannsynliggjøre at § 13 ikke kan brukes. Det er den som påberoper seg § 13 (som oftest barna) som har bevisbyrden her.

[Ulv I Faarikaal]

Min mor sitter i uskiftet bo, og jeg ville aldri DRØMT om å påberope meg arveloven § 13. Men det finens mange dyr i arken, og jeg har ikke noe problemer med å skjønne at andre kan ha svært så gode grunner for å påberope seg denne bestemmelsen.

Men når det er sagt, så står jeg fortsatt på det opprinnelige:

Lengstlevende har en rett til å sitte i uskiftet bo, det vil si at det IKKE er et krav om at barna må gi sitt eksplisitte samtykke. (Forbehold for særkullsbarn-tilfellene).

Arveloven § 13 kommer først til anvendelse dersom den blir påberopt. Det er altså ikke slik at farne her må sannsynliggjøre at § 13 ikke kan brukes. Det er den som påberoper seg § 13 (som oftest barna) som har bevisbyrden her.

Joda og jeg står ved det jeg har sagt, at alt det er skriftlig enighet om, er lettere å legge under hodeputa og sove rolig på.

Dette er gammelt nytt for advokater, men for oss andre som lever av andre ting enn blod og penger, så mener jeg det er best å få en dialog på forhånd med alle aktører i en slik sak, og protokollføre alle avgjørelser i fellesskap, uansett hvor hyggelig og greit det virker i dag.

[Gjest lov og rett]

Som barn av adøde kan dere kreve at boet blir skiftet, dvs at alt etter din mor blir gjort opp og delt arvingene imoellom.

Alternativet er at deres far sitter i uskiftet bo, og dermed gjøres arven opp først når han også dør. Mange velger å gjøre det slik dersom feks den gjenlevende ektefellen ikke har råd til å beholde huset ved et skifte.

Det er opp til dere å bestemme dette.

Ikke svar på ting du ikke har greie på!!

[Gjest malun]

Ikke svar på ting du ikke har greie på!!

Jøss, så søt du var, da.

Beklager hvis jeg tar feil, men det er da en ærlig sak.

Muggepurke.

[spirito]

Jøss, så søt du var, da.

Beklager hvis jeg tar feil, men det er da en ærlig sak.

Muggepurke.

Hahahahah, det er det aller beste ordet jeg har sett i mitt liv!

Kan jeg adoptere det?

Muggepurke! Åhhh..*kjennes bra*

;-)

[Gjest malun]

Hahahahah, det er det aller beste ordet jeg har sett i mitt liv!

Kan jeg adoptere det?

Muggepurke! Åhhh..*kjennes bra*

;-)

Bare forsyn deg - spread the word!

)

[Ulv I Faarikaal]

Jøss, så søt du var, da.

Beklager hvis jeg tar feil, men det er da en ærlig sak.

Muggepurke.

Drit i sånne, jeg har lagt ut mye feil og får beskjed om det, slik blir det dialog. Normalt legger jeg ut ting for å få tilbakemeldinger. De ALLER fleste er høflige, men så er det noen anonyme hobbypsykopater som ikke kan la være å være ekkel :-)

[Gjest Den opprinnelige m&m]

Du kan ikke kreve å få ut din del av arven nå. Så lenge din mor og far var gift da hun døde har han rett til å sitte i uskiftet bo. morsan har rett.

Han trenger ikke samtykke fra deg for å sitte i uskiftet bo.

[Ulv I Faarikaal]

Du kan ikke kreve å få ut din del av arven nå. Så lenge din mor og far var gift da hun døde har han rett til å sitte i uskiftet bo. morsan har rett.

Han trenger ikke samtykke fra deg for å sitte i uskiftet bo.

Mange ting kommer inn, f eks en som er ung vil ha fordel av å skifte med en gang, siden alt vedkommende bringer inn vil gå inn i boet som skal deles til slutt. Vedkommende "taper" da halvparten av sin verdiskapning.

Ofte er det lite lurt å skrike om hva man har rett til bestandig, bedre å bli enige før man stifter rett for seg. Derfor foreslo jeg arvemøte og advokat som kan styre retten de enkelte har og hva alle vil synes er tjenlig for alle. Skatt og takster kan være nødvendig å tenke på. Mye kan løses uten krangel når alle får snakke før avgjørelser tas av de som har juridisk lovlig rett til å bestemme, som i dette tilfellet faren.

[morsan]

Joda og jeg står ved det jeg har sagt, at alt det er skriftlig enighet om, er lettere å legge under hodeputa og sove rolig på.

Dette er gammelt nytt for advokater, men for oss andre som lever av andre ting enn blod og penger, så mener jeg det er best å få en dialog på forhånd med alle aktører i en slik sak, og protokollføre alle avgjørelser i fellesskap, uansett hvor hyggelig og greit det virker i dag.

Jeg er helt enig i at det ofte er svært lurt å snakke om saker og ting på forhånd og å få ting ned på papiret.

Men samtidig så kan mye "advokatoppstuss" etc føre til mistenkeliggjøring og sure miner rundt et arveoppgjør. Så man bør tenke gjennom hva man vil gjøre og ikke minst: HVORDAN man skal ta opp dette spørsmålet med lengstlevende.

Og jeg er også enig i at det kan være mange gode grunner til IKKE å overta boet uskiftet. Særlig gjelder dette for unge enkefolk, som du også har påpekt. Å foreta et skifte vil også ofte kunne være det beste i tilfeller der gjenlevendes arvelodd vil være stor, f.eks. der man ikke har livsarvinger eller den 4 G-regelen som jeg nevnte kommer til anvendelse.

Men uansett hva som kan være lurt eller ikke, så er det et ubestridt faktum at loven gir gjenlevende en RETT til å overta uskiftet. Man kan diskutere om dette er lurt eller ikke, men man man kan ikke diskutere om gjenlevende de facto har en slik rett. (unntatt i særkullsbarntilfellene og § 13- tilfellene)

[Ulv I Faarikaal]

Jeg er helt enig i at det ofte er svært lurt å snakke om saker og ting på forhånd og å få ting ned på papiret.

Men samtidig så kan mye "advokatoppstuss" etc føre til mistenkeliggjøring og sure miner rundt et arveoppgjør. Så man bør tenke gjennom hva man vil gjøre og ikke minst: HVORDAN man skal ta opp dette spørsmålet med lengstlevende.

Og jeg er også enig i at det kan være mange gode grunner til IKKE å overta boet uskiftet. Særlig gjelder dette for unge enkefolk, som du også har påpekt. Å foreta et skifte vil også ofte kunne være det beste i tilfeller der gjenlevendes arvelodd vil være stor, f.eks. der man ikke har livsarvinger eller den 4 G-regelen som jeg nevnte kommer til anvendelse.

Men uansett hva som kan være lurt eller ikke, så er det et ubestridt faktum at loven gir gjenlevende en RETT til å overta uskiftet. Man kan diskutere om dette er lurt eller ikke, men man man kan ikke diskutere om gjenlevende de facto har en slik rett. (unntatt i særkullsbarntilfellene og § 13- tilfellene)

Vi er nok enige.

En litt annen virkning som mange sliter med:

Gjenværende ektefelle er 70 år, huset er stort, utgammalt og trekkfullt, uten skikkelig bad, uten nok fyringsmuligheter, stort parkanlegg som trenger stell, brøyting osv. Bare deler av huset er beboelig og hele må evt rives og bygges nytt for at det skal bli bra. Gjenværende nekter å flytte og bor under kummerlige forhold, dårlig økonomi og dårlig til beins.

Avkommet skulle ønske at den gamle fikk en leilighet eller noe bedre å bo i på sine gamle dager, men ikke f... om h*n vil flytte. I stedet sliter de seg ut, kjøper ved og flikker på det gamle huset uten å ha råd til å pusse opp. Den gamle sitter altså på midler som kan brukes til et skikkelig liv, men vil ikke flytte.

Hva gjør man da ?

[morsan]

Vi er nok enige.

En litt annen virkning som mange sliter med:

Gjenværende ektefelle er 70 år, huset er stort, utgammalt og trekkfullt, uten skikkelig bad, uten nok fyringsmuligheter, stort parkanlegg som trenger stell, brøyting osv. Bare deler av huset er beboelig og hele må evt rives og bygges nytt for at det skal bli bra. Gjenværende nekter å flytte og bor under kummerlige forhold, dårlig økonomi og dårlig til beins.

Avkommet skulle ønske at den gamle fikk en leilighet eller noe bedre å bo i på sine gamle dager, men ikke f... om h*n vil flytte. I stedet sliter de seg ut, kjøper ved og flikker på det gamle huset uten å ha råd til å pusse opp. Den gamle sitter altså på midler som kan brukes til et skikkelig liv, men vil ikke flytte.

Hva gjør man da ?

Uff, ja, jeg kjenner til problemet!

Fullt så ille var det ikke da min mormor dro på åra, men jeg husker at jeg prøvde å overtale henne til å spandere på seg selv litt mer for å få en triveligere alderdom.

Blant annet mente jeg at hun en gang eller to i uka burde spandere på seg drosje for å dra å besøke venner. Hun satt hjemme alene hele dagen - helt til onkelen min kom hjem fra jobb. Ingen buss eller trikk gikk naturligvis til og fra gården hun bodde på!

Hun brukte aldri penger på kino, restaurant, etc slik som mange yngre gjør (og sikkert endel eldre også). Hun brukte nesten aldri penger på feriereiser. Klesforbruket var meget beskjedent, og fikk hun en parfymeflaske sparte hun på den så lenge at duften ble borte før flaska var tom!

Onkelen min kjørte henne på bingo en gang i uka for en beskjeden spilleinnsats. Dette var det eneste sosiale som kostet penger. Ellers var det å motta kaffebesøk o.l. av den som kunne komme til henne, eller hun ble kjørt av familien hit og dit. Men med bare arbeidende barn og svigerbarn, sier det seg selv at dette bare kunne skje på kveldstid/helger.

Trygden hadde mer enn nok strukket til til et kaffeslabberas med andre gamle, dårlig-til-beins venner rundt omkring en gang i uka eller to!

Man må være mer som den gamle dama i Brechts fortelleing om Die unwürdige Greisin. Jeg husker den bare fra tysktimene på gymnaset for lenge siden, men legger ved en link i tilfelle du er interessert:

http://www.schule-weil.de/Deutsch%20Werke%20Brecht%20Die%20unwuerdige%20Greisin.htm