Hvor stor frihet i et forhold?

[Dorthe]

Sjalusi er en følelse jeg svært sjelden har følt. Jeg er heller på ingen måte eiesyk. Men jeg ønsker og gir 100%respekt. Det er det det handler om.

Men det ble slutt mellom x-en (kjærester i mange år, han sier jeg ikke er sjalu) og meg pga at han hele tiden skulle være sammen med en "jente han overhodet ikke så noe som noe annet enn en venninne" Fire dager etter vårt brudd, var de blitt sammen. Og det er ikke snakk om noe forhold "bare for å komme over meg".

Du gir jo ikke 100 % respekt til kjæresten hvis du ikke engang stoler såpass på ham at han kan ta en kopp kaffe med en venninne. Hva med en øl med gutta? Eller ut med dem på jobben?

Vi vil alle ha trofaste menn men vi må jo stole på dem.

[Gjest slik........]

Og grunnen til at han ikke får være alene på kafe med andre jenter er at du vil ha gjensidig respekt?

Hvor er din respekt for han? Skal man kutte ut gode venninner fordi man får seg kjæreste? Aldri kunne være alene å snakke med sin venninne pga det?

Vil typen din få lov til å dra på julebord eller guttetur på byen da?

Selvfølgelig. Er ikke sjalu, det har jeg prøvd å si deg. Men sitter han fem timer og prater med en venninne på kafe, regelmessig. Så gidder ikke jeg å være hans kjæreste. Men jeg hadde ikke prøvd å forandre han.

[Nefrediti]

"Her tar vi jo opp alt mellom himmel og jord og du har nu sakt ditt til tider også som ikke ligner grisen.lol."

Men jeg syter i det minste ikke om det samme, gang på gang. I hvertfall ikke med unntak av når jeg er forkjøla, har feber, vondt ett eller annet sted i kroppen, ikke har fått meg noe på flere uker, eller har kyssesyke og må sitte her en fredagskveld fordi leververdiene mine fortsatt er for høye til å ha deg gøy

Så nei, jeg syter ikke

"

Viss min kjærest har en jentevenn ville nu jeg prøvd å bli kjent med henne da blir alt i en mere tryggere ramme:O)"

Men hvis han hadde møtt henne ute en dag han var og shoppet, satt seg ned og drukket kaffe med henne i 5 timer og snakket om hist og pist, så hadde du fått problemer med det?

Makan!

Men det var kanskje ikke det du mente. Det er for øvrig det skaperen av innlegget mente, om man også ser på hennes forrige diskusjon.

Nei, jenta er syklig sjalu.

Jeg forstår henne jo godt. Det er trossalt meget sannsynlig at han ville funnet på å feie dama over bordet på kafèn.

Hmmm lurer på om typen hennes vil få lov til å dra alene på julebord en gang, eller dra ut med gutta på byen.

Nei, faen. Det var jo ingen gutter å dra på byen med. Typen hennes får selvsagt ikke lov til å ha venner...

slenger SDD over fanget og gir han e reall gammeldags ris så det svir...lol ditt fjott...

[SierDuDet]

Selvfølgelig. Er ikke sjalu, det har jeg prøvd å si deg. Men sitter han fem timer og prater med en venninne på kafe, regelmessig. Så gidder ikke jeg å være hans kjæreste. Men jeg hadde ikke prøvd å forandre han.

Hva om det var en kamerat han regelmessig drakk kaffe sammen med da?

[Gjest slik vil jeg ha det]

Du gir jo ikke 100 % respekt til kjæresten hvis du ikke engang stoler såpass på ham at han kan ta en kopp kaffe med en venninne. Hva med en øl med gutta? Eller ut med dem på jobben?

Vi vil alle ha trofaste menn men vi må jo stole på dem.

Jeg stoler 100% på han, det kunne ikke falle meg inn å tro at han var utro. Det har ingenting med saken å gjøre. Problemet er mangel på respekt, og forpliktelser i et forhold. Har aldri noensinne hatt en kjæreste som jeg har mistenkt for å ha lyst å være utro en gang.

[Gjest slik....]

Hva om det var en kamerat han regelmessig drakk kaffe sammen med da?

Hadde satt pris på at han ikke prøvde å gjemme meg bort da heller. Men da er det letter å forstå for meg at de ikke vil ha meg der. (skjønt jeg tror alltid han ønsket å ha meg med seg når han traff guttevenner, bare ikke jenter...)

[Dorthe]

Jeg stoler 100% på han, det kunne ikke falle meg inn å tro at han var utro. Det har ingenting med saken å gjøre. Problemet er mangel på respekt, og forpliktelser i et forhold. Har aldri noensinne hatt en kjæreste som jeg har mistenkt for å ha lyst å være utro en gang.

Du stoler 100 % på ham men han får ikke gå ut med andre. Hvor skal han få input fra, TV og jobben? Og deg selvfølgelig?

Om du er så tiltrekkende at ingen vil være utro mot deg eller tenke tanken så husk at etter 25 år er du ikke like tiltrekkende og da vil du ikke ha noenting å gi eller få og du kommer til å kjede livet av deg. Tror du livet er som en kjærlighetsnovelle eller?

[Retz]

Jeg stoler 100% på han, det kunne ikke falle meg inn å tro at han var utro. Det har ingenting med saken å gjøre. Problemet er mangel på respekt, og forpliktelser i et forhold. Har aldri noensinne hatt en kjæreste som jeg har mistenkt for å ha lyst å være utro en gang.

Hva legger du i begrepet respekt, og hva er det egentlig dere skal forplikte dere til?

[Gjest slik vil jeg ha det]

Du stoler 100 % på ham men han får ikke gå ut med andre. Hvor skal han få input fra, TV og jobben? Og deg selvfølgelig?

Om du er så tiltrekkende at ingen vil være utro mot deg eller tenke tanken så husk at etter 25 år er du ikke like tiltrekkende og da vil du ikke ha noenting å gi eller få og du kommer til å kjede livet av deg. Tror du livet er som en kjærlighetsnovelle eller?

Han får lov å gå ut med andre... Så ofte han ønsker.

[Gjest slik vil jeg ha det]

Hva legger du i begrepet respekt, og hva er det egentlig dere skal forplikte dere til?

I denne sammenheng mener jeg at respekt er å spørre om kjæresten vil være med når man skal treffe venner av det motsatte kjønn. Blir hun nektet å være med, er det respektløst ovenfor henne.

Forpliktelser var sikkert et dårlig ord. Å binde seg sterkt til en partner er et bedre ord. Å på en måte legge litt bånd på seg.

[Dorthe]

Han får lov å gå ut med andre... Så ofte han ønsker.

Jeg mener at har man en kjæreste så passer det seg ikke å fly på byn, det være seg kafe, kino, osv, med venner av det motsatte kjønn.

Tenk å sitte hjemme en fredagskveld alene, være gift, med et lite spedbarn som skriker og partneren er på byn med andre jenter.

Også sier du at han får lov å gå ut med "andre". Det er ikke et sted i Norges land hvor jenter ikke har adgang, ikke engang på homseklubber.

[Reg@l]

Herre gud da menneske! Du skal da ikke EIE fyren!

Jeg ser ikke helt problemet jeg, om det er venner av samme kjønn eller ikke man treffer. Har man ikke såpass tillit til den andre parten i forholdet, så tror jeg ærlig talt ikke at det er liv laga.

Selv har jeg ved flere anledninger overnattet hos kamerater, altså venner av motsatt kjønn, også mens jeg og han jeg er gift med var forlovet. Tror ikke hverken han eller jeg ofret det en tanke, venner er venner for oss.

Par som hele tiden må kline seg oppi hverandre og være sammen om absolutt alt har jeg ikke helt troen på. Har en venninne med type som er slik, jeg gir dem max 2 år som samboere hvis de fortsetter slik.

Man må kunne leve et eget liv selv om man er i et forhold. Selvsagt må man vise litt hensyn, men det gjelder selvsagt begge veier. Det er bedre å være ærlige med hverandre, er det ikke?

Så hyggelig for deg at du er pen, forresten. Det har jo alt å si.

[Reg@l]

Hva legger du i begrepet respekt, og hva er det egentlig dere skal forplikte dere til?

Kor det går?

[shandy]

Hadde satt pris på at han ikke prøvde å gjemme meg bort da heller. Men da er det letter å forstå for meg at de ikke vil ha meg der. (skjønt jeg tror alltid han ønsket å ha meg med seg når han traff guttevenner, bare ikke jenter...)

Så får han si han skal møte moren sin da, å juge isteden. Mye bedre det.

[Amiga]

Sånne holdninger blir muligens akseptert når man er nyforelset men etterpå vil det bare føre til løgner.

Det er nå min mening.

[SierDuDet]

I denne sammenheng mener jeg at respekt er å spørre om kjæresten vil være med når man skal treffe venner av det motsatte kjønn. Blir hun nektet å være med, er det respektløst ovenfor henne.

Forpliktelser var sikkert et dårlig ord. Å binde seg sterkt til en partner er et bedre ord. Å på en måte legge litt bånd på seg.

Du har et fucka opp syn på gjensidig respekt.

[SierDuDet]

Hadde satt pris på at han ikke prøvde å gjemme meg bort da heller. Men da er det letter å forstå for meg at de ikke vil ha meg der. (skjønt jeg tror alltid han ønsket å ha meg med seg når han traff guttevenner, bare ikke jenter...)

Noen ganger vil man snakke litt med sin gode venninne/kammeratet, uten å ha dama/typen sin tilstede.

[Bassisten]

Slik ville eg aldri hatt det.

Du høyrast keisam ut...

[Retz]

I denne sammenheng mener jeg at respekt er å spørre om kjæresten vil være med når man skal treffe venner av det motsatte kjønn. Blir hun nektet å være med, er det respektløst ovenfor henne.

Forpliktelser var sikkert et dårlig ord. Å binde seg sterkt til en partner er et bedre ord. Å på en måte legge litt bånd på seg.

Jeg er enig med SDD. Du snakker ikke om respekt, som - etter mitt syn - innbeærer at alle mennesker har samme egenverd, og rett til å ta egne valg, men om en slags enveiskjørt hensynsfullhet.

At partene legger visse bånd på seg i et forhold, kan av og til være nødvendig, men her er det viktig at motivasjonen kommer innafra, og ikke styres av den andres forbud, press eller manipulering. Det er en viss forskjell på å holde seg selv i skinnet og på å la seg lenke av den andre.

[Retz]

Kor det går?

Travle tider, men det er godt håp om at jeg får juletreet ut i dag.