Samlivsbrudd (langt)

[Gyda]

(Dette innlegget er også lagt inn på Foreldre - småbarn)

Venninna mi er i ferd med å flytte fra samboeren sin. De har to små barn sammen, og satser på delt omsorg. Mannen skal bo igjen i huset, hun skal leie seg en leilighet. De har bodd sammen i 11 år og eier huset sammen, skjøtet står på begge.

Nå er han så "såret" og fylt av hevntanker og sinne at han bare forlanger og forlanger. Hun legger seg helt flat, litt pga dårlig samvittighet fordi hun bryter ut (selvsagt har dette bygget seg opp, og begge har skyld i bruddet) og mye fordi at han nå kjører over henne totalt.

Hun er villig til å la han sitte igjen med nesten alt, det eneste hun ser for seg at hun skal ta med seg, er klær og noen få personlige eiendeler. Han argumenterer med at han ikke greier å betjene huslånet og må flytte han også, hvis hun skal ha noe mer. Hun er innstilt på å ta opp et lån og kjøpe seg nytt innbo og utstyr.

Jeg gjør alt jeg kan for å få henne til å forstå at de må dele litt mer rettferdig, men hun orker ikke. Jeg sier at hun må ta kontakt med advokat eller familiekontoret i kommunen eller... Jeg har ikke vært borte i lignende før, og vet vel litt lite om hva som bør gjøres jeg også. Men kanskje det kunne gå an for henne å få en panteobligasjon i huset e.l. slik at hun kan få dele en gevinst ved et evt. senere salg, eller ett eller annet lignende?

Hva skal jeg råde henne til å gjøre? Og hvor skal jeg råde henne til å ta kontakt? Hun sier at hun ikke har råd til advokat, men ett sted må hun da vel kunne henvende seg og få litt veiledning?

[serendipity]

Be henne ta kontakt med familievernkontoret. De skal vel sikkert til meklig, og det jo nettopp sånne ting som blir tatt opp der. Forhåpentligvis vil jo meklingsmannen/kvinnen, si hva som er vanlig/riktig.

Men om hun samtykker til at han får alt er det jo lite en meklingsmann kan gjøre. Annet enn feks. å "åpne" øynene til mannen hennes.

[Dorthe]

Før var det slik at den som satt igjen med omsorgen til barna fikk borett i huset/leiligheten. Men man eier huset sammen og den som flytter kan få utbetalt halve taksten når yngste ungen er 18 år.

[Gyda]

Be henne ta kontakt med familievernkontoret. De skal vel sikkert til meklig, og det jo nettopp sånne ting som blir tatt opp der. Forhåpentligvis vil jo meklingsmannen/kvinnen, si hva som er vanlig/riktig.

Men om hun samtykker til at han får alt er det jo lite en meklingsmann kan gjøre. Annet enn feks. å "åpne" øynene til mannen hennes.

De er ikke gift, og dermed er ikke mekling "pålagt". Og dessuten nekter han å være med på det.

Men hun kommer til å ta kontakt med familievernkontoret for en samtale alene, så får vi håpe at det kan hjelpe...

[serendipity]

De er ikke gift, og dermed er ikke mekling "pålagt". Og dessuten nekter han å være med på det.

Men hun kommer til å ta kontakt med familievernkontoret for en samtale alene, så får vi håpe at det kan hjelpe...

Leste ikke godt nok jeg.

[flisa]

Jeg gjorde som din venninne - og hjalp eksen med lånet den første tiden. Advokaten sa at jeg kunne forlange husleie av han - for min halvpart i boet inntil skifte fant sted. Jeg gadd ikke høre på han en gang.

Jeg har funnet ut at å være kynisk i en sånn situasjon ikke gagner noen.

Vi har nå begge klart oss bra - etter 10 år. Han klarte å sitte med huset, og jeg startet fra bunn - og bygde hus i nærheten.

For ungene har dette vært helt topp.

Men selvfølgelig - jeg KUNNE ha fått han til å måtte selge huset den gangen....Jeg syns vel kanskje ikke at 13 års forhold skulle ende opp som en katastrofe for han. For å måtte flytte fra huset han i sin tid bygde med egne hender, hadde for HAN vært en katastrofe. Ungene var vokst opp der - og i de hele tatt.

Advokater er ikke til for å få til det beste for "den skilte familien" - for det er det man er, - man vil for evig tid være i en slags familie med eksen, og med bitterhet og hat i bøttevis -er det ikke lett å skulle samarbeide videre om barn etc.

Nå er eksen og jeg blitt besteforeldre sammen også - til og med DET skal fungere :-)

Ønsker venninnen din lykke til - hils fra meg og si - at det er lov å bruke hjertet og være litt snill også - selv om man kanskje kunne hatt krav på en masse...dyrekjøpte verdier.

[SierDuDet]

Før var det slik at den som satt igjen med omsorgen til barna fikk borett i huset/leiligheten. Men man eier huset sammen og den som flytter kan få utbetalt halve taksten når yngste ungen er 18 år.

"Men man eier huset sammen og den som flytter kan få utbetalt halve taksten når yngste ungen er 18 år."

Dette er jo det komplette vannvidd!

Dersom man f.eks. har et hus til to millioner sammen, mannen flytter ut og de har en unge sammen på ett år, og mannen har altså krav på 1 million + renter og renters rente i 17 år.

Dette blir MYE penger! Det er da ingen som kan gjøre dette i praksis?

[KaVa]

Før var det slik at den som satt igjen med omsorgen til barna fikk borett i huset/leiligheten. Men man eier huset sammen og den som flytter kan få utbetalt halve taksten når yngste ungen er 18 år.

Kjenner et par som gikk fra hverandre nylig. Der måtte de ta takst på huset, og gjenboende måtte betale halve taksten til den som flyttet - omgående! Noe jeg synes høres rimelig ut, for den som flytter må jo også finne seg et sted å bo - og dersom egenkapitalen hans er bundet opp i et hus hun/han ikke bor i, er det jo et vanvidd!

[Dorthe]

"Men man eier huset sammen og den som flytter kan få utbetalt halve taksten når yngste ungen er 18 år."

Dette er jo det komplette vannvidd!

Dersom man f.eks. har et hus til to millioner sammen, mannen flytter ut og de har en unge sammen på ett år, og mannen har altså krav på 1 million + renter og renters rente i 17 år.

Dette blir MYE penger! Det er da ingen som kan gjøre dette i praksis?

Venninnen min måtte vente 4 år før hun fikk pengene sine. Det holdt jo ikke til ny leilighet, taksten hadde jo steget i mellomtiden.

[Dorthe]

Kjenner et par som gikk fra hverandre nylig. Der måtte de ta takst på huset, og gjenboende måtte betale halve taksten til den som flyttet - omgående! Noe jeg synes høres rimelig ut, for den som flytter må jo også finne seg et sted å bo - og dersom egenkapitalen hans er bundet opp i et hus hun/han ikke bor i, er det jo et vanvidd!

Men er man alene om omsorgen så har man kanskje ikke mulighet til å betale ut den andres del. Dermed må alle flytte og det er ikke det ideelle for barna