Noen som vet hvordan?

[Mistera]

Å være arbeidsledig gir deg masse sprø tanker, i henhold til hva du skal gjøre for å tjene til livets opphold....

Har funnet ut at Homeparties og herbalife lignenede prosjekter ikke passer meg...

Fikk et tips da som er litt på kanten, men ikke på kanten nok.

(for meg)

Ble fortalt at å være sextelefon vertinne er bra betalt...

Ikke der man må prate med innringerene men de der man kan høre en Teip med en "erotisk" historie...

Altså man bare prater inn en historie med innlevelse da!

Nå vurderer jeg dette alvorlig, men vet ikke hvor, hva eller noe om hvordan....

Hva gjør man ikke for å fø seg selv....

[Gjest efor]

Det bare må finnes andre veier. Synes du virkelig det er verdt pengene?

[Mistera]

Det bare må finnes andre veier. Synes du virkelig det er verdt pengene?

For å si det sånn så er dette ikke førstevalget, men

jeg må virkelig vurdere ALLE veier....

Noe jeg også har gjort!

Nå begynner jeg faktisk å slippe opp for ideer.

Er både frustrert, oppgitt, blakk og rådvill.

Det er ingen hjelp å få på Aetat, det finnest ikke jobber der jeg bor nå, og etter å ha søkt på stillinger over hele landet, noe som nå har kostet meg en del penger uten å få positiv respons.

Så da føler jeg at jeg også må finne meg i uortodokse metoder...

Det er jo ikke først valget mitt, men noe må jeg få gjort for å få betalt regningene.

Min situasjon er slik at etter snart 5 år på attføring så har jeg opparbeidet meg masse gjeld som jeg sikkert må betale på resten av livet... (om jeg da ikke vinner i lotto, noe som er lite sannsynlig iogmed at jeg ikke har råd tilå tippe)

Inkassobyråene begynner å bli utolmodige, noe også vennene mine gjør da jeg i noen tilfeller har måttet låne av dem (noe jeg aldri burde ha gjort, men hva gjør man når sosialkontoret oppfordrer deg tilå låne penger av venner og familie fordi de ikke vil hjelpe deg)

Utveiene er ikke mange, og det er dyrt å bo i norge idag, iallefall på bygda der billigkjeder og tilbudene ikke er mange.

Gi meg en annen utvei om du har da -efor?

[Gjest ikke undertegnet]

For å si det sånn så er dette ikke førstevalget, men

jeg må virkelig vurdere ALLE veier....

Noe jeg også har gjort!

Nå begynner jeg faktisk å slippe opp for ideer.

Er både frustrert, oppgitt, blakk og rådvill.

Det er ingen hjelp å få på Aetat, det finnest ikke jobber der jeg bor nå, og etter å ha søkt på stillinger over hele landet, noe som nå har kostet meg en del penger uten å få positiv respons.

Så da føler jeg at jeg også må finne meg i uortodokse metoder...

Det er jo ikke først valget mitt, men noe må jeg få gjort for å få betalt regningene.

Min situasjon er slik at etter snart 5 år på attføring så har jeg opparbeidet meg masse gjeld som jeg sikkert må betale på resten av livet... (om jeg da ikke vinner i lotto, noe som er lite sannsynlig iogmed at jeg ikke har råd tilå tippe)

Inkassobyråene begynner å bli utolmodige, noe også vennene mine gjør da jeg i noen tilfeller har måttet låne av dem (noe jeg aldri burde ha gjort, men hva gjør man når sosialkontoret oppfordrer deg tilå låne penger av venner og familie fordi de ikke vil hjelpe deg)

Utveiene er ikke mange, og det er dyrt å bo i norge idag, iallefall på bygda der billigkjeder og tilbudene ikke er mange.

Gi meg en annen utvei om du har da -efor?

Hvorfor har du gått på attføring i 5 år da? Ofte er jo det pga kronisk sykdom. Da kunne du vel isåfall få hjelp hos legen.

Eller er du 'friskmeldt' fra attføring og ført over i arbeidsledighet?

[Dorthe]

For å si det sånn så er dette ikke førstevalget, men

jeg må virkelig vurdere ALLE veier....

Noe jeg også har gjort!

Nå begynner jeg faktisk å slippe opp for ideer.

Er både frustrert, oppgitt, blakk og rådvill.

Det er ingen hjelp å få på Aetat, det finnest ikke jobber der jeg bor nå, og etter å ha søkt på stillinger over hele landet, noe som nå har kostet meg en del penger uten å få positiv respons.

Så da føler jeg at jeg også må finne meg i uortodokse metoder...

Det er jo ikke først valget mitt, men noe må jeg få gjort for å få betalt regningene.

Min situasjon er slik at etter snart 5 år på attføring så har jeg opparbeidet meg masse gjeld som jeg sikkert må betale på resten av livet... (om jeg da ikke vinner i lotto, noe som er lite sannsynlig iogmed at jeg ikke har råd tilå tippe)

Inkassobyråene begynner å bli utolmodige, noe også vennene mine gjør da jeg i noen tilfeller har måttet låne av dem (noe jeg aldri burde ha gjort, men hva gjør man når sosialkontoret oppfordrer deg tilå låne penger av venner og familie fordi de ikke vil hjelpe deg)

Utveiene er ikke mange, og det er dyrt å bo i norge idag, iallefall på bygda der billigkjeder og tilbudene ikke er mange.

Gi meg en annen utvei om du har da -efor?

Du går sikkert på attføring i påvente av jobb nå siden du ble ferdig attført i mai.

Kan du fortsatt gå på dette hvis du flytter ut av kommunen og vil aetat/sosialkontoret hjelpe deg med flyttingen?

[Mistera]

Hvorfor har du gått på attføring i 5 år da? Ofte er jo det pga kronisk sykdom. Da kunne du vel isåfall få hjelp hos legen.

Eller er du 'friskmeldt' fra attføring og ført over i arbeidsledighet?

Grunnen til at jeg går på attføring er fordi jeg fikk et psykisk sammenbrudd når jeg var 22, er idag 27. Grunnen er vel iogforseg en privatsak.

Ikke for å være uhøffelig men...

er også (x)rusmisbruker fra jeg var 17 til 26....(kansje av samme grunn som det psykiske sammenbruddet)

Jeg har hele tiden motarbeidet legene og trygdesystemet fordi jeg har heletiden ville jobbet, mener det er bedre for psyken å ha noe å tenke på isteden for å gå helt opp i sin egen ulykke.

Men dette har blitt motarbeidet mot meg.

Har gått på skole og hatt forskjellige hospiteringsavtaler (jobbe for trygda) i denne perioden, men har søkt jobb i denne perioden også...

Jeg er heller ikke berretiget arb.ledigtrygd... Det siste året jeg jobbet så hadde jeg 169 kr for lite i inntekt tilå få akkurat det!

Hun jeg har på aetat gjør heller ikke jobben sin, jeg ba om å få bli satt på attføring i påvente av arbeid da jeg sluttet på skolen i våres...

Men fikk vite har om dagen at jeg fortsatt stod på vanlig attføring...

De vil vel beholde jobben sin der, og virker lite intressert i å hjelpe meg faktisk...

Dessuten er de ikke enig i mitt valg av yrke (utdanning)

som jeg planlegger å begynne på til høsten...

Tror ikke sosialkontoret hjelper meg med flytting da jeg ikke her jobb å gå til.

Aetat hjelper bare til dersom man må flytte når man har fått seg jobb, og da må de i allefall ha attest påat jeg får jobbe der over 1 år!

[Dorthe]

Grunnen til at jeg går på attføring er fordi jeg fikk et psykisk sammenbrudd når jeg var 22, er idag 27. Grunnen er vel iogforseg en privatsak.

Ikke for å være uhøffelig men...

er også (x)rusmisbruker fra jeg var 17 til 26....(kansje av samme grunn som det psykiske sammenbruddet)

Jeg har hele tiden motarbeidet legene og trygdesystemet fordi jeg har heletiden ville jobbet, mener det er bedre for psyken å ha noe å tenke på isteden for å gå helt opp i sin egen ulykke.

Men dette har blitt motarbeidet mot meg.

Har gått på skole og hatt forskjellige hospiteringsavtaler (jobbe for trygda) i denne perioden, men har søkt jobb i denne perioden også...

Jeg er heller ikke berretiget arb.ledigtrygd... Det siste året jeg jobbet så hadde jeg 169 kr for lite i inntekt tilå få akkurat det!

Hun jeg har på aetat gjør heller ikke jobben sin, jeg ba om å få bli satt på attføring i påvente av arbeid da jeg sluttet på skolen i våres...

Men fikk vite har om dagen at jeg fortsatt stod på vanlig attføring...

De vil vel beholde jobben sin der, og virker lite intressert i å hjelpe meg faktisk...

Dessuten er de ikke enig i mitt valg av yrke (utdanning)

som jeg planlegger å begynne på til høsten...

Tror ikke sosialkontoret hjelper meg med flytting da jeg ikke her jobb å gå til.

Aetat hjelper bare til dersom man må flytte når man har fått seg jobb, og da må de i allefall ha attest påat jeg får jobbe der over 1 år!

Det står i lovdata for de som går på attføring

§ 11-8. Attføringsstønad

Det ytes attføringsstønad til et medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak.

Stønaden ytes i form av tilskott til

a) opplæring, trening og arbeidstilvenning ved skole, kurs, bedrift e.l.

reise og flytting i forbindelse med attføring og nytt arbeid

c) dekning av utgifter til barnetilsyn

d) nødvendige ekstrautgifter til bolig på attføringsstedet

e) andre formål av avgjørende betydning for gjennomføringen av attføringstiltaket.

Er det ingen mulighet for at du kan melde deg på et eller annet kurs i nærmeste by. Som du ser står det at du skal få hjelp til flytting og bolig på attføringsstedet.

Det er jo ingen som har sagt at du skal gjennomføre kurset eller skolen selv om du begynner. Det er jo litt sleipt å tenke slik men de på aetat er ofte vanskelige så man må jo gjøre det beste ut av tingene.

[Gjest ikke undertegnet]

Grunnen til at jeg går på attføring er fordi jeg fikk et psykisk sammenbrudd når jeg var 22, er idag 27. Grunnen er vel iogforseg en privatsak.

Ikke for å være uhøffelig men...

er også (x)rusmisbruker fra jeg var 17 til 26....(kansje av samme grunn som det psykiske sammenbruddet)

Jeg har hele tiden motarbeidet legene og trygdesystemet fordi jeg har heletiden ville jobbet, mener det er bedre for psyken å ha noe å tenke på isteden for å gå helt opp i sin egen ulykke.

Men dette har blitt motarbeidet mot meg.

Har gått på skole og hatt forskjellige hospiteringsavtaler (jobbe for trygda) i denne perioden, men har søkt jobb i denne perioden også...

Jeg er heller ikke berretiget arb.ledigtrygd... Det siste året jeg jobbet så hadde jeg 169 kr for lite i inntekt tilå få akkurat det!

Hun jeg har på aetat gjør heller ikke jobben sin, jeg ba om å få bli satt på attføring i påvente av arbeid da jeg sluttet på skolen i våres...

Men fikk vite har om dagen at jeg fortsatt stod på vanlig attføring...

De vil vel beholde jobben sin der, og virker lite intressert i å hjelpe meg faktisk...

Dessuten er de ikke enig i mitt valg av yrke (utdanning)

som jeg planlegger å begynne på til høsten...

Tror ikke sosialkontoret hjelper meg med flytting da jeg ikke her jobb å gå til.

Aetat hjelper bare til dersom man må flytte når man har fått seg jobb, og da må de i allefall ha attest påat jeg får jobbe der over 1 år!

Grunnen til at jeg spurte var ikke av ren nysjerrighet, men fordi de opplysningene du gav var noe tynne for å gi et fornuftig svar.

Regnet med at det var noe psykisk inne i bildet. Siden du ikke har fått permanent hjelp. Er det fysiske sykdommer går alt mye greiere.

Du kan velge å sende en skriftlig klage til aetat på manglende hjelp. Jeg og mange med meg har erfart at de ofte er ganske inkompentente. Dette må de svare skriftlig på. Slike ting kan ofte gjøre at du får bedre hjelp. En må være litt 'bølle' av og til for å nå fram i systemet.

Men legen din må vel ha et og annet og si om din tilstand? Han burde også kunne rettlede deg idette.

Ellers så skal de på sosialkontoret hjelpe folk i slike økonomiske floker, selv om vedkommende ikke har rett på ren sosialstønad. De skal med andre ord fortelle deg om alle andre steder du kan få hjelp og støtte. Denne funksjonen er det mange som ikke er klar over. Det var en dame som jobbet på sosialkontoret som fortalte meg det.

Ellers så er det en balansegang mellom å ville bestemme selv eller få økonomisk hjelp. Jeg mente jeg visste best hva som passet meg i begynnelsen av sykeperioden. Det vet jeg fortsatt mener jeg. Men jeg har innsett at helsevesenet, aetat og trygdekontoret tar seg best av de som ikke protesterer for mye. Jeg har gitt opp å tale min sak. Lar alt skure og gå på deres måte. Det er vel derfor så mange ender opp på uføretrygd. De skjønner jo ikke at ganske mange av oss faktisk kjenner på egen kropp hva vi orker og hva som er best for å bli bedre.

[tiliti]

Det står i lovdata for de som går på attføring

§ 11-8. Attføringsstønad

Det ytes attføringsstønad til et medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak.

Stønaden ytes i form av tilskott til

a) opplæring, trening og arbeidstilvenning ved skole, kurs, bedrift e.l.

reise og flytting i forbindelse med attføring og nytt arbeid

c) dekning av utgifter til barnetilsyn

d) nødvendige ekstrautgifter til bolig på attføringsstedet

e) andre formål av avgjørende betydning for gjennomføringen av attføringstiltaket.

Er det ingen mulighet for at du kan melde deg på et eller annet kurs i nærmeste by. Som du ser står det at du skal få hjelp til flytting og bolig på attføringsstedet.

Det er jo ingen som har sagt at du skal gjennomføre kurset eller skolen selv om du begynner. Det er jo litt sleipt å tenke slik men de på aetat er ofte vanskelige så man må jo gjøre det beste ut av tingene.

Aetat her kjører iallefall kun på kurs i umiddelbar nærhet, om du må så langt bort at du skal flytte må du har signert kontrakt fra arbeidsgiver om at du får jobb etter endt kurs.

Men det er MILEVIS av forskjellige regler fra kommune til kommune, og fylke til fylke.

[Mistera]

Grunnen til at jeg spurte var ikke av ren nysjerrighet, men fordi de opplysningene du gav var noe tynne for å gi et fornuftig svar.

Regnet med at det var noe psykisk inne i bildet. Siden du ikke har fått permanent hjelp. Er det fysiske sykdommer går alt mye greiere.

Du kan velge å sende en skriftlig klage til aetat på manglende hjelp. Jeg og mange med meg har erfart at de ofte er ganske inkompentente. Dette må de svare skriftlig på. Slike ting kan ofte gjøre at du får bedre hjelp. En må være litt 'bølle' av og til for å nå fram i systemet.

Men legen din må vel ha et og annet og si om din tilstand? Han burde også kunne rettlede deg idette.

Ellers så skal de på sosialkontoret hjelpe folk i slike økonomiske floker, selv om vedkommende ikke har rett på ren sosialstønad. De skal med andre ord fortelle deg om alle andre steder du kan få hjelp og støtte. Denne funksjonen er det mange som ikke er klar over. Det var en dame som jobbet på sosialkontoret som fortalte meg det.

Ellers så er det en balansegang mellom å ville bestemme selv eller få økonomisk hjelp. Jeg mente jeg visste best hva som passet meg i begynnelsen av sykeperioden. Det vet jeg fortsatt mener jeg. Men jeg har innsett at helsevesenet, aetat og trygdekontoret tar seg best av de som ikke protesterer for mye. Jeg har gitt opp å tale min sak. Lar alt skure og gå på deres måte. Det er vel derfor så mange ender opp på uføretrygd. De skjønner jo ikke at ganske mange av oss faktisk kjenner på egen kropp hva vi orker og hva som er best for å bli bedre.

Er bare så lei hele systemet, det er så ufattelig vanskelig å komme seg videre.

Attføringskonsulenten mener hun har " møtt" meg hele tiden, hva hun mener med det vet ikke jeg...

Bare fordi jeg fikk 1 år på skole?!?!

Konsulenten min mente da at det var bedre at jeg begynnte på et nytt grunnkurs og gjikk tre år isteden for at jeg tok allmennfaglig påbygging som er et år!

Jeg kjempa gjennom det siste etter 3 års kamp... Da jeg truet med å drite i hele systemet å gi faen i alt, samt at jeg i tillegg framla dokumentasjon på at jeg ikke hadde fått studielån fordi jeg hadde gått mine 4 år på videregående (man får ikke mer) Hadde fått 7000 i halvåret men hva er nå det?

Nå vil jeg gå videre på høyskole, noe hun ikke var enig i fordi.... VET ikke!!!

Hun mener vel at en xrusmisbruker ikke har noe som barnevernspedagog å gjøre...

Men der mener jeg hun tar feil!

Legen er det ikke mye hjelp å få av, da jeg spurte om han kunne skrive en attest til meg, måtte jeg betale 100 kr for en attest som bekreftet at jeg hadde rusproblemer, noe jeg ikke ville han skulle skrive (leste ikke attesten før jeg kom fra legen)

Dette er samme legen som tok utvidet blodprøve av meg uten min tillatelse, og som han plutselig uttalte på basisgruppemøtet da det nesten var ferdig " og hvordan går det så med narkotikamisbruket ditt?"

Jeg satt sjokka fordi jeg ikke visste at han visste, og resten av gjengen som satt der fikk hakeslepp og måtte gå gjennom saken min en gang til!

Sosialkontoret der jeg bor trenger i grunne mer hjelp enn hva jeg gjør, da de er underbemannet, overarbeidet, og skal du ha en samtale med en kurator er ventetiden på over en måned, behandlingtiden på nødhjelp er fra 3 dager tilover en uke.

Og søknad på livsopphold o.l kan gjerne ta opp til flere uker....

Dette er ikke sosialkontorets feil!

Min søster er sosionom, men hun slått seg inn på psykriatrien (rådgiver) og "husker" ikke helt reglene og systemet på kontoret...

Men hun har hjelpt meg mang en gang....

Håpet mitt nå er å få et positivt svar på en søknad om jobb, men hvordan forklare attføringen overfor en aktuell arbeidsgiver vet ikke jeg, på aetat sier de bare at det har ikke en arbeidgiver noe med... Men gir det noe godt inntrykk da?

Neppe!!!

[Gjest ikke undertegnet]

Er bare så lei hele systemet, det er så ufattelig vanskelig å komme seg videre.

Attføringskonsulenten mener hun har " møtt" meg hele tiden, hva hun mener med det vet ikke jeg...

Bare fordi jeg fikk 1 år på skole?!?!

Konsulenten min mente da at det var bedre at jeg begynnte på et nytt grunnkurs og gjikk tre år isteden for at jeg tok allmennfaglig påbygging som er et år!

Jeg kjempa gjennom det siste etter 3 års kamp... Da jeg truet med å drite i hele systemet å gi faen i alt, samt at jeg i tillegg framla dokumentasjon på at jeg ikke hadde fått studielån fordi jeg hadde gått mine 4 år på videregående (man får ikke mer) Hadde fått 7000 i halvåret men hva er nå det?

Nå vil jeg gå videre på høyskole, noe hun ikke var enig i fordi.... VET ikke!!!

Hun mener vel at en xrusmisbruker ikke har noe som barnevernspedagog å gjøre...

Men der mener jeg hun tar feil!

Legen er det ikke mye hjelp å få av, da jeg spurte om han kunne skrive en attest til meg, måtte jeg betale 100 kr for en attest som bekreftet at jeg hadde rusproblemer, noe jeg ikke ville han skulle skrive (leste ikke attesten før jeg kom fra legen)

Dette er samme legen som tok utvidet blodprøve av meg uten min tillatelse, og som han plutselig uttalte på basisgruppemøtet da det nesten var ferdig " og hvordan går det så med narkotikamisbruket ditt?"

Jeg satt sjokka fordi jeg ikke visste at han visste, og resten av gjengen som satt der fikk hakeslepp og måtte gå gjennom saken min en gang til!

Sosialkontoret der jeg bor trenger i grunne mer hjelp enn hva jeg gjør, da de er underbemannet, overarbeidet, og skal du ha en samtale med en kurator er ventetiden på over en måned, behandlingtiden på nødhjelp er fra 3 dager tilover en uke.

Og søknad på livsopphold o.l kan gjerne ta opp til flere uker....

Dette er ikke sosialkontorets feil!

Min søster er sosionom, men hun slått seg inn på psykriatrien (rådgiver) og "husker" ikke helt reglene og systemet på kontoret...

Men hun har hjelpt meg mang en gang....

Håpet mitt nå er å få et positivt svar på en søknad om jobb, men hvordan forklare attføringen overfor en aktuell arbeidsgiver vet ikke jeg, på aetat sier de bare at det har ikke en arbeidgiver noe med... Men gir det noe godt inntrykk da?

Neppe!!!

Det første jeg ville gjort var å bytte ut den legefyren.

Vi lever i 2003, og behøver ikke finne oss i å bli behandlet dårlig av vår egen fastlege. Et legebytte er bare en telefon unna. For meg tok det 5 minutter. Skulle byttet for fire år siden, med en gang jeg ble misfornøyd. Ofte venter en for lenge som pasient med å bytte ut legen sin.

Ellers så har jeg ingen svar til deg.Så lenge en er avhengig av så mange andre (aetat, trygdekontor, lege, psykolog mm.) som mener de vet mer om deg enn deg selv, så er det ganske så tungrodd. Det er helt vanlig at folk _blir_ psykisk syke og utslitt i denne prosessen, selv om det ikke var det som feilte dem i utgangspunktet.

Hvis du for alt i verden _vil_ jobbe, så er det plass for alle som vil innen helsevesenet innenfor pleien. Dvs hovedsaklig på aldershjemma. Der er de bestandig i beit for folk, og tar i mot det de kan få (virker det som). har selv jobbet der et års tid. Mye bedre enn jeg hadde trodd. Trivdes egentlig, men problemet var at energien ikke rakk til jobb utenfor huset.

Greier du å få deg en slik jobb, så er du et skritt på vei. Du kan vise til praksis. Du får en attest. Da er det med en gang lettere å få jobb andre steder også.

Hvis aetat godtar at du kan hospitere, så tar du en runde selv (ikke overlat det til aetat, da tar det måneder) til steder du kan tenke deg å jobbe. Ta med en 'søknad' hvor du skriver noe slikt som at du vil gjøre noe selv for å komme tilbake til arbeidslivet etter en sykdomsperiode bla, bla, bla. Det som passer. Understrek at du er 'gratis' pga hospiteringa. Den biter de bestandig på. (Dårlig økonomi overalt.) SÅ går du til aetat og får dem til å ordne hospiteringsavtalen. Det kan hende de greier, hvis du maser litt.

Bare et forslag...

[Gjest ikke undertegnet]

Er bare så lei hele systemet, det er så ufattelig vanskelig å komme seg videre.

Attføringskonsulenten mener hun har " møtt" meg hele tiden, hva hun mener med det vet ikke jeg...

Bare fordi jeg fikk 1 år på skole?!?!

Konsulenten min mente da at det var bedre at jeg begynnte på et nytt grunnkurs og gjikk tre år isteden for at jeg tok allmennfaglig påbygging som er et år!

Jeg kjempa gjennom det siste etter 3 års kamp... Da jeg truet med å drite i hele systemet å gi faen i alt, samt at jeg i tillegg framla dokumentasjon på at jeg ikke hadde fått studielån fordi jeg hadde gått mine 4 år på videregående (man får ikke mer) Hadde fått 7000 i halvåret men hva er nå det?

Nå vil jeg gå videre på høyskole, noe hun ikke var enig i fordi.... VET ikke!!!

Hun mener vel at en xrusmisbruker ikke har noe som barnevernspedagog å gjøre...

Men der mener jeg hun tar feil!

Legen er det ikke mye hjelp å få av, da jeg spurte om han kunne skrive en attest til meg, måtte jeg betale 100 kr for en attest som bekreftet at jeg hadde rusproblemer, noe jeg ikke ville han skulle skrive (leste ikke attesten før jeg kom fra legen)

Dette er samme legen som tok utvidet blodprøve av meg uten min tillatelse, og som han plutselig uttalte på basisgruppemøtet da det nesten var ferdig " og hvordan går det så med narkotikamisbruket ditt?"

Jeg satt sjokka fordi jeg ikke visste at han visste, og resten av gjengen som satt der fikk hakeslepp og måtte gå gjennom saken min en gang til!

Sosialkontoret der jeg bor trenger i grunne mer hjelp enn hva jeg gjør, da de er underbemannet, overarbeidet, og skal du ha en samtale med en kurator er ventetiden på over en måned, behandlingtiden på nødhjelp er fra 3 dager tilover en uke.

Og søknad på livsopphold o.l kan gjerne ta opp til flere uker....

Dette er ikke sosialkontorets feil!

Min søster er sosionom, men hun slått seg inn på psykriatrien (rådgiver) og "husker" ikke helt reglene og systemet på kontoret...

Men hun har hjelpt meg mang en gang....

Håpet mitt nå er å få et positivt svar på en søknad om jobb, men hvordan forklare attføringen overfor en aktuell arbeidsgiver vet ikke jeg, på aetat sier de bare at det har ikke en arbeidgiver noe med... Men gir det noe godt inntrykk da?

Neppe!!!

Ville bare minne på at det er lov å be om ny saksbehandler på aetat og trygdekontor også.

Du behøver ikke begrunne det engang. Si bare at du vil ha en ny.

Det er du som er 'kunden' her.

De er ansatt for å hjelpe slike som oss. Det er det de får betalt for. De er ikke 'snille' når de hjelper oss. Men de fortjener at en klager skriftlig når en ikke er fornøyd. Det vil tydeliggjøre at etaten er underbemannet (eller dårlig opplært) og trenger flere folk. Hvis ingen 'kunder' klager, så blir det heller aldri bedre. Enkel psykologi!