web-kjerlighet

[Gjest noe_forvirret]

Hmm.. har seg sånn at jeg har møtt denne fantastiske gutten på chat. Vi har kjent hverandre lenge nå, men aldri møtt hverandre, og enda kan vi si at vi begge er veldig betatt av hverandre.

Vi melder hverandre hver dag på telefonen, sender stadig mail på mange-mange sider til hverandre og når vi først begynner klarer vi ikke slutte. Han valser rundt oppi toppen her 24/7. Men han bor da rimelig langt unna meg, og jeg vil ikke komme til å treffe han før i august, da jeg begynner på skole i den byen han bor.

Er det veldig dumt av meg å knytte meg sånn veldig følelsesmessig til han? Er litt redd for hvordan det kommer til å bli når vi først treffes. Og i tillegg.. burde jeg opprette et forhold til han når det er så lenge til jeg kommer til å treffe han, og bare skjære over og si at nei, jeg skal ikke være med noen andre frem til da? Vet ikke helt hva som er riktig jeg. Men med en gang en av oss nevner en annen blir den andre med en gang veldig sjalu. Uffameg... tror kanskje jeg bare tenker litt for mye...

[Gjest livserfaring]

Mitt råd er: sørg for å treffe ham raskest mulig, eller si farvel. Så kan dere jo heller ta opp kontakten igjen når du flytter dit.

Jeg sier dette av egen erfaring. Har to ganger opplevd å forelske meg pr. internett. Og nå vi så møttes, var kjemien helt feil og vi ble veldig skuffet.

Selvfølgelig er det en ørliten sjanse for det motsatte. Men uansett er det vanskelig å bygge opp noe realistisk forhold når man bor så langt fra hverandre,

Sørg i det minste for at en av dere tar en tur til den andre nå snarest mulig - eller møt et sted på halvveien - slik at dere får sett om dette er realistisk eller ikke.

Du må ikke glemme at i enhver forelskelse er 90 prosent "projeksjon" - dvs at man tillegger den andre en masse gode egenskaper utifra de drømmene en har. Når man kommer ned på jorda - og det gjør man til slutt - så vil det uansett bli et antiklimaks

[Gjest "!! -O- !!"]

Mitt råd er: sørg for å treffe ham raskest mulig, eller si farvel. Så kan dere jo heller ta opp kontakten igjen når du flytter dit.

Jeg sier dette av egen erfaring. Har to ganger opplevd å forelske meg pr. internett. Og nå vi så møttes, var kjemien helt feil og vi ble veldig skuffet.

Selvfølgelig er det en ørliten sjanse for det motsatte. Men uansett er det vanskelig å bygge opp noe realistisk forhold når man bor så langt fra hverandre,

Sørg i det minste for at en av dere tar en tur til den andre nå snarest mulig - eller møt et sted på halvveien - slik at dere får sett om dette er realistisk eller ikke.

Du må ikke glemme at i enhver forelskelse er 90 prosent "projeksjon" - dvs at man tillegger den andre en masse gode egenskaper utifra de drømmene en har. Når man kommer ned på jorda - og det gjør man til slutt - så vil det uansett bli et antiklimaks

Mine erfaringer er motsatte av dine. Når jeg har funnet kjeminen så til de grader med noen på nettet, så har denne i høyeste grad vært til stede når jeg møtte personene RL også.

Har blant annet møtt en tvillingsjel via nettet, jeg og denne personen er svært like i meninger og tanker. Mye annet som stemmer også; bryllupsdatoer, diabetikere begge to, felles musikk- og filmsmak. Kunne holdt på i evigheter å ramse opp. Gjenkjennelse hele veien. Et mer avslappende menneske å være sammen med RL har jeg aldri møtt før. Bare så synd han bor så langt borte.

[Gjest "!! -O- !!"]

Mine erfaringer er motsatte av dine. Når jeg har funnet kjeminen så til de grader med noen på nettet, så har denne i høyeste grad vært til stede når jeg møtte personene RL også.

Har blant annet møtt en tvillingsjel via nettet, jeg og denne personen er svært like i meninger og tanker. Mye annet som stemmer også; bryllupsdatoer, diabetikere begge to, felles musikk- og filmsmak. Kunne holdt på i evigheter å ramse opp. Gjenkjennelse hele veien. Et mer avslappende menneske å være sammen med RL har jeg aldri møtt før. Bare så synd han bor så langt borte.

Bare for å klargjøre litt: Mine erfaringer bygger ikke på forelskelser, men full klaff på alle måter ellers.