Et moralsk dilemma, vil gjerne høre andres meninger...

[Gjest julianne]

Hei! Jeg setter stor pris på om dere kan dele deres meninger om følgende med meg. Det gjelder en "sak" vi diskuterer i vennegjengen, og vi er ikke enige. Det hadde vært interessant å høre hva flere mener, og gjerne hvorfor.

Spørsmålet er: Hva er "riktig" å gjøre når man vet om noen som urettmessig mottar overgangsstønad? Den moren det gjelder, var i utgangspunktet enslig forsørger. Hun fikk full overgangsstønad, og støtte til først å ta opp karakterer fra videregående, deretter til en treårig høyskoleutdanning. Men midtveis i det andre studieåret fikk hun et barn med en mann hun nå bor sammen med. Dermed faller retten til stønader som enslig forsørger bort, eller? De er registrert på forskjellig bosted, men bor sammen. Han er i fullt arbeid og har en grei lønn. Men hun mottar nå stønad som enslig forsørger for begge barna, og har beholdt alle de andre ytelsene også. Altså har hun ikke meldt ifra at hun og mannen bor sammen. Hun har antagelig også aktivt søkt om ytelser for barn nr. 2? De skal forøvrig gifte seg når hun har fullført studiene neste sommer.

Det vi ikke blir enige om, er hva som er "riktig" å gjøre når man vet om dette. Er det straffbart å ikke melde ifra?

Jeg er litt "passivt unfallende" og tenker slik at trygdemisbruk er straffbart, så da kan det få store konsekvenser for den det gjelder hvis man melder fra. Aner ikke hva slags straffer man kan få, men antar at man ihvertfall må betale tilbake urettmessig ervervede trygdeytelser. Jeg aner ikke om man kan få annen staff i tillegg, om man blir anmeldt, eller havner i noe strafferegister. I tillegg tar vedkommende utdanning som barnevernspedagog, og jeg frykter at noe slikt kanskje kan gjøre det vanskelig for henne å få jobb i offentlig sektor etterpå?

Mens flere av de andre mener at man er pliktig til å melde ifra? Egentlig er jeg helt enig, men jeg tenker på konsekvensene for den det gjelder, og ville ha fått dårlig samvittighet for å melde fra og dermed påføre en annen person vansker.

Hva mener dere? Setter enormt pris på å få høre flest mulig meninger om dette!

Hilsen

[serendipity]

Sånt irriterer meg noe grenseløst. Og det er jo noen som må svi for hennes velbehag. Jeg vet om mange som unnlater å gi info. til trygde kontoret og dermed mottar mer enn de har krav på.

Selv er jeg så feig at jeg ikke tør si ifra,og tenker som så at det har ikke jeg noe med. Men det har jeg faktisk når jeg tenker meg om, på en eller annen måte går det jo utover andre som burde hatt de pengene.

Mann (kvinn) deg opp og si ifra, men det jo selvfølgelig en fare for vennskapet da, men det er vel ikke sånn at det kommer ut at det var du som meldte ifra. Også litt enklere om dere er flere sammen som mener det samme.

[-Riksklysa]

for det første, så kan dere vel "tyste" anonymt, altså bare si at dere har hørt at det forekommer, så sjekker de nok opp på eget initiativ.

hvorvidt dere bør si noe eller ikke, er vel en helt annen sak... personlig plager slike "snyltere" meg noe helt grenseløst. synes de skulle fått en passende straff for slikt. problemet er vel at dette dessverre skjer så alt for ofte.

jeg tror faktisk jeg hadde "tysta" jeg, men det er mest fordi det som sagt irriterer meg no inn i hampen...

[petter smart]

Trygdesvindel er et lovbrudd. Hadde du sagt fra dersom hun hadde kjørt i fylla, eller banket ungene sine eller drept noen? Dersom du hadde det (håper det da) bør du si fra her også.

Det er ikke ubegrensede midler til sosiale tiltak i Norge. Hun får mer enn hun har rett på (og behov) for. Det vil si at andre får mindre enn de skulle hatt. I tillegg må alle vi andre betale mer i skatt.

Du kan jo evt advare henne og si at du overveier å anmelde det, med mindre hun selv sier fra.

Selv om det beste nok er en anonym anmeldels/varsling da du slipper at hun blir forbannet på deg med alt det kan innebære.

At hun kan få problemer senere er mulig, men det er jo hennes valg som ligger til grunn for det. Du har ikke gjort noe galt. Sier du fra om noen som har kjørt i fylla vil de få problemer, men det er deres feil. Du har gjort veiene sikrere for alle andre.

[Gjest Iznogood]

Du kan for eksempel sende henne et hyggelig anonymt brev der du legger frem problemstillingen din? Kanskje hun bør få en sjangse til å feie for sin dør før noen andre gjør det?

[mrxx]

Tja, ett veldig vanskelig spørsmål dette. Men jeg personlig liker ikke at det snyltes, men på den annen side så spørs det om hva som er årsaken til at de gjør dette også. Kanskje vil de ha store problemer med å klare seg og gjennomføre en utdannelse hvis det ikke er slik. Jeg er klar over at slike hensyn ikke gjelder, men jeg tenker i alle fall slik.

Jeg lurer også på alle de som til stadighet skal henge over andre og si i fra både ditt og datt. Gjør vi ikke alle noe litt galt gjennom livet? Noen som med hånden på hjertet kan si de aldri eller aldri kommer til å gjøre noe galt?

Er det misunnelse som gjør at vi skal på død og liv si i fra eller er det hensynes til samfunnet? Jeg tror helst på det første, noen er veldig opptatt av at andre ikke skal få noe de ikke får selv.

Jeg hadde i alle fall ikke sagt i fra til trygekontoret, hadde jeg sagt i fra, så hadde det vært til vedkommende slik at de kan rydde opp selv.

Blir de tatt så må de minst betale tilbake og kanskje andre utgifter også. Det får garantert visse konsekvenser for dem.

Men som sagt, dette er veldig vanskelig og vite hva man skal gjøre.

[Gjest Novembermom]

Man skal si ifra, for det er jo det som er det riktige. Moralsk da.

Hun har mistet retten til stønadene i dette tilfellet og blir hun tatt så må hun betale tilbake, får en bot og kanskje ta en tur i fengsel og.....? Jeg er ikke sikker på det, men hun må betale tilbake hvert eneste øre og det blir surt.

Jeg ville meldt i fra uten tvil.

Hadde dette vært min venninne og hun hadde kjent meg godt, så hadde hun visst at jeg hadde meldt i fra om noe sånt, fordi det er ulovlig og jeg liker ikke snylting av noe slag.

Eller kanskje jeg hadde snakket med henne og sagt hva jeg følte eller skrevet et brev til henne anonymt der jeg skriver hva jeg vet og hva hun har tenkt å gjøre med det.

Uansett så er dette noe som må settes en strek for. Det hun gjør er ulovlig og det vet hun selv.

Greit nok at ting og barn koster, men hun må klare seg selv med de pengene hun har.

Sliter de økonomisk så finnes alltid sosialkontoret. Der kan hun få støtte så lenge de ikke er gift.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg irriterer meg på slikt, og mener at en skal melde fra!

Men......, jeg får meg aldri til å gjøre det, da. Dessverre. Men de hadde fortjent det. Det mener jeg virkelig.

Hva med å gi dem et lite sjokk? Som kanskje får dem til å melde fra til Trygdekontoret. Send dem et anonymt maskinskrevet brev, hvor du skriver noe slikt som at det er lagt merke til at tingene er slik og slik, og hvis hun skal unngå anmeldelse så har hun frist på så og så lang tid til å melde fra til Trygdekontoret (eller hvor de melder fra). Avslutt med å si -at vi følger med deg'. Hehe, det hadde skapt litt furore i heimen tenker jeg. Til pass for dem hadde deg vært.

Men det er vel straffbart dette brevet kanskje? Æsj, det er alltid vi ærlige som får lide.

[fresja]

Hvordan vet du at det du forteller oss er hundre prosent sant! Har vedkommende fortalt deg deg (kanskje skrytt av hvor flink hun er til å lure systemet, slik noen gjør)? Om så er tilfelle, er jeg enig i at du kan sende henne et amonymt brev, der du gir henne en sjangs til å rydde opp i forholdet selv, før du anmelder henne.

Jeg fikk rede på et par sånne saker gjennom et kommunalt utvalg jeg var med i for en del år tilbake. Sakene gjaldt "enslige mødre" som jeg kjente privat og visste at de hadde samboere. Jeg valgte å ikke ta kontakt verken med mødrene eller trygdekontor.

[Gjest julianne]

Det var mange gode svar her! Jeg visste da at DOL er stedet å lete hvis man savner noen kloke hoder.

Nei, jeg kommer ikke til å melde fra selv, men jeg er redd for at noen andre gjør det. Og nei, de sliter ikke økonomisk. Mannen hennes tjener greit. Men det er klart det blir magrere tider om hun mister stønad til barnepass (barnehage for den minste, SFO for den største), skolebøker, skoleskyss, ekstra barnetrygd og ekstra småbarnstillegg. Men slite kommer de nok ikke til å gjøre.

Personlig synes jeg det hun gjør er galt, og at hun burde ha tatt seg opp et studielån i stedet i tillegg til mannens lønn. Hun kan også ta en ekstrajobb i helgene.

Men jeg kommer som sagt ikke til å melde fra, da jeg ikke er sikker på hva konsekvensene for ungene blir. Enn om hun blir bøtelagt, må betale tilbake alle pengene hun har mottatt urettmessig, og kanskje også får trøbbel med jobb senere... Jeg er i familie med det ene barnet hennes og vil ikke at hun evt. skal lide under dette. Og så synes jeg ikke jeg skal kludre til livet for andre mennesker (det klarer de utmerket selv)...

Sukk, jeg hater slike problemstillinger der det blir galt uansett hva du gjør. Ergo lukker jeg øyne og ører og stikker hodet mitt godt og langt ned i sanden...

Hilsen

[Gjest julianne]

Tja, ett veldig vanskelig spørsmål dette. Men jeg personlig liker ikke at det snyltes, men på den annen side så spørs det om hva som er årsaken til at de gjør dette også. Kanskje vil de ha store problemer med å klare seg og gjennomføre en utdannelse hvis det ikke er slik. Jeg er klar over at slike hensyn ikke gjelder, men jeg tenker i alle fall slik.

Jeg lurer også på alle de som til stadighet skal henge over andre og si i fra både ditt og datt. Gjør vi ikke alle noe litt galt gjennom livet? Noen som med hånden på hjertet kan si de aldri eller aldri kommer til å gjøre noe galt?

Er det misunnelse som gjør at vi skal på død og liv si i fra eller er det hensynes til samfunnet? Jeg tror helst på det første, noen er veldig opptatt av at andre ikke skal få noe de ikke får selv.

Jeg hadde i alle fall ikke sagt i fra til trygekontoret, hadde jeg sagt i fra, så hadde det vært til vedkommende slik at de kan rydde opp selv.

Blir de tatt så må de minst betale tilbake og kanskje andre utgifter også. Det får garantert visse konsekvenser for dem.

Men som sagt, dette er veldig vanskelig og vite hva man skal gjøre.

Ja, ikke sant, det er veldig vanskelig å vite hva som er "riktigst". Det er derfor jeg hater moralske dilemmaer der det blir "galt" uansett hva du gjør eller ikke gjør. Men slike dilemmaer fenger likevel, jeg har ihvertfall en lei tendens til å henge meg opp i hva som blir mest "riktig" og går gjerne og lurer på det i lengre tid :-) Men jeg har ikke tenkt å melde henne da, bare lurer på hva som blir "rett".

Jeg har personlig ikke helt sansen for å opptre som "moralpoliti" for andre så lenge de ikke skader noen. Hun vet jo selv at det er galt og hva som kan skje hvis noen skulle finne på å melde ifra. Men cluet er jo at det er flere som vet om det, og uavhengig av motiv (misunnelse, rettferdighet osv.) er det mange av disse som kan finne på å si ifra.

Jeg vil som sagt ikke gjøre det. Jeg er sikkert altfor unnfallende, og orker ikke å stikke nesa mi direkte oppi andres saker. Bare litt sånn indirekte... Kanskje jeg burde snakke med dama og fortelle henne at noen kan komme til å melde ifra. Hun blir nok irritert på meg da, men det bryr jeg meg ærlig talt lite om. I beste fall kan jeg forhindre at hun kludrer til ting for seg, i verste fall gjør hun det jo allerede...

[Gjest misliker svindlere]

Hvordan vet du at det du forteller oss er hundre prosent sant! Har vedkommende fortalt deg deg (kanskje skrytt av hvor flink hun er til å lure systemet, slik noen gjør)? Om så er tilfelle, er jeg enig i at du kan sende henne et amonymt brev, der du gir henne en sjangs til å rydde opp i forholdet selv, før du anmelder henne.

Jeg fikk rede på et par sånne saker gjennom et kommunalt utvalg jeg var med i for en del år tilbake. Sakene gjaldt "enslige mødre" som jeg kjente privat og visste at de hadde samboere. Jeg valgte å ikke ta kontakt verken med mødrene eller trygdekontor.

Dersom du skal melde dette til trygdekontoret må du oppgi ditt navn, ellers gjør de ikke noe med det.........

Har vært i samme situasjon, vet ikke om trygdekontoret sier noe til dem det gjelder. Men likevel, du må oppgi hvem du er til trygdekontoret.

Vet om et tilfelle hvor en mor fikk 3 uker i fengsel for dette........

[Zirine]

Jeg legger meg ikke oppi hvordan folk forsørger seg selv. Jeg spør ikke hvilke stønader de har eller hva de mottar av støtte av ulikt slag.

Skulle det imidlertid komme meg for øre at de mottar noen tusen ekstra i overgangsstøtte - som de egentlig ikke har rett på - ville jeg ikke foreta meg noe. Det kunne ikke falle meg inn å ringe til trygdekontoret. Jeg har altfor mange andre ting i livet mitt som engasjerer meg mer.

[mrxx]

Ja, ikke sant, det er veldig vanskelig å vite hva som er "riktigst". Det er derfor jeg hater moralske dilemmaer der det blir "galt" uansett hva du gjør eller ikke gjør. Men slike dilemmaer fenger likevel, jeg har ihvertfall en lei tendens til å henge meg opp i hva som blir mest "riktig" og går gjerne og lurer på det i lengre tid :-) Men jeg har ikke tenkt å melde henne da, bare lurer på hva som blir "rett".

Jeg har personlig ikke helt sansen for å opptre som "moralpoliti" for andre så lenge de ikke skader noen. Hun vet jo selv at det er galt og hva som kan skje hvis noen skulle finne på å melde ifra. Men cluet er jo at det er flere som vet om det, og uavhengig av motiv (misunnelse, rettferdighet osv.) er det mange av disse som kan finne på å si ifra.

Jeg vil som sagt ikke gjøre det. Jeg er sikkert altfor unnfallende, og orker ikke å stikke nesa mi direkte oppi andres saker. Bare litt sånn indirekte... Kanskje jeg burde snakke med dama og fortelle henne at noen kan komme til å melde ifra. Hun blir nok irritert på meg da, men det bryr jeg meg ærlig talt lite om. I beste fall kan jeg forhindre at hun kludrer til ting for seg, i verste fall gjør hun det jo allerede...

Hei igjen:-))

Jeg hadde heller ikke sagt i fra, jeg gidder ikke å bry meg med andre på den måten. Det at de skulle få noen kroner ekstra betyr ikke noe for meg.

Det er altfor mange som leker politi uten at de tenker noe særlig på hva de selv kan finne på å snylte eller gjøre galt. Men selvsagt er dette galt og hvis alle skulle holde på slik så gikk det jo helt galt.

Men er det mange som vet dette så kan du ta gift på at noen er så misunnelig på dette at de sier i fra.

Du kan selvsagt snakke med henne, det synes jeg er mer realt enn å sende anonyme brev. Anonyme brev er litt for feigt synes jeg.

Snakker du med henne er faren stor for at hun tror det er du som har meldt henne hvis noen skulle gjøre det.

Det beste for deg selv er kanskje å gi faen i hele greia, uten å bry deg eller tenke noe mer på det. Rett og slett forholde deg nøytralt.

[UHU]

Jeg meldte fra til trygdekontoret da jeg ble samboer, men fikk beskjed om at jeg hadde rett til å beholde stønaden en ganske lang periode etterpå. Men vi valgte å gifte oss når jeg hadde ca 1 år igjen med "lovlig" stønad, og da mistet jeg stønaden tvert. Hvilket er greit syns jeg.

Jeg har også visst om flere som har holdt på sånn som du beskriver. Personlig syns jeg ikke noe om det, men jeg ville ikke ha meldt fra om andre.