Kristendommen, avlegs eller aktuell?

[Gjest mislykket]

Hei igjen.

Det bygger på følelser, erfaringer, kultur, oppvekstvilkår etc.

Jeg "tror" med andre ord ikke hva som er moralskt riktig, men jeg "mener" det.

Jeg "vet" det ikke ut fra et vitenskapelig synspunkt eller ren rasjonell tenkning. For det er mye rasjonellt og/eller logisk "riktig", som ikke nødvendigvis vil være moralskt "riktig".

Og jeg er svært uenig i at det å tro noe = religiøs. Det er helt avhengig av i hvilken kontekst man bruker ordet "tro".

Jeg kan tro at noe er riktig, uten at det gjør meg religiøs. Jeg kan tro at noe er i ferd med å skje uten at det gjør meg religiøs. Jeg kan tro noe om mine medmennesker eller konkrete situasjoner uten at det gjør meg religiøs.

Og jeg kan mene og/eller tro noe om moralske verdier uten at det gjør meg religiøs.

Men dette er mitt synspunkt og ståsted, og jeg har intet behov for å overbevise andre om at det er riktig.

Derimot synes jeg at man skal få ha de synspunktene og meninger man har om dette, så lenge det ikke påtvinges andre.

Mvh

Hva er egentlig forskjellen på å tro at "en verdi er riktig" og å tro "at gud fins"? Begge deler kan relateres til det faktum at et menneske tror fordi det vil tro. Vi er alle emotivister: vi tror på det vi vil tro. Men INGEN har viten om det som ikke kan etterprøves rent vitenskapelig (og da bare i den grad det i det hele tatt er mulig).

For meg blir det like spekulativt å tro at "rasisme er umorlask" som at "det fins (ikke) en gud". Det er like lite vitenskapelig dekning for alt sammen.

Jeg vil anbefale deg å lese M. Eliades bok: "Det hellige og det profane" -- kanskje du da ser at det å tro på noe, er det som dypest sett gjør oss til mennesker.

Vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei igjen.

Det bygger på følelser, erfaringer, kultur, oppvekstvilkår etc.

Jeg "tror" med andre ord ikke hva som er moralskt riktig, men jeg "mener" det.

Jeg "vet" det ikke ut fra et vitenskapelig synspunkt eller ren rasjonell tenkning. For det er mye rasjonellt og/eller logisk "riktig", som ikke nødvendigvis vil være moralskt "riktig".

Og jeg er svært uenig i at det å tro noe = religiøs. Det er helt avhengig av i hvilken kontekst man bruker ordet "tro".

Jeg kan tro at noe er riktig, uten at det gjør meg religiøs. Jeg kan tro at noe er i ferd med å skje uten at det gjør meg religiøs. Jeg kan tro noe om mine medmennesker eller konkrete situasjoner uten at det gjør meg religiøs.

Og jeg kan mene og/eller tro noe om moralske verdier uten at det gjør meg religiøs.

Men dette er mitt synspunkt og ståsted, og jeg har intet behov for å overbevise andre om at det er riktig.

Derimot synes jeg at man skal få ha de synspunktene og meninger man har om dette, så lenge det ikke påtvinges andre.

Mvh

Hei!

men det er interessant at du uttrykker deg så negativt om religion. Og samtidig forsøker å få oss til å tro (!) at du ikke er religiøs. Et forsøk på å fremstå som bedre, iallfall bedre enn de religiøse?

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

men det er interessant at du uttrykker deg så negativt om religion. Og samtidig forsøker å få oss til å tro (!) at du ikke er religiøs. Et forsøk på å fremstå som bedre, iallfall bedre enn de religiøse?

Vennlig hilsen

Hei igjen.

Religion kan være positivt. Jeg har aldri sagt at religion kun er negativt.

Men religion blir brukt til svært mye negativt, og spesielt kritisk blir jeg når religionen blir fanatisk.

Og jeg forsøker ikke å få dere til å tro at jeg ikke er religiøs. Jeg sier at jeg ikke er religiøs - punktum.

At du eventuelt ønsker å hevde noe annet om meg, er like "dumt" eller meningsløst som at jeg skal hevde overfor deg at du ikke er religiøs hvis du selv påstår det motsatte. Og så skal jeg forsøke å finne argumenter for hvorfor det du tror på ikke gjør deg religiøs innenfor min oppfatning av hva som er religiøst.

Slik sett fremstår du nesten som en "predikant":-)

Og jeg påstår heller ikke at en som ikke er religiøs automatisk er bedre enn en som er det. Hvor har du det fra?

Mvh

[Goliath]

Hva er egentlig forskjellen på å tro at "en verdi er riktig" og å tro "at gud fins"? Begge deler kan relateres til det faktum at et menneske tror fordi det vil tro. Vi er alle emotivister: vi tror på det vi vil tro. Men INGEN har viten om det som ikke kan etterprøves rent vitenskapelig (og da bare i den grad det i det hele tatt er mulig).

For meg blir det like spekulativt å tro at "rasisme er umorlask" som at "det fins (ikke) en gud". Det er like lite vitenskapelig dekning for alt sammen.

Jeg vil anbefale deg å lese M. Eliades bok: "Det hellige og det profane" -- kanskje du da ser at det å tro på noe, er det som dypest sett gjør oss til mennesker.

Vennlig hilsen

For meg er det stor forskjell på det å tro på en gud og det å tro på at en verdi er riktig.

Jeg har forsøkt å forklare forskjellene for deg tidligere i tråden, og har desverre ikke tid nå til å utdype det nærmere.

Men kort sagt så betyr det å tro på en gud at du er religiøs - fordi du tror på noe som er "større enn mennesket" - noe udefinert og noe som skal dekke et behov for det "uforklarlige".

Å tro på hvilke verdier som er mest riktige baserer seg på meninger om hva som er "rett og galt" - og er noe vi både er født med og noe som former seg under den påvirkning vi får gjennom vår oppvekst.

Og for meg er det er noe helt annet enn den religiøse troen.

Mvh

[Gjest mislykket]

For meg er det stor forskjell på det å tro på en gud og det å tro på at en verdi er riktig.

Jeg har forsøkt å forklare forskjellene for deg tidligere i tråden, og har desverre ikke tid nå til å utdype det nærmere.

Men kort sagt så betyr det å tro på en gud at du er religiøs - fordi du tror på noe som er "større enn mennesket" - noe udefinert og noe som skal dekke et behov for det "uforklarlige".

Å tro på hvilke verdier som er mest riktige baserer seg på meninger om hva som er "rett og galt" - og er noe vi både er født med og noe som former seg under den påvirkning vi får gjennom vår oppvekst.

Og for meg er det er noe helt annet enn den religiøse troen.

Mvh

Hei!

På meg virker det som om du har et behov for å trekke et skille mellom deg og de religiøse. Ja, ja...

Men altså: mener du at det er mer rasjonelt å tro at rasisme er galt enn å tro at Gud (ikke(fins)?

Vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei igjen.

Religion kan være positivt. Jeg har aldri sagt at religion kun er negativt.

Men religion blir brukt til svært mye negativt, og spesielt kritisk blir jeg når religionen blir fanatisk.

Og jeg forsøker ikke å få dere til å tro at jeg ikke er religiøs. Jeg sier at jeg ikke er religiøs - punktum.

At du eventuelt ønsker å hevde noe annet om meg, er like "dumt" eller meningsløst som at jeg skal hevde overfor deg at du ikke er religiøs hvis du selv påstår det motsatte. Og så skal jeg forsøke å finne argumenter for hvorfor det du tror på ikke gjør deg religiøs innenfor min oppfatning av hva som er religiøst.

Slik sett fremstår du nesten som en "predikant":-)

Og jeg påstår heller ikke at en som ikke er religiøs automatisk er bedre enn en som er det. Hvor har du det fra?

Mvh

Hei!

Det fins da nok av forestillinger om "rett og galt" som har ført "galt" av sted. Nazistisk etikk er vel temmelig sekulær, men ikke akkurat positiv.

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Det fins da nok av forestillinger om "rett og galt" som har ført "galt" av sted. Nazistisk etikk er vel temmelig sekulær, men ikke akkurat positiv.

Vennlig hilsen

Hei.

Det er jeg overhode ikke uenig med deg i.

Mvh

[Goliath]

Hei!

På meg virker det som om du har et behov for å trekke et skille mellom deg og de religiøse. Ja, ja...

Men altså: mener du at det er mer rasjonelt å tro at rasisme er galt enn å tro at Gud (ikke(fins)?

Vennlig hilsen

Hei igjen.

Om jeg har behov for å trekke et skille mellom meg og de som er religiøse?

Ikke på annen måte enn at jeg selv mener det er en forskjell, og at jeg overhode ikke føler at et religiøst livssyn passer inn i min definisjon av mitt livssyn.

Og ja - jeg mener det er vesentlig mer rasjonelt å mene at rasisme er galt og det å tro på en gud.

Mvh

[Gjest mislykket]

Hei igjen.

Om jeg har behov for å trekke et skille mellom meg og de som er religiøse?

Ikke på annen måte enn at jeg selv mener det er en forskjell, og at jeg overhode ikke føler at et religiøst livssyn passer inn i min definisjon av mitt livssyn.

Og ja - jeg mener det er vesentlig mer rasjonelt å mene at rasisme er galt og det å tro på en gud.

Mvh

Hei!

Gi meg en rasjonell grunn for å tro at rasisme er galt.

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Gi meg en rasjonell grunn for å tro at rasisme er galt.

Vennlig hilsen

Rassisme er noe som "går ut over" menneskegrupper eller enkeltpersoner basert på meninger om at de er "mindre verdt" enn deg.

Det medfører lidelser hos mennesker som ikke har gjort seg skyldig i noe.

Det er en rasjonelt grunn til å mene at dette ikke er riktig.

Gi meg en rasjonell grunn for å tro på en gud.

[Gjest mislykket]

Rassisme er noe som "går ut over" menneskegrupper eller enkeltpersoner basert på meninger om at de er "mindre verdt" enn deg.

Det medfører lidelser hos mennesker som ikke har gjort seg skyldig i noe.

Det er en rasjonelt grunn til å mene at dette ikke er riktig.

Gi meg en rasjonell grunn for å tro på en gud.

Hei!

Jeg kan ikke se noe rasjonelt i at det er "galt" at visse grupper blir dårlig behandlet. Hva er det rasjonelle med det?

...vet du hva "rasjonell" betyr? Det er, iallfall blant dem som er vel bevandret innen (meta-) etikken, at moral/etikk ikke kan begrunnes rasjonelt. At noe oppleves som "galt" / "riktig" moralsk sett, er og blir et uttrykk for noe irrasjonelt.

Å tro på Gud er også irrasjonelt -- jeg har aldri hevdet noe annet. Med Kant kan man si at det er 50 % sjanse for at Gud (ikke) fins.

De som tror på Gud, finner den samme irrasjonelle tro på ham/henne/det som du har i forhold til det å tro på noe så spekulativt som at det skulle være "galt" med rasisme.

Selv deløer jeg din tro; men jeg innbiller meg ikke at jeg kan begrunne det rasjonelt.

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Jeg kan ikke se noe rasjonelt i at det er "galt" at visse grupper blir dårlig behandlet. Hva er det rasjonelle med det?

...vet du hva "rasjonell" betyr? Det er, iallfall blant dem som er vel bevandret innen (meta-) etikken, at moral/etikk ikke kan begrunnes rasjonelt. At noe oppleves som "galt" / "riktig" moralsk sett, er og blir et uttrykk for noe irrasjonelt.

Å tro på Gud er også irrasjonelt -- jeg har aldri hevdet noe annet. Med Kant kan man si at det er 50 % sjanse for at Gud (ikke) fins.

De som tror på Gud, finner den samme irrasjonelle tro på ham/henne/det som du har i forhold til det å tro på noe så spekulativt som at det skulle være "galt" med rasisme.

Selv deløer jeg din tro; men jeg innbiller meg ikke at jeg kan begrunne det rasjonelt.

Vennlig hilsen

Hei.

Nå er ikke jeg så vel bevandret innen (meta-) etikken, og det kan godt være at man kan argumentere for at meninger om hva som er rett og galt - og som nødvendigvis ikke kan dokumenteres rent vitenskapelig - ikke er rasjonelt.

Men for meg er det like fullt en stor forskjell på meninger om rett og galt (etikk og moral) og det å tro på en gud.

Hvordan man (med Kant) kan hevde at det finnes en 50% sjanse for at gud (ikke) eksisterer vet jeg ikke. Men jeg er helt sikker på at det uten vanskligheter finnes en rekke gode argumenter for hvorfor det også kan være galt.

Og da er man ikke kommet så mye lenger enn å tro - eller hva?

Det finnes så mange måter å se på dette på, og siden det likevel ikke er mulig å bevise noe av det så lenge gud ikke selv gjør noe med det, så blir det bare en rekke teoretiseringer rundt det å tro på noe.

Hvis man da ønsker å filosofere videre rundt det å tro - med et utgangspunkt i at alle på en eller annen måte er religiøse - siden ingen vet, så får det være noe de som er spesielt opptatt av det får gjøre.

Jeg forholder meg heller til min virkelighet - og den er i stor grad basert på det rent fysiske og det som vitenskapelig er beviselig. Og så forholder jeg meg til rett og galt ut i fra hva min egen fornuft og mine følelser (empati) forteller meg.

At det for noen gjør meg "religiøs" er helt i orden. Bare de ikke "krever" at jeg skal være enige med dem.

Da ser jeg på dem som misjonærer - og de har jeg lite til overs for:-)

Mvh

[Gjest mislykket]

Hei.

Nå er ikke jeg så vel bevandret innen (meta-) etikken, og det kan godt være at man kan argumentere for at meninger om hva som er rett og galt - og som nødvendigvis ikke kan dokumenteres rent vitenskapelig - ikke er rasjonelt.

Men for meg er det like fullt en stor forskjell på meninger om rett og galt (etikk og moral) og det å tro på en gud.

Hvordan man (med Kant) kan hevde at det finnes en 50% sjanse for at gud (ikke) eksisterer vet jeg ikke. Men jeg er helt sikker på at det uten vanskligheter finnes en rekke gode argumenter for hvorfor det også kan være galt.

Og da er man ikke kommet så mye lenger enn å tro - eller hva?

Det finnes så mange måter å se på dette på, og siden det likevel ikke er mulig å bevise noe av det så lenge gud ikke selv gjør noe med det, så blir det bare en rekke teoretiseringer rundt det å tro på noe.

Hvis man da ønsker å filosofere videre rundt det å tro - med et utgangspunkt i at alle på en eller annen måte er religiøse - siden ingen vet, så får det være noe de som er spesielt opptatt av det får gjøre.

Jeg forholder meg heller til min virkelighet - og den er i stor grad basert på det rent fysiske og det som vitenskapelig er beviselig. Og så forholder jeg meg til rett og galt ut i fra hva min egen fornuft og mine følelser (empati) forteller meg.

At det for noen gjør meg "religiøs" er helt i orden. Bare de ikke "krever" at jeg skal være enige med dem.

Da ser jeg på dem som misjonærer - og de har jeg lite til overs for:-)

Mvh

Hei!

Alle mennesker forholder seg til sin egen virkelighet.

Jeg tror du skal se nærmere på hva rasjonell innebærer.

Og igjen spørre deg: hvorfor er det viktig for deg å skille mellom "deg" og "de religiøse".

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei!

Alle mennesker forholder seg til sin egen virkelighet.

Jeg tror du skal se nærmere på hva rasjonell innebærer.

Og igjen spørre deg: hvorfor er det viktig for deg å skille mellom "deg" og "de religiøse".

Vennlig hilsen

Hei igjen.

Jeg takker for dine anbefalinger om hva jeg bør sette meg nærmere inn i. Men takker nok nei, med den begrunnelse at det er andre ting som opptar meg mer og som jeg har vesentlig større interesse for.

Spørsmålet ditt har jeg besvart lenger opp i tråden, så om du ønsker får du heller lese det svaret en gang til.

Nå har også min interesse for denne diskusjonen dabbet tilstrekkelig av til at jeg også takker for meg når det gjelder videre deltakelse i denne tråden - ikke minst fordi det ikke er viktig for meg å overbevise andre om at jeg ikke er religiøs (ref. skillet du så tydelig er så opptatt av).

Jeg hadde dog interesse av diskusjonen for diskusjonens skyld, siden jeg alltid har satt pris på å måtte argumentere - uansett diskusjonens saklige innhold eller emne.

Så kan du jo bruke litt tid på å filosofere om det heller er en årsak til hvorfor du oppfatter meg som så opptatt av "skillet" ditt, og ikke selve "saken" vi diskuterer...

Ha en god dag videre!

Mvh