Forstår ikke

[Gjest uten mann]

Jeg kommer aldri - ikke om jeg blir 100 år engang, komme til å forstå hva som rører seg i hodene til voksne menn. Man kommer inn i ulike hjem, noen med barn, noen uten barn, og nesten uten unntak sitter mannen henslengt i stua med fjernkontrollen i handa, smiler og hilser blidt, mens kvinnen i huset styrer rundt i huset med barn, middag, klesvask, vasking---------

Hvordan kan en voksen person sitte rolig å se på at et annet menneske sliter og styrer uten å løfte en finger for å gjøre noe selv for å bidra til fellesskapet?

Hvordan kan menn bli SÅ forbauset når kvinnene velger å gå?

Personlig har jeg bare et samboerforhold bak meg, barn ble det også, men min hverdag ble så mye enklere uten dette irritasjonsmomentet klistret fast i sofaen. Jeg ser jo at jeg ikke er den eneste som har hatt det sånn, kvinner lever oppi det og godtar det hver eneste dag!

Hvorfor er det slik? Og hvorfor ser ikke menn hvor skjevt det er?

Jeg hater ikke menn, jeg har en kjærest som jeg er veldig glad i, men aldri om jeg tar sjansen på å ødelegge alle disse varme og gode følelsene ved å degradere meg selv til hans hushjelp.

[Tornerose]

For det første, ikke alle menn er slik. Og for det andre, hva er galt med kvinnene som faktisk _velger_ å bo med slike menn. Jeg vil si at det er enda mer merkelig enn at menn bare er slik de er.

[Gjest Surrealis]

Det var kanskje en enkel fremstilling av menn det?

[-Riksklysa]

jaja, alle menn er slik... yeah right... men du får poeng for forsøket :-)

[Gjest uten mann]

jaja, alle menn er slik... yeah right... men du får poeng for forsøket :-)

"nesten uten unntak" skrev jeg!

[Dorff]

Det handler like mye om hva kvinner tillater mannen, som hva mannen tillater seg selv.

Altså, hva aksepterer vi av vår ektefelle, og hvor går grensen for når det blir et problem som må løses. I fellesskap.

Slike stereotype beskrivelser bunner i en manglende forståelse for det annet kjønn, vel så mye som for sitt eget.

At du karakteriserer kvinner som "ofre" og hushjelp hjelper omtrent like mye som at du sier at menn er late sofasittere.

Det endrer ingenting.

[Gjest Lykkelig tobarnsmor]

Akkurat! Det er mange gode grunner til ikke å pådra seg en mann i huset. Faktisk er det mye enklere med katt, hund eller andre husdyr. Selv har jeg to flotte barn, katt og hund - men mann i huset - nei takk, og ikke skal jeg ha noen heller. Nå vet jeg akkurat hva jeg skal forholde meg til - hvor mye arbeid jeg har foran meg, og jeg har ingen forventninger om at noen skal hjelpe til, unntatt min flinke 10-åring og lille 4-åring!

[Gjest tulla - som ikke ønsker seg mann]

Hva tror dere menn (for ikke å si alle andre) ville sagt om kona tilbragte kvelden på badet, i badekaret med maske/kremer og etterpå foran speilet i timevis mens mannen vasket opp og ryddet, serverte gjestene kaffe og la ungene samtidig?

[org]

Jeg har funnet ham - altså unntaket. Og, beklager alle sammen, han er gift - med meg! *Gliser salig*

Han kan vaske klær, bake deilige brød, legge barn, rydde, sy gardiner etc. etc.

Hva jeg gjør? Jeg vasker klær, baker deilige brød, legger barn, rydder - men syr definitivt ikke gardiner. Til det har jeg for stor estetisk sans, og vil ikke mine nærmeste så vondt.

Og det beste av alt: Han er _deilig_ i senga!

*Håper han leser dette!*

[Goliath]

Veldig mange menn har også innsett at veldig mange norske kvinner ser på det slik du gjør.

Du tar konsekvensen av det - og velger å bo uten samboer.

Mange norske menn tar konsekvensen av det og finner sin samboer i utlandet.

Du vet hvordan du vil ha det, de vet hvordan de vil ha det.

Men fremstillingen din mangler mange nyanser og er svært overdrevet i forhold til ditt utsagn "nesten uten unntak".

Selv lever jeg i et samboerforhold der hun gjør mesteparten av deler av husarbeidet, og jeg gjør mesteparten av andre deler av husarbeidet.

Men hun gjør nok mer enn jeg, samtidig som jeg gjør mer av arbeidet som kanskje defineres som utenom husarbeidet - men som samtidig er en del av arbeidet som må gjøres i huset, på huset eller utenfor huset.

Og når det gjelder tiden i sofaen så er nok den forholdsvis likt fordelt - hjemme hos meg.

Trives godt med det gjør vi også - begge to. Ikke er vi heller redd for, eller har problemer med, å snakke om slikt før det bli et problem.

Og vi lytter begge to til hva den andre har å si - og forsøker å forstå den andres side av saken.

Og vi er veldig enige om at målet ikke er å gjøre like mye av akkurat det samme arbeidet bare for prinsippets skyld:-)

Man kommer langt med komunikasjon - så lenge det går begge veier.

Mvh

[KaVa]

Hmmm... Kjenner meg heldigvis ikke igjen i din beskrivelse. Kjenner mange menn som tar sin tørn, og vel så det, i huset, jeg. Blant annet min kjære mann...

heldig, jeg!

[petter smart]

Bitter?

Dette var en stygg generalisering.

I tillegg må det nevnes at menn bruker mer tid på husarbeid+arbeid ute enn kvinner. En kan ikke bare se på husarbeidet, en må se på totalen.

Forøvrig er det ingen som tvinger deg til å få en mann.

Kanskje ikke rart mange menn skaffer seg koner fra andre land når de treffer på slike som deg.

[Gjest malun]

Det handler like mye om hva kvinner tillater mannen, som hva mannen tillater seg selv.

Altså, hva aksepterer vi av vår ektefelle, og hvor går grensen for når det blir et problem som må løses. I fellesskap.

Slike stereotype beskrivelser bunner i en manglende forståelse for det annet kjønn, vel så mye som for sitt eget.

At du karakteriserer kvinner som "ofre" og hushjelp hjelper omtrent like mye som at du sier at menn er late sofasittere.

Det endrer ingenting.

Godt poeng. I et forhold må begge må ta ansvar - både for for egne grenser og kommunikasjon med motparten.

[Gjest min deilige mann]

Sikker på at alle har det slik? Eller er det bare du og din omgangskrets?

På seg selv kjenner man andre, vet du

Jeg trodde det var likestilling i "heimen" nå for tiden, for slik er det hos oss og i min omgangskrets!