Vi tar EU-avstemningen nå

18. januar 2003

Var det noen som var sur? Tipper jeg rett, vil du ikke være i nærheten av å gjette hva jeg mener om EU-saken. ..:-)))

Man kan nok mene hva en vil i saken, men vesentlig er det at forutsetningene forandrer seg med tiden. Skal en kritisere fortidens valg, burde en også vite om de argumenter som var gyldige den gang - ikke sette valgene opp mot dagens situasjon. Husk, i perioder er det mange som priser seg lykkelige for den friheten ikke-medlemskapet gir oss.

PS! Hadde vi gått inn for Henry T. Olsens fiskeriavtale i 1994, ville vi sannsynligvis sittet med omkring 30% av rettighetene for fiske i eget farvann i dag, hvilket skulle være katastrofalt i forhold til den eksportkrise landet står overfor i dag...

Det var nå ett argument for nei-siden i 1994...:-))

hilsen den sure

Så lenge alternativene bare er to, så kan jeg vel ikke være så veldig langt unna hvis jeg gir meg inn på å gjette? Men jeg gidder ikke gjette...

Du har en litt merkelig logikk... at det er "mange" som priser seg lykkelig over at vi hittil ikke har vært medlemmer av EU, er forsåvidt riktig, for hvis det er 10 % av befolkningen som gjør det, så er jo det 500.000 mennesker, og det er mange... men det er ikke særlig forenelig med demokrati, at 90 % kanskje mener noe annet...

Skal bare nøye meg med å si at så elendig som norske statsfinanser utviklet seg utover i 70-åra, så ble vi faktisk Norge reddet av gongongen, nemlig oljerikdommene. Det er disse, som har gitt oss den velstandsutviklingen vi har hatt, uavhengig av EU-medlemskap.

Jeg minner om at det særnorske førstestandpunktet til veldig mange saker, nemlig NEI, historisk sett etterhvert alltid har tapt så det suser...

18. januar 2003

Eg trur knapt det blir noko særleg fart i debatten denne gongen. Dette fordi dei aller fleste etter kvart skjønar at EU-medlemsskap er naudsynt.

Sjåartal for evige debattprogram med Sigbjørn Gjelsvik som gneldrande nei-general, blir låge. Ingen orkar høyre på skvalderet. Når det berre er småbønder, rasistar, nasjonalistar og ein og annan gamalkommunist som seier nei, blir det lite interessant.

Det interessante er imidlertid når politikarane har tenkt å få fingrane ut av rassholet og ta leiing i den saka som definitivt er den viktigast for landet.

Skal vi få fart på dei, må vi hugse kven vi stemmer på ved valet i 2005.

19. januar 2003

Så lenge alternativene bare er to, så kan jeg vel ikke være så veldig langt unna hvis jeg gir meg inn på å gjette? Men jeg gidder ikke gjette...

Du har en litt merkelig logikk... at det er "mange" som priser seg lykkelig over at vi hittil ikke har vært medlemmer av EU, er forsåvidt riktig, for hvis det er 10 % av befolkningen som gjør det, så er jo det 500.000 mennesker, og det er mange... men det er ikke særlig forenelig med demokrati, at 90 % kanskje mener noe annet...

Skal bare nøye meg med å si at så elendig som norske statsfinanser utviklet seg utover i 70-åra, så ble vi faktisk Norge reddet av gongongen, nemlig oljerikdommene. Det er disse, som har gitt oss den velstandsutviklingen vi har hatt, uavhengig av EU-medlemskap.

Jeg minner om at det særnorske førstestandpunktet til veldig mange saker, nemlig NEI, historisk sett etterhvert alltid har tapt så det suser...

Jeg er forøvrig enig at det er på tide med en debatt - som kan føre til ny avstemning f.eks. i 2004, 10 år etter sist. Men tingene er svært ofte mer nyansert enn hva både NEI- og JA-støttespillere, presisert _de fleste_, får det sagt i diskusjoner. Inklusive deg selv...:-)))

Du vet, disse prosentene, om det er 10, 20 eller 30 - eller om så 70% som er glade for ikke-medlemskap, er svært tidsrelaterte. Meningene svinger i takt med vår egen suskess/mislykkethet.

Jeg er selv JA-tilhenger, men mener det er litt fjottete å tilbøye meg en linje som mange andre Ja'ere har overfor NEI'ere. Det FINNES mange gode argumenter på begge sider, og tidene forandrer på de forutsetningene de to partene støtter seg til.

Fiskeri vil i det fremtidige Norge være en særdeles viktig ressursnæring, både for eksport og for arbeidsplasser i distriktene, og jeg må atter minne om at en kjempesvakhet ved 94-avtalen med EU var at vi faktisk mistet størsteparten av råderetten på eget territorium i 1998. Vi vet jo ut fra nyere historie hvordan spanjoler og portugisere farer frem der de kan (og ofte ikke kan) gjøre fisket sitt.

EU handler SELVSAGT om mer enn fiskeri, men jeg går inn på dette for å bemerke at tingene er tosida i denne diskusjonen.

Når du nevner demokrati, så var det nettopp det som lå bak NEI-sidens seire i 72 og 94. Og man kan ikke gjøre nye slike omfattende beslutninger basert på en bølge. Hvordan skulle det da ellers bli i politikken, om det ble nye valg hver gang det viste seg at et nytt parti ble populært akkurat i tiden? :-))

Uansett - noe som kan bekymre meg ved EU-medlemskap, er den enorme veksten av fattige land i EU. Det er jo en viss fordelingspolitikk innad der, og når du tenker på oss som den rikeste i gata, så kan det hende noen gnir seg godt i hendene når vi evt. går inn. Vi blir jo ei melkeku.

Viktig synes jeg råderetten over eget territorium er, men i de fleste EU-avtaler med de respektive land har EU en viss innflytelse - gjerne gradvis større over tid. Du kan jo prøve å sjekke hvordan det gikk med Englands/Storbritanias råderett over steder med oljereserver i Nordsjøen i tiden etter 1971 da de gikk inn.

vennlig hilsen