-for- stille?

[vanilje]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få forklart det jeg tenker på...

I den siste tiden har det vært svært stille inni meg med tanker på fb, minner, tanker etc. Selvfølgelig er jeg glad for dette, men det virker som om stillheten bærer med seg noe annet, nemlig tvilen...

For... når det holdt på som verst, så var det ikke rom for tvilen, for da fikk jeg daglig bekreftet at _det_ var sant. Men nå, så kommer tvilen sigende (kanskje du bare har innbildt deg alt sammen? er du sikker på at det var så ille?)

Jeg vet ikke jeg, kanskje ikke stillheten er noe å lengte etter?

[Nica]

hei

håper så inderlig at du snart skal få oppleve at stillhet kan det være godt å bare være i. Men slik tvil du snakker om, tror eg vil være der, til du har fått bearbeidet overgrep bedre...

Eg har vert vanvittig aktiv med masse forskjellige aktiviteter og venner, jobb, studier osv i mange år tidligere, fordi eg rett og slett ikkje takla stillhet. Ble det stille rundt meg, tulla eg meg inn i merkelige og dumme tankerekker som blei til floker som var vanskelig å komme ut av. Å være i stillheten, blei faktisk noe eg måtte lære og øve meg i... høres sikkert rart ut, men sant.

Nå setter eg veldig stor pris på dager det er litt stille. Bare slappe av og være litt snill med meg sjøl. Er lov å ta vare på seg sjøl, og det er viktig. Håper du også klarer det etterhvert!

Klemz

[Gjest Lise.D]

hei

håper så inderlig at du snart skal få oppleve at stillhet kan det være godt å bare være i. Men slik tvil du snakker om, tror eg vil være der, til du har fått bearbeidet overgrep bedre...

Eg har vert vanvittig aktiv med masse forskjellige aktiviteter og venner, jobb, studier osv i mange år tidligere, fordi eg rett og slett ikkje takla stillhet. Ble det stille rundt meg, tulla eg meg inn i merkelige og dumme tankerekker som blei til floker som var vanskelig å komme ut av. Å være i stillheten, blei faktisk noe eg måtte lære og øve meg i... høres sikkert rart ut, men sant.

Nå setter eg veldig stor pris på dager det er litt stille. Bare slappe av og være litt snill med meg sjøl. Er lov å ta vare på seg sjøl, og det er viktig. Håper du også klarer det etterhvert!

Klemz

Hvis du blir usikker på om minnene ikke stemmer kan jeg trøste deg med at det desverre ikke er veldig sannsynelig selv om det kan være en ønskedrøm.. De aller fleste har denne tvilen. En vil jo ta feil, at overgrep ikke har funnet sted. Å plassere tvilen slik at det kanskje nok igjen er din feil er ikke et ukjent fenomen. At mennesker som har vært utsatte prøver å sette seg selv som den skyldige.. DU SKAL IKKE KLAMRE DEG SELV! Her er det andre som må ta annsvar!!! Ta tak i minnene. De vonde minnene er den tunge sekken du må slepe med deg i en knallhard oppoverbakke. Du når toppen og kan legge vekk noe av den tunge lasten der. Deretter kommer en nye motbakke med fortsatt tung ryggsekk men alikevel noe lettere. Etter mange nok motbakker er sekken lettere selv om noe rusk og rask vil ligge igjen uansett hvor mye du tømmer sekken på hodet. Noe rask er ikke bare rask... Dette er de restene du kan gjøre hva du vil med! Erfaringer du kan dele med andre for å hjelpe kanskje?... Du har nå dine muligheter til selv å bestemme om du orker å gå motbakkene! Desverre er det slik at overgripere bryter ned så mye av selvbilde og identitet og den utsatte må selv rydde opp. Vet ikke om du synes svaret mitt hjalp veldig. Håper du ikke gir opp. Lykke til!!!! Med vennlig hilsen

[vanilje]

Hvis du blir usikker på om minnene ikke stemmer kan jeg trøste deg med at det desverre ikke er veldig sannsynelig selv om det kan være en ønskedrøm.. De aller fleste har denne tvilen. En vil jo ta feil, at overgrep ikke har funnet sted. Å plassere tvilen slik at det kanskje nok igjen er din feil er ikke et ukjent fenomen. At mennesker som har vært utsatte prøver å sette seg selv som den skyldige.. DU SKAL IKKE KLAMRE DEG SELV! Her er det andre som må ta annsvar!!! Ta tak i minnene. De vonde minnene er den tunge sekken du må slepe med deg i en knallhard oppoverbakke. Du når toppen og kan legge vekk noe av den tunge lasten der. Deretter kommer en nye motbakke med fortsatt tung ryggsekk men alikevel noe lettere. Etter mange nok motbakker er sekken lettere selv om noe rusk og rask vil ligge igjen uansett hvor mye du tømmer sekken på hodet. Noe rask er ikke bare rask... Dette er de restene du kan gjøre hva du vil med! Erfaringer du kan dele med andre for å hjelpe kanskje?... Du har nå dine muligheter til selv å bestemme om du orker å gå motbakkene! Desverre er det slik at overgripere bryter ned så mye av selvbilde og identitet og den utsatte må selv rydde opp. Vet ikke om du synes svaret mitt hjalp veldig. Håper du ikke gir opp. Lykke til!!!! Med vennlig hilsen

Hei og takk for svar

Nei, jeg gir ikke opp, men det virker liksom som ikke noe er bra nok... eller, når jeg har noen gode uker, så klarer det allikevel å bli noe dritt utav de... men jeg tror det har noe med at jeg har problemer med å tillate meg å ha det bra... kanskje... er litt usikker...

men takk for svar