Kristendommen, avlegs eller aktuell?

[Gjest Tine84]

Jeg skal skrive en artikkel med denne tittelen. Har problemer med å finne på hva jeg kan skrive om. Det kan være lurt å velge sentrale temaer har jeg fått høre.

Har noen forslag om hva jeg kan skrive om?

Hilsen

[Gjest mislykket]

Hei!

Først må du definere hva du mener med "kristendom". Dernest må man vel kunne si at kristendommen fremdeles er populær -- den er tross alt utbredt over hele verden.

Og fins lite tyder på at den vil forsvinne -- iallfall ikke med det aller første.

Vennlig hilsen

[Sør]

Hei,

Du kan debattere kristendommen (og andre religioners) valg: modernisere sine synspunkter (likestilling, osv) eller forbli en anakronisme fra middelalderen.

Religionen må endre seg i takt med tiden hvis den overhodet skal ha noen relevans i nå-tiden.

Samtidig er religionen åpenbart ikke "den samme" hvis den endrer seg.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei,

Du kan debattere kristendommen (og andre religioners) valg: modernisere sine synspunkter (likestilling, osv) eller forbli en anakronisme fra middelalderen.

Religionen må endre seg i takt med tiden hvis den overhodet skal ha noen relevans i nå-tiden.

Samtidig er religionen åpenbart ikke "den samme" hvis den endrer seg.

Med vennlig hilsen

Hei!

Innen nymarximen vil man jo anse det slik at overbygningen vil kunne påvirke like mye på ev. materielle forhold.

Men det er klart: om e n type religion (dvs. troen på likestilling) er mer populær, så må kristendommen komme etter -- eller bli utkonkurrert.

Samtidig kan jo kristendommen være et alternativ -- en motkultur til det etablerte?

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Først må du definere hva du mener med "kristendom". Dernest må man vel kunne si at kristendommen fremdeles er populær -- den er tross alt utbredt over hele verden.

Og fins lite tyder på at den vil forsvinne -- iallfall ikke med det aller første.

Vennlig hilsen

Som med all annen religion....desverre.

[Gjest mislykket]

Som med all annen religion....desverre.

Hei!

Kan du tenke deg et samfunn uten religion?

(...hvordan skal da moral/etikk begrunnes?)

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Kan du tenke deg et samfunn uten religion?

(...hvordan skal da moral/etikk begrunnes?)

Vennlig hilsen

Ja - i teorien kan jeg godt tenke meg en verden uten religion, selv om jeg i paraksis vet at det ikke er realistisk. Det er noe nedarvet i den menneskelige natur som desverre gjør at vi er nødt til å ha noe annet å tro på enn selve mennesket.

Men jeg ser ingen grunn til at man ikke kan ha moral og etikk begrunnet fra et rent menneskelig synspunkt?

Mener du at alle som ikke tror på noe mangler moral og etikk?

[Gjest Tine84]

Hei!

Takk for hjelpen. Har fått noen ideer nå.

Hilsen

[Gjest mislykket]

Ja - i teorien kan jeg godt tenke meg en verden uten religion, selv om jeg i paraksis vet at det ikke er realistisk. Det er noe nedarvet i den menneskelige natur som desverre gjør at vi er nødt til å ha noe annet å tro på enn selve mennesket.

Men jeg ser ingen grunn til at man ikke kan ha moral og etikk begrunnet fra et rent menneskelig synspunkt?

Mener du at alle som ikke tror på noe mangler moral og etikk?

Hei!

Ditt svar forundrer meg. Men kanskje du mangler relevant sakkunnskap? Derfor vil jeg forsøke å uttrykke meg litt enklere. Nettopp det at mennesket opererer med etikk/moral, viser jo at mennesker e r religiøst. Man tror at noen verdier er "gode" ("riktige"), mens andre liksom er "onde" ("onde"). Men som påvist av såpass ulike filosofer som Hume, Nietzsche og Eliade, vil enhver begrunnelse av gjeldende moral/etikk være irrasjonell. Man kan godt tro at noe er rett/galt rent moralsk/etisk, men det er veldig vanskelig å vite det.

Altså: alle mennesker er religiøse. Noen tror på "gud", noen andre på "nissen", på en "sten" eller på en eller annen form for metafysisk spekulasjon som f.eks. "menneskerettigheter".

Men ingen kan bevise en gang for alle at deres tro er den (eneste) riktige.

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Ditt svar forundrer meg. Men kanskje du mangler relevant sakkunnskap? Derfor vil jeg forsøke å uttrykke meg litt enklere. Nettopp det at mennesket opererer med etikk/moral, viser jo at mennesker e r religiøst. Man tror at noen verdier er "gode" ("riktige"), mens andre liksom er "onde" ("onde"). Men som påvist av såpass ulike filosofer som Hume, Nietzsche og Eliade, vil enhver begrunnelse av gjeldende moral/etikk være irrasjonell. Man kan godt tro at noe er rett/galt rent moralsk/etisk, men det er veldig vanskelig å vite det.

Altså: alle mennesker er religiøse. Noen tror på "gud", noen andre på "nissen", på en "sten" eller på en eller annen form for metafysisk spekulasjon som f.eks. "menneskerettigheter".

Men ingen kan bevise en gang for alle at deres tro er den (eneste) riktige.

Vennlig hilsen

Jeg er også forundret over ditt svar, men tror likevel jeg forstår hva du mener.

Hvis du i begrepet "tro" - i og med at ingen kan påstå at de "vet" - så er alle religiøse på en eller annen måte, ja da er jeg enig med deg.

Men selv definerer jeg ikke religion på den måten.

Personlig mener jeg at jeg ikke tror på noe - annet enn menneskets evne til å vurdere både moral og etikk ut i fra dets begrensinger.

Jeg oppfatter meg derfor ikke som religiøs, men jeg har ingen problemer med at andre eventuelt gjør det.

[Gjest mislykket]

Jeg er også forundret over ditt svar, men tror likevel jeg forstår hva du mener.

Hvis du i begrepet "tro" - i og med at ingen kan påstå at de "vet" - så er alle religiøse på en eller annen måte, ja da er jeg enig med deg.

Men selv definerer jeg ikke religion på den måten.

Personlig mener jeg at jeg ikke tror på noe - annet enn menneskets evne til å vurdere både moral og etikk ut i fra dets begrensinger.

Jeg oppfatter meg derfor ikke som religiøs, men jeg har ingen problemer med at andre eventuelt gjør det.

Hei!

...da er det interessante spørsmål: hva er å være "religiøs"? Tro på "gud" kan vel ikke være et tilstrekkelig kriterium for å skille mellom religion og andre spekulative livssyn?

Selv anser jeg enhver moral/etikk for å være uttrykk for en persons "smak" og "behag" -- altså totalt irrasjonelt begrunnet.

Og for meg blir det like smart/dumt å tro på:

"nissen",

"gud",

"menneskerettigheter",

eller andre spekulative ideer.

Med Mircea Eliade anser jeg alle mennesker for å være religiøse -- og skammer meg ikke over å være det.

Et interessant spørsmål er jo: hvorfor anser du deg ikke for å være religiøs? ...er det en ønske om å se på de religiøse som "overtroiske" og selv fremstå som "rasjonell"?

...et ønske om å snakke om "de andre" vs. "deg selv"?

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

...da er det interessante spørsmål: hva er å være "religiøs"? Tro på "gud" kan vel ikke være et tilstrekkelig kriterium for å skille mellom religion og andre spekulative livssyn?

Selv anser jeg enhver moral/etikk for å være uttrykk for en persons "smak" og "behag" -- altså totalt irrasjonelt begrunnet.

Og for meg blir det like smart/dumt å tro på:

"nissen",

"gud",

"menneskerettigheter",

eller andre spekulative ideer.

Med Mircea Eliade anser jeg alle mennesker for å være religiøse -- og skammer meg ikke over å være det.

Et interessant spørsmål er jo: hvorfor anser du deg ikke for å være religiøs? ...er det en ønske om å se på de religiøse som "overtroiske" og selv fremstå som "rasjonell"?

...et ønske om å snakke om "de andre" vs. "deg selv"?

Vennlig hilsen

Jeg anser meg som ikke religiøs av den enkle grunn at jeg ikke finner noen behov for å sette meg i bås med noe som er vel definert av "noen" som måtte føle et behov for nettopp det.

Jeg finner ingen "båser" som jeg føler passer inn i mitt "livssyn", selv om det sikkert finnes hvis jeg bare leter godt nok.

Poenget er vel heller at jeg ikke finner noe behov for å gjøre det.

Min egen "enkle" definisjon på noen som er religiøse er at de klarer å definere sin tro på "noe" som er overordnet oss mennesker.

Det tror ikke jeg på, ergo anser jeg meg som "uten tro" - ergo "ikke religiøs".

Men om du føler et behov for å finne en bås du kan plassere meg i, og som samtidig "klassifiserer" meg som religiøs, så må du gjerne gjøre det:-)

[Gjest mislykket]

Jeg anser meg som ikke religiøs av den enkle grunn at jeg ikke finner noen behov for å sette meg i bås med noe som er vel definert av "noen" som måtte føle et behov for nettopp det.

Jeg finner ingen "båser" som jeg føler passer inn i mitt "livssyn", selv om det sikkert finnes hvis jeg bare leter godt nok.

Poenget er vel heller at jeg ikke finner noe behov for å gjøre det.

Min egen "enkle" definisjon på noen som er religiøse er at de klarer å definere sin tro på "noe" som er overordnet oss mennesker.

Det tror ikke jeg på, ergo anser jeg meg som "uten tro" - ergo "ikke religiøs".

Men om du føler et behov for å finne en bås du kan plassere meg i, og som samtidig "klassifiserer" meg som religiøs, så må du gjerne gjøre det:-)

Hei!

Vil det si at en panteist ikke er religiøs?

Uansett: gratulerer -- du har klart det religionsvitere fremdeles strever etter: en allmenn og adekvat definisjon av religion.

Ikke dårlig!

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Vil det si at en panteist ikke er religiøs?

Uansett: gratulerer -- du har klart det religionsvitere fremdeles strever etter: en allmenn og adekvat definisjon av religion.

Ikke dårlig!

Vennlig hilsen

Hei igjen

Som sagt - det er min "enkle" definisjon", og personlig har jeg ikke behov for å gjøre det vanskligere:-)

For å svare deg på om jeg synes en panteist er religiøs eller ikke, så må jeg nok be deg om mer informasjon om hva en panteist er - for jeg har ingen aning om hva en panteist er.

Og merk - jeg skriver "om jeg synes" - for jeg vurderer selvfølgelig det etter min definisjon av hva som jeg anser som religiøst eller ikke.

Hva som er den "korrekte" vurderingen får de som finner dette vesentlig viktigere enn meg avgjøre.

Og siden religionsvitere fremdeles strever etter å finne svaret på noe som jeg selv anser som svært enkelt, så får de bare fortsette med det. Jeg antar at de trenger noe å holde seg beskjeftiget med:-)

For meg blir religion og religiøse først interessant når det er fanatisme involvert. Det er som regel da religion begynner å skape faenskap for "alle andre" også....

[Gjest mislykket]

Hei igjen

Som sagt - det er min "enkle" definisjon", og personlig har jeg ikke behov for å gjøre det vanskligere:-)

For å svare deg på om jeg synes en panteist er religiøs eller ikke, så må jeg nok be deg om mer informasjon om hva en panteist er - for jeg har ingen aning om hva en panteist er.

Og merk - jeg skriver "om jeg synes" - for jeg vurderer selvfølgelig det etter min definisjon av hva som jeg anser som religiøst eller ikke.

Hva som er den "korrekte" vurderingen får de som finner dette vesentlig viktigere enn meg avgjøre.

Og siden religionsvitere fremdeles strever etter å finne svaret på noe som jeg selv anser som svært enkelt, så får de bare fortsette med det. Jeg antar at de trenger noe å holde seg beskjeftiget med:-)

For meg blir religion og religiøse først interessant når det er fanatisme involvert. Det er som regel da religion begynner å skape faenskap for "alle andre" også....

Hei!

Om du finner glede i å gjøre det "enkelt" og det å leve i troen (!) på at du ikke er religiøs, så gjerne for meg.

Men siden vedkommende som startet tråden skal skrive en akademisk oppgave, tror jeg hun/han gjør lurt i å heve det faglige nivået et par hakk.

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Om du finner glede i å gjøre det "enkelt" og det å leve i troen (!) på at du ikke er religiøs, så gjerne for meg.

Men siden vedkommende som startet tråden skal skrive en akademisk oppgave, tror jeg hun/han gjør lurt i å heve det faglige nivået et par hakk.

Vennlig hilsen

Hei igjen.

Jeg vet ikke om jeg vil si at jeg finner glede i det. Det vil vel være riktigere å si at jeg ikke finner noe behov for å gjøre det mer komplisert enn nødvendig - spesielt siden det ikke er noe som opptar meg i det daglige.

Ei heller kan jeg si at jeg lever i troen på at jeg ikke er religiøs. Det blir en omskrivning av hva jeg mener. For min oppfatning er at jeg ikke tror på noe som er "overordnet mennesket".

Og bevisførselen ligger da ikke på meg, men på de som tror på noe.

Min påstand er at jeg ikke tror på noe, og det blir litt "merkelig" for meg å forholde meg til et utsagn om at jeg derved tror på at jeg ikke tror på noe:-)

Og som sagt er det først når religion blir fanatisk og blir et "problem" for andre enn bare fanatikerene selv, at jeg blir litt interessert. Og da mer av utfallet, enn av selve religionen.

Men det kan godt være at dette kan være et interessant element for noen som ønsker å skrive en akademisk oppgave om religion.

Da vil det selvfølgelig kreve en del mer arbeid enn hva vi legger i argumentasjon her.

Men det blir i så fall i et omfang langt ut over hva jeg synes religion er verdt - for egen del:-)

Mvh

[Gjest mislykket]

Hei igjen.

Jeg vet ikke om jeg vil si at jeg finner glede i det. Det vil vel være riktigere å si at jeg ikke finner noe behov for å gjøre det mer komplisert enn nødvendig - spesielt siden det ikke er noe som opptar meg i det daglige.

Ei heller kan jeg si at jeg lever i troen på at jeg ikke er religiøs. Det blir en omskrivning av hva jeg mener. For min oppfatning er at jeg ikke tror på noe som er "overordnet mennesket".

Og bevisførselen ligger da ikke på meg, men på de som tror på noe.

Min påstand er at jeg ikke tror på noe, og det blir litt "merkelig" for meg å forholde meg til et utsagn om at jeg derved tror på at jeg ikke tror på noe:-)

Og som sagt er det først når religion blir fanatisk og blir et "problem" for andre enn bare fanatikerene selv, at jeg blir litt interessert. Og da mer av utfallet, enn av selve religionen.

Men det kan godt være at dette kan være et interessant element for noen som ønsker å skrive en akademisk oppgave om religion.

Da vil det selvfølgelig kreve en del mer arbeid enn hva vi legger i argumentasjon her.

Men det blir i så fall i et omfang langt ut over hva jeg synes religion er verdt - for egen del:-)

Mvh

Hei!

Så du tror altså ikke på en allmennmoral, dvs, en spekulativ idé om at f.eks. rasisme alltid, til enhver tid, er moralsk forkastelig?

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Så du tror altså ikke på en allmennmoral, dvs, en spekulativ idé om at f.eks. rasisme alltid, til enhver tid, er moralsk forkastelig?

Vennlig hilsen

Jeg kan godt mene at det er riktig moralsk sett - hvis det er det du mener?

Men jeg vil ikke på noen måte definere et slikt synspunkt som "religiøst".

Mvh

[Gjest mislykket]

Jeg kan godt mene at det er riktig moralsk sett - hvis det er det du mener?

Men jeg vil ikke på noen måte definere et slikt synspunkt som "religiøst".

Mvh

Hei!

Men det du anser som "moralsk riktig" -- bygger dette på rasjonal tenkning (vitenskap) eller på metafysisk spekulasjon (altså "tro")?

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Men det du anser som "moralsk riktig" -- bygger dette på rasjonal tenkning (vitenskap) eller på metafysisk spekulasjon (altså "tro")?

Vennlig hilsen

Hei igjen.

Det bygger på følelser, erfaringer, kultur, oppvekstvilkår etc.

Jeg "tror" med andre ord ikke hva som er moralskt riktig, men jeg "mener" det.

Jeg "vet" det ikke ut fra et vitenskapelig synspunkt eller ren rasjonell tenkning. For det er mye rasjonellt og/eller logisk "riktig", som ikke nødvendigvis vil være moralskt "riktig".

Og jeg er svært uenig i at det å tro noe = religiøs. Det er helt avhengig av i hvilken kontekst man bruker ordet "tro".

Jeg kan tro at noe er riktig, uten at det gjør meg religiøs. Jeg kan tro at noe er i ferd med å skje uten at det gjør meg religiøs. Jeg kan tro noe om mine medmennesker eller konkrete situasjoner uten at det gjør meg religiøs.

Og jeg kan mene og/eller tro noe om moralske verdier uten at det gjør meg religiøs.

Men dette er mitt synspunkt og ståsted, og jeg har intet behov for å overbevise andre om at det er riktig.

Derimot synes jeg at man skal få ha de synspunktene og meninger man har om dette, så lenge det ikke påtvinges andre.

Mvh