En skjebne

[musikeren]

Ei som bodde like ved meg har tatt sjølmord. Det kommer ikke egentlig som noe stort sjokk, for hu har hele tida virka ganske litt rar. Veldig åpen og kontaktsøkende, men samtidig altså litt rar ja. Hu så rar ut og. Lita og tjukk, men noen øyne hvorav det ene satt litt høyere enn det andre, samtidig som hu skjelte ganske ille. Jeg har forsåvidt vært en god nabo, hilst vennlig, stoppa og prata litt noen få ganger, men samtidig også blitt litt irritert de gangene hu bare har kikka rart på meg og snudd seg vekk... Jeg skjønner jo litt mer nå. Samtidig får jeg litt dårlig samvittighet for at jeg, ja, gikk og tenkte om hu at hu var rar. For det var hu jo. Men samtidig er det vel nettopp sånne holdninger som har vært en stor grunn til at det gikk som det gikk. Men hva gjør man? Hva kan jeg og hver og en av oss gjøre?

Nei, livet er ikke enkelt.

[Gjest kansje]

Vi kan vel lære oss og sette pris på mangfoldet og den indre skjønnheten...

[thinkerbell]

Livet er aldri enkelt.

Trist å lese dette... Du spør hva man kan gjøre, og.. ja hva kan man egentlig gjøre..?

Man kan synse, og man kan tro at om man hadde gjort slik og sånn.. så hadde dette tragiske ikke hendt. Skjønt, -det er langt fra sikkert.

Siden man desverre ikke kan "være der" for hele verden er vel det viktigste å ta vare på dem som står en nær. "Se" dem, være der for dem.

gode tanker til deg....

[Gjest twisted83]

Livet er aldri enkelt.

Trist å lese dette... Du spør hva man kan gjøre, og.. ja hva kan man egentlig gjøre..?

Man kan synse, og man kan tro at om man hadde gjort slik og sånn.. så hadde dette tragiske ikke hendt. Skjønt, -det er langt fra sikkert.

Siden man desverre ikke kan "være der" for hele verden er vel det viktigste å ta vare på dem som står en nær. "Se" dem, være der for dem.

gode tanker til deg....

Alltid så mange fine svar fra deg her!

Fikk bare så lyst til å si det til deg! )