Sykemeldt

[Gjest drasil]

Jeg har vært sykemeldt i tre måneder på grunn av depresjon og angst. Går til behandling og det går oppover. Skal nå bli omplassert og få en mindre stressende jobb. Det kan ta tid og jeg har begynt å studere litt, sitter mest hjemme med studiene. Jeg synes det er flaut å gå rundt og se bra ut. Gå turer midt på dagen, gå og handle, dra på museum, kino alt det jeg liker men har aldri hatt så god tid til. Møter en veninne av og til i samme situasjon og vi har samme opplevelse. Vi pleier å fleipe og tulle med situsjonen. Vi er begge to i 40-årene og jeg vet at dette er vanlig. Jeg sliter vanvittig med mine egne fordommer, synes det hadde vært greiere med en "ordentlig" sykdom. Har vanskeligheter med å forklare for familien (de bor langt unna) at jeg bare går her dagen lang. Prøver å unngå prat med naboer for ikke å komme innpå situasjonen og slippe forklaringer. Noen som har lignende erfaringer.

[molli]

Skyld på noe annet som er usynlig, men som krever ro. For eksempel senebetennelser i armene eller noe..?

[Gjest ikke undertegnet]

Ja, gjett om!

En blir mer hardhuda etterhvert. Jeg har hangla i flere år nå.

Si bare at du sliter med dårlig helse uten å utdype det nærmere. MÅ du ha navn på det, så skyld på noe muskelgreier.

Faktisk så skjønner ganske mange det hvis du sier at du sliter med angst og depresjon etterhvert også.

Folk lurer gjerne på om jeg ikke kjeder meg! Hvordan skulle jeg rekke det. Flyr til leger og behandling stadig vekk. Og bruker flere timer på å gjøre ting som tok meg et kvarter tidligere. Skulle jeg rekke (dvs. orke) det jeg skulle med mitt nåværende energinivå så måtte uka være fire ganger så lang. Minst.

Lær deg å leve med mistenksomheten like godt først som sist. Du behøver ikke forklare deg for andre hvis du ikke vil.

En gang var det en bekjent som var ganske plagsom, nysjerrig og litt spydig. Da bad jeg om adressa hennes, så jeg kunne be legen min sende henne en redegjørelse hvis hun mente hun trengte det. Hehe. Har ikke plaga meg etterpå. Vi behøver ikke finne oss i alt, vet du!