Uføretrygd og arbeid

[Gjest forundret over dette]

Jeg lurer stadig på en ting. Mange har jobbet ganske hardt for å få gjennom uføretrygd fordi de er for syke til å jobbe. Når de da endelig får gjennomslag for trygden er det første de lurer på hvor mye de har lov å jobbe ved siden av, hvor mye de har lov å tjene osv. Det virker nesten som om de kan jobbe full tid bare de får uføretrygden ved siden av. Er det rart at det er vanskelig å få uføretrygd og er det rart at trygdekontoret nå prøver å få uføretrygdede ut i arbeid.

Hva synes dere andre?

[Gjest bebba]

Det er ikke mye en uføretrygdet har lov å tjene i året uten å miste en del av uføretrygden. Mange jobber hardt for å komme inn på uføretrygd fordi de vet at de greier ikke å jobbe full tid og at de i perioder ikke kan jobbe i det hele tatt og vet ikke hvor lange de periodene er osv. Det burde finnes veier til å støtte folk i å jobbe delvis for å beholde selvrespekten og leve mest mulig normalt. Jeg er ikke uføretrygdet og glad er jeg for det.

[Gjest bokstav]

Det er ikke mye en uføretrygdet har lov å tjene i året uten å miste en del av uføretrygden. Mange jobber hardt for å komme inn på uføretrygd fordi de vet at de greier ikke å jobbe full tid og at de i perioder ikke kan jobbe i det hele tatt og vet ikke hvor lange de periodene er osv. Det burde finnes veier til å støtte folk i å jobbe delvis for å beholde selvrespekten og leve mest mulig normalt. Jeg er ikke uføretrygdet og glad er jeg for det.

To jeg kjenner veldig godt, er uføretrygdede forde de bevisst har gått inn for og spekulere i disse gratispengene(som de kaller det).

De skryter av hvor lett det er og lure legene, bare og syte litt til legen med jevne mellomrom i ett-to år sier de, og vips så går de lei og setter deg på uføretrygd.Disse to har samarbeidet om og skaffe seg uføretrygd, og skryter åpent av dette til enkelte slektninger og venner.De fikk attføringspenger mens de ventet på og få gjennomslag for trygda, og fikk uføretrygd grunnet nesten lik historie.

Nå planlegger de og få samboerne sine på uføretrygd, det er visstnok neste prosjekt.

Jeg synes dette er for jævlig, da jeg har en mann som har vært skikkelig syk i mange år, og i perioder har sterke smerter ca. annenhver dag, men aldri vært sykemeldt utenom et par dager en sjelden gang iblandt, mens de som er friske og utspekulerte utnytter systemet vårt bevisst og lurer til seg trygd.

Men jeg får meg aldri til og angi noen, så det er sagt....men synes det er råttent gjort mot de ærlige uføretrygdede som virkelig trenger u.trygd pga sykdom.

[Gjest bebba]

To jeg kjenner veldig godt, er uføretrygdede forde de bevisst har gått inn for og spekulere i disse gratispengene(som de kaller det).

De skryter av hvor lett det er og lure legene, bare og syte litt til legen med jevne mellomrom i ett-to år sier de, og vips så går de lei og setter deg på uføretrygd.Disse to har samarbeidet om og skaffe seg uføretrygd, og skryter åpent av dette til enkelte slektninger og venner.De fikk attføringspenger mens de ventet på og få gjennomslag for trygda, og fikk uføretrygd grunnet nesten lik historie.

Nå planlegger de og få samboerne sine på uføretrygd, det er visstnok neste prosjekt.

Jeg synes dette er for jævlig, da jeg har en mann som har vært skikkelig syk i mange år, og i perioder har sterke smerter ca. annenhver dag, men aldri vært sykemeldt utenom et par dager en sjelden gang iblandt, mens de som er friske og utspekulerte utnytter systemet vårt bevisst og lurer til seg trygd.

Men jeg får meg aldri til og angi noen, så det er sagt....men synes det er råttent gjort mot de ærlige uføretrygdede som virkelig trenger u.trygd pga sykdom.

Jeg er enig i det du skriver og synes det er svikt i systemet hvis dette går an. Jeg derimot kjenner noen på uføretrygd som KAN jobbe i perioder, men har lange perioder innimellom hvor det er umulig. Ingen kan vite på forhånd hvor lange de gode eller de dårlige periodene blir og derfor så må vedkommende gå på uføretrygd. Det jeg reagerer på er at med engang inntekten blir for høy så reduseres uføretrygden og da blir det ikke grunn til å jobbe fordi det blir uten betaling. Ingen gidder å jobbe uten lønn.

[Gjest ufør]

Jeg er helt og fullstendig enig med deg.

For en uke siden fikk jeg endelig innvilget hundre prosent uføretrygd, søknaden ble sendt for akkurat 2 år siden, så fort går det ikke.

Også nå som jeg har fått papirer på at jeg er hundre prosent syk, så skal jeg liksom plutselig kunne jobbe litt allikevel? Dette irriterer meg så grenseløst, enten er man syk eller så er man ikke.

Kan man jobbe litt innimellom enkelte dager, er man heller ikke hundre prosent ufør!

Komplett idiotisk, og det skulle selvsagt ikke vært slike regler. Regelen er forresten slik at man ikke kan tjene noe som helst det første året man er ufør.

Etter det kan man tjene opptil en G, drøyt 50000 i året.

Forøvrig er trygden altfor liten, men det er en annen sak. Jeg er 33 år, og heldigvis er jeg gift, for 7000 i måneden brutto er ikke akkurat mye..

[Gjest ufør]

To jeg kjenner veldig godt, er uføretrygdede forde de bevisst har gått inn for og spekulere i disse gratispengene(som de kaller det).

De skryter av hvor lett det er og lure legene, bare og syte litt til legen med jevne mellomrom i ett-to år sier de, og vips så går de lei og setter deg på uføretrygd.Disse to har samarbeidet om og skaffe seg uføretrygd, og skryter åpent av dette til enkelte slektninger og venner.De fikk attføringspenger mens de ventet på og få gjennomslag for trygda, og fikk uføretrygd grunnet nesten lik historie.

Nå planlegger de og få samboerne sine på uføretrygd, det er visstnok neste prosjekt.

Jeg synes dette er for jævlig, da jeg har en mann som har vært skikkelig syk i mange år, og i perioder har sterke smerter ca. annenhver dag, men aldri vært sykemeldt utenom et par dager en sjelden gang iblandt, mens de som er friske og utspekulerte utnytter systemet vårt bevisst og lurer til seg trygd.

Men jeg får meg aldri til og angi noen, så det er sagt....men synes det er råttent gjort mot de ærlige uføretrygdede som virkelig trenger u.trygd pga sykdom.

Neste skritt for dem blir nok trygdebil, det er enkelt å få det!

Gratis ny bil, dekket bensin, forsikring, veiavgift osv.

Trygdebil gis hvis vedkommende ikke kan ta offentlig transport pga sykdom.

Ei jeg kjenner godt her fikk også gratis førerkort, hun måtte ta toget 6 mil hver dag for å komme til kjøreskole.

Da hun etter 234 kjøretimer endelig fikk førerkort, fikk hun også trygdebil. Plutselig var hun altså for syk til å ta tog eller buss selv om hun hadde tatt det omtrent daglig fram til hun fikk førerkort.

Nei, trygdereglene i Norge er helt horrible, og legene lar seg lure.

[Gjest forundret over dette]

Jeg er helt og fullstendig enig med deg.

For en uke siden fikk jeg endelig innvilget hundre prosent uføretrygd, søknaden ble sendt for akkurat 2 år siden, så fort går det ikke.

Også nå som jeg har fått papirer på at jeg er hundre prosent syk, så skal jeg liksom plutselig kunne jobbe litt allikevel? Dette irriterer meg så grenseløst, enten er man syk eller så er man ikke.

Kan man jobbe litt innimellom enkelte dager, er man heller ikke hundre prosent ufør!

Komplett idiotisk, og det skulle selvsagt ikke vært slike regler. Regelen er forresten slik at man ikke kan tjene noe som helst det første året man er ufør.

Etter det kan man tjene opptil en G, drøyt 50000 i året.

Forøvrig er trygden altfor liten, men det er en annen sak. Jeg er 33 år, og heldigvis er jeg gift, for 7000 i måneden brutto er ikke akkurat mye..

Jeg har også uføretrygd og hadde ikke orket å jobbe et øyeblikk. Jeg er ikke så dårlig nå som når jeg fikk invilget trygden men hvis jeg skulle jobbet hadde det ikke tatt lang tid før jeg hadde vært like syk.

1 G tilsvarer ca 2 dagers jobb i uka. Hvis jeg hadde orket å jobbe så mye hadde jeg bare hatt behov for 50 % uføretrygd.

Penger er ikke alt, helsa er viktigere. Men at trygdene er for små er jeg enig i.