Barn fra før

[Gjest MetteMarit]

Hvilken innstilling har du til en eventuell partner med barn fra tidligere forhold?

[vin]

Ingen , eller egentlig var det positivt for min del.

Jeg hadde barn fra før , så da var det idielt at han også hadde.

For da visste han hva han gikk til .

Var sammen med en som ikke hadde barn fra før , og det var ikke no ;o)

[shandy]

Helt greit med barn, det er/kan være xer som er problemet. Sagt det før

[favn]

Veldig bra innstilling.

[Angela1365380318]

Har vært borte i det før men sa da nei takk begge gangene. Må vel få med at eg bare er 19 år, var eg 45 ville det vel vært mer naturlig en unatrulig at partneren hadde barn fra før av. Men akkurat nå er eg ikke klar for det.

[conan]

Det blir bare mer og mer uungåelig etterhvert som man beveger seg gjennom tredveårene.

[Gjest Neitakkx]

Jeg og min mann kunne aldri ha tenkt oss partner med barn fra før.Men nå har vi jo hverandre da, og fortsetter etter planen med det,så problemstillingen er ikke aktuel.Men vi har diskutert saken, og konkludert med at vi er happy for at ungene våre ikke har noen halvsøsken.Om vi mot alle odds skulle gå hver vår vei en dag ville vi aldri skaffe nye barn med nye partnere!Vi er begge i moden alder(37+++).

[Gjest Neitakkx]

Jeg og min mann kunne aldri ha tenkt oss partner med barn fra før.Men nå har vi jo hverandre da, og fortsetter etter planen med det,så problemstillingen er ikke aktuel.Men vi har diskutert saken, og konkludert med at vi er happy for at ungene våre ikke har noen halvsøsken.Om vi mot alle odds skulle gå hver vår vei en dag ville vi aldri skaffe nye barn med nye partnere!Vi er begge i moden alder(37+++).

Må legge til at vi har INGENTING imot andre som velger/mener motsatt, dette er bare vår personlige mening om hva vi ønsker for oss(så det er sagt!)

[Gjest Pricilla]

Ville ikke involvert meg med en som har barn... Jeg er bare 22 år da, så vil gjerne at mitt første barn skal være "hans" første også.. Nå er jeg samboer på 4. året med en jeg planlegger barn med.. han har ingen.

hadde jeg vært 30 ville jeg kanskje tenkt annerledes - da har jeg forhåpentligvis et barn selv! : ) Men mener nå at jeg er for ung til å bli "stemor".

[punkyB]

Jeg synes det kan være ok å få dem ferdigproduserte.

[Gjest seljefløyte]

Det er fælt å si det, men jeg liker ikke andres barn noe særlig..

Har aldri vært begeistret for verken tantebarn eller venners barn.

Men egne barn ville jeg ha, og de er jo selvsagt høyt elsket og helt skjønne.

Derfor ville jeg ikke blitt sammen med en som hadde barn fra før hvis det betydde at barna skulle bo hos oss.

Jeg ville heller aldri tatt til meg barn eller adoptert dersom jeg ikke kunne få barn selv. Vet at "alle" sier at adopsjon er det samme som egne barn, men for meg er det altså ikke det.

[petter smart]

Jeg synes det kan være ok å få dem ferdigproduserte.

Er det ikke selve produksjonen av barna som er det beste ved barn da? Å oppdra dem og ta seg av dem er i alle fall ikke det.

[KaVa]

Er det ikke selve produksjonen av barna som er det beste ved barn da? Å oppdra dem og ta seg av dem er i alle fall ikke det.

Du har tydeligvis ikke barn selv :-)

Produksjonen (det vil si, begynnelsen av produksjonsfasen) er jo definitivt _meget_ givende, de neste ni månedene av produksjonsfasen er ikke alltid like morsomme, og slutten av produksjonsfasen kan til tider være både slitsom, smertefull og traumatisk.....

Og faktisk er det man produserer veldig givende å ha rundt seg, passe på og oppdra...

[punkyB]

Er det ikke selve produksjonen av barna som er det beste ved barn da? Å oppdra dem og ta seg av dem er i alle fall ikke det.

Jeg liker best å TRENE på å lage barn jeg :-)

For å presisere litt mer - greit å få dem ferdig ført og helst de første åra overstått med et ok resultat - altså ferdig oppdratt også.

[petter smart]

Jeg liker best å TRENE på å lage barn jeg :-)

For å presisere litt mer - greit å få dem ferdig ført og helst de første åra overstått med et ok resultat - altså ferdig oppdratt også.

En kan aldri få trent for mye nei :-)

[petter smart]

Du har tydeligvis ikke barn selv :-)

Produksjonen (det vil si, begynnelsen av produksjonsfasen) er jo definitivt _meget_ givende, de neste ni månedene av produksjonsfasen er ikke alltid like morsomme, og slutten av produksjonsfasen kan til tider være både slitsom, smertefull og traumatisk.....

Og faktisk er det man produserer veldig givende å ha rundt seg, passe på og oppdra...

Har nok ikke det, men jeg trener på produksjonsstarten hele tiden.

De påfølgende 9 månedenes produksjon setter jeg bort på kontrakt hos en underleverandør. Selv blander jeg meg minst mulig bort i dette. Stoler på underleverandøren og bruker heller tiden på venner og slikt (selv om underleverandøren hele tiden maser om hjelp til alt mulig, noe som ikke kom fram i den opprinnelige kontrakten).

Etter ferdigproduksjon må en commisioning til (dvs igangstarting av det produserte) Dette kan være svært vanskelig, for ikke å snakke om dyrt. I tillegg tar det som regel opptil 18 år. Og selv etter denne perioden er det ofte at produktet trenger support av ulik art. Etterhvert vil produktet ikke ha stort med deg å gjøre (noe produktet ofte vil hevde også under ferdigstillelsen).

[KaVa]

Har nok ikke det, men jeg trener på produksjonsstarten hele tiden.

De påfølgende 9 månedenes produksjon setter jeg bort på kontrakt hos en underleverandør. Selv blander jeg meg minst mulig bort i dette. Stoler på underleverandøren og bruker heller tiden på venner og slikt (selv om underleverandøren hele tiden maser om hjelp til alt mulig, noe som ikke kom fram i den opprinnelige kontrakten).

Etter ferdigproduksjon må en commisioning til (dvs igangstarting av det produserte) Dette kan være svært vanskelig, for ikke å snakke om dyrt. I tillegg tar det som regel opptil 18 år. Og selv etter denne perioden er det ofte at produktet trenger support av ulik art. Etterhvert vil produktet ikke ha stort med deg å gjøre (noe produktet ofte vil hevde også under ferdigstillelsen).

*flirer*

[Gjest '!!-0-!!']

Jeg og min mann kunne aldri ha tenkt oss partner med barn fra før.Men nå har vi jo hverandre da, og fortsetter etter planen med det,så problemstillingen er ikke aktuel.Men vi har diskutert saken, og konkludert med at vi er happy for at ungene våre ikke har noen halvsøsken.Om vi mot alle odds skulle gå hver vår vei en dag ville vi aldri skaffe nye barn med nye partnere!Vi er begge i moden alder(37+++).

Det du sier er at du er helt uaktuell og uinteressant som partner for noen om du og gubben din mot formodning skal gå hver deres vei noen gang. I alle fall hvis du skal finne en som tenker som deg.

[Gjest skjønner???]

Det du sier er at du er helt uaktuell og uinteressant som partner for noen om du og gubben din mot formodning skal gå hver deres vei noen gang. I alle fall hvis du skal finne en som tenker som deg.

Ja, og hva så?!?...

Skulle jeg og gubben mot all formodning gå fra hverandre ville det være en BEFRIELSE og slippe mannfolk!Ikke hadde jeg giddet og drasse på andres unger heller...

Men du skjønte vel at min tidligere uttalelse først og fremst gjaldt en eventuell partner som hadde unger under 18 år(?), altså en partner som enda hadde foreldreplikter over en mindreårig unge i form av økonomiske plikter,faste samværsdager osv.

[Dorthe]

Jo, hvis jeg hadde truffet en som hadde en på alder med minstemann hadde det vært greit.

Egentlig har jeg vel nok med mine tre selv om de to eldste er på vei ut av huset. Jeg er ikke så barnekjær.