Er samfunnet blitt kaldere med årene?

[Solsikke]

Jeg liker ikke å gjenta det andre har skrevet før meg, så jeg nøyer meg med å si at jeg er enig med favn.

Okei, Jane

[shandy]

Det var bare fysisk ja.

Ok, da var det jo fryktelig synd for denne jenta, å bli frosset ut.

Hun fortår nok. Verden er jævlig noen ganger.

[shandy]

Jeg liker ikke å gjenta det andre har skrevet før meg, så jeg nøyer meg med å si at jeg er enig med favn.

Pøh! du er bare lat du. Jeg er sikker på at du hadde latt ungene dine sulte ihel, bare du hadde fått sett BB ;-)

[Solsikke]

Ok, da var det jo fryktelig synd for denne jenta, å bli frosset ut.

Hun fortår nok. Verden er jævlig noen ganger.

ja, den er det. Og det er da jeg mener at vi voksne faktisk kan gripe inn. Og burde gripe inn. Nå vet jeg ikke hvor i landet denne jenta holder til, det fortalte ikke hun noe om. Men uansett, mange der ute som har det vondt og trenger at noen bryr seg.

[Solsikke]

Pøh! du er bare lat du. Jeg er sikker på at du hadde latt ungene dine sulte ihel, bare du hadde fått sett BB ;-)

hehehe, ja spørs om ikke det er noe i det )

[Jane]

Pøh! du er bare lat du. Jeg er sikker på at du hadde latt ungene dine sulte ihel, bare du hadde fått sett BB ;-)

Når BB begynner ligger "englene" mine og sover...gode og mette. (det er mulig jeg ovedriver litt når jeg sier at de sover...han eldste sover vel neppe klokka 20.30...men mett er han i hvert fall.) ;-)

[Gjest Rusle]

Det har vel gått begge veier. Men tror nok de fleste som jobber med mennesker vil svare ja på det.

Aldri har legekontorene vært så "oversvømt" som nå av mennesker som bare vil ha noen å prate med.

Folk er redde for å være til bry. Selv overfor de de kjenner.......

[Gemini]

Selv om folk er mer av alt det du her skriver favn så mener jeg fortsatt folk er mer kalde. De bryr seg mindre om hverandre. Dette var faktisk noe ei helsesøster fikk meg til å tenke over. Hun fortalte en historie om et hadikapet barn som ikke fikk innpass i klassen. Et av forslagene var at foreldrene skulle styre barna sine inn på dette barnet. Altså "tvinge" barna til å ta kontakt med denne jenta og være sammen med henne. La jenta føle seg som en del av felleskapet. Men nei, de fleste foreldrene mente at det ikke var deres problem og at de aldri ville "tvinge" barna sine til dette.

Jeg er faktisk enig med denne helsesøstra jeg. Jo mer jeg tenkte over det jo mer ble jeg opptatt av å se etter dette. Og jeg så det veldig ofte i perioder. Folk er redde for å bry seg og akkurat det må de ikke være.

Var også på et bydelsmøte hvor politiet orienterte om kriminalitet,stoff og bråk i bydelen vår. Og også denne erfarne politimannen sa at samfunnet var blitt kaldere og at færre turte å blande seg inn og bry seg. Han oppfordret oss alle til å tenke oss litt om og faktisk tørre å ta det steget å bry seg.

En annen ting jeg tenker på er dette med å dra på besøk til hverandre... Da jeg vokste opp var det vanlig at vi gikk inn og ut hos hverandre uten å ringe å avtale først. Vi hadde mye mer kontakt med naboene rundt omkring den gang da jeg var liten enn nå. Vel her jeg bor nå har jeg masse kontakt med naboene, men det er fordi det er her jeg er vokst opp og jeg kjenner de fleste.

Jeg ble selv mobbet som barn, og det var ingen av de som så hva som foregikk dengang som grep inn, like lite som nå...

Utestengelse av funksjonshemmede barn var i alle fall ikke noe bedre tidligere enn nå, men før var langt flere barn med spesielle behov stuet vekk på spesial-skoler, slik at "folk flest" ikke fikk noen inntrykk av hvordan de ble behandlet.

[favn]

"Folk er i alminnelighet (mer) opplyste, (mer) bevisste, (mer) emosjonelt orienterte, (mer) verdiorienterte, (mer) åpne... "

Samfunnet kan jo ha blitt kaldere likevel!

Og hva legger du i begrepet kaldt samfunn? Består ikke samfunnet i denne forbindelsen av de individer som bebor det, altså en referanse til menneskene og det mellommenneskelige. Hvis ikke er jo diskusjonen komplett meningsløs.

[Gjest ninnia]

Jeg tror nok at samfunnet har blitt kaldere med årene. At folk ikke bryr seg er vel kanskje verst for de selv.

Et liv uten kjærlighet er vel intet liv?

Selv har jeg det best når jeg vet jeg har vært til hjelp for en annen.

[pip]

Selv om folk er mer av alt det du her skriver favn så mener jeg fortsatt folk er mer kalde. De bryr seg mindre om hverandre. Dette var faktisk noe ei helsesøster fikk meg til å tenke over. Hun fortalte en historie om et hadikapet barn som ikke fikk innpass i klassen. Et av forslagene var at foreldrene skulle styre barna sine inn på dette barnet. Altså "tvinge" barna til å ta kontakt med denne jenta og være sammen med henne. La jenta føle seg som en del av felleskapet. Men nei, de fleste foreldrene mente at det ikke var deres problem og at de aldri ville "tvinge" barna sine til dette.

Jeg er faktisk enig med denne helsesøstra jeg. Jo mer jeg tenkte over det jo mer ble jeg opptatt av å se etter dette. Og jeg så det veldig ofte i perioder. Folk er redde for å bry seg og akkurat det må de ikke være.

Var også på et bydelsmøte hvor politiet orienterte om kriminalitet,stoff og bråk i bydelen vår. Og også denne erfarne politimannen sa at samfunnet var blitt kaldere og at færre turte å blande seg inn og bry seg. Han oppfordret oss alle til å tenke oss litt om og faktisk tørre å ta det steget å bry seg.

En annen ting jeg tenker på er dette med å dra på besøk til hverandre... Da jeg vokste opp var det vanlig at vi gikk inn og ut hos hverandre uten å ringe å avtale først. Vi hadde mye mer kontakt med naboene rundt omkring den gang da jeg var liten enn nå. Vel her jeg bor nå har jeg masse kontakt med naboene, men det er fordi det er her jeg er vokst opp og jeg kjenner de fleste.

Bare tilbake til da jeg vokste opp bodde svært mange handicapede barn på institusjon fra de var små.

Det er klart, det blir mindre mobbing på "vanlige" skoler av slikt.

[pip]

Tja, ei dame faller av sykkelen sin.... Minner mest om en 2000 år gammel historie om en mann som er blitt slått helselaus uten at de fleste ser til å bry seg. Før det kommer en samaritaner forbi.

[dewey]

Hvor langt tilbake mener du da, Solsikke?

20 år?

100 år?

Samfunnet forandrer seg fordi "samfunnet" er mennesker, og mennesker forandrer og utvikler seg.

Men jeg tror ikke heeelt på at vi har et "kaldere" samfunn nå enn før...

Men, selvfølgelig, "før" hadde man ikke den muligheten til å få høre om alt som skjer (medieutviklingen). Derfor syns jo ting mye bedre nå enn for femti år siden.

[jacob]

Nei - fordi mennesker er like medmenneskelige nå som før.

Ja, fordi strukturene har forandret seg.

[Zirine]

Jeg er enig med jacob under her. Stukturene har endret seg, dermed vil ikke medmenneskeligheten arte seg på samme måte som for 50 år siden.

Når det gjelder meg, så har jeg ikke de samme erfaringene som deg. Jeg ser daglig at folk bryr seg om hverandre - både på jobb og i fritiden - og viser det på mange ulike måter. Jeg synes også at mine barn og andre barn jeg kjenner gjør det samme - de er i høyeste grad opptatt av andre menneskers følelser og behov.

Jeg leser i avisene, ser på tv og hører daglig om det motsatte - men det kan jeg ikke forholde meg til. Det jeg kan forholde meg til er meg selv og mine nærmeste - hvordan det er viktig at vi er.

Konklusjonen er at vi har det fortsatt i oss, men det er ikke alltid lett å få vist det i alle situasjoner - og det må vi kanskje bli flinkere til.

[Solsikke]

Hvor langt tilbake mener du da, Solsikke?

20 år?

100 år?

Samfunnet forandrer seg fordi "samfunnet" er mennesker, og mennesker forandrer og utvikler seg.

Men jeg tror ikke heeelt på at vi har et "kaldere" samfunn nå enn før...

Men, selvfølgelig, "før" hadde man ikke den muligheten til å få høre om alt som skjer (medieutviklingen). Derfor syns jo ting mye bedre nå enn for femti år siden.

Nei jeg tenker ikke så langt tilbake som 50 år jeg dewey. Tenker ikke lenger bak enn egentlig til da jeg var lita på 70 tallet jeg.

[Solsikke]

Jeg er enig med jacob under her. Stukturene har endret seg, dermed vil ikke medmenneskeligheten arte seg på samme måte som for 50 år siden.

Når det gjelder meg, så har jeg ikke de samme erfaringene som deg. Jeg ser daglig at folk bryr seg om hverandre - både på jobb og i fritiden - og viser det på mange ulike måter. Jeg synes også at mine barn og andre barn jeg kjenner gjør det samme - de er i høyeste grad opptatt av andre menneskers følelser og behov.

Jeg leser i avisene, ser på tv og hører daglig om det motsatte - men det kan jeg ikke forholde meg til. Det jeg kan forholde meg til er meg selv og mine nærmeste - hvordan det er viktig at vi er.

Konklusjonen er at vi har det fortsatt i oss, men det er ikke alltid lett å få vist det i alle situasjoner - og det må vi kanskje bli flinkere til.

Vel Zirine, jeg ser jo selvsagt at folk bryr seg om hverandre, faktisk til stadighet. Og det er kjempe flott. Men så er det disse i utgangspunktet små episodene man reagerer på hvor mangelen på medfølelse vises så tydelig.

Men jeg tror du har et poeng jeg Zirine at vi må bli flinkere til å vise det

[toci]

Jeg var på Oslo S en grytidlig morgen for noen år siden, og skulle hente familien min som kom med nattoget. Det veltet folk ut av vognene og perrongen var ganske full. Da plutselig klikket det totalt for en fyr og han hoppet på en annen, slengte ham i bakken og sto og sparket vilt på fyren. Og perrongen som var kaotisk rotete full for et øyeblikk siden, var plutselig forandret til et amfi. Folk trakk seg tilbake i sirkel rundt bråket, og betraktet det hele med undring... Jeg mener; hallo! I en sånn situasjon skal man GJØRE noe!! Det sto mange sterke menn der, men ikke en som reagerte, så jeg hoppet frem mot den krakilske og sa så stødig jeg klarte at nå gir du deg, ellers henter jeg vaktene. Et forsiktig og veldig nervøst forsøk, selvsagt, som overhodet ikke gjorde inntrykk... ) Men jeg gjorde som jeg sa, og sprang som faen etter vakter, og det gikk vel ikke et minutt en gang før fyren lå i håndjern.

Jeg er ikke spesielt liten og spe, men det kunne ikke falle meg inn å bryte inn i selve kampens hete. NOE kan man likevel gjøre!

Faktisk er jeg vel så lite liten og spe, at jeg kunne ha "sotte meg" (så vi siar i Bergen) på de to kamphanene og avvæpnet de på den måten, men da kunne jeg jo ha risikert å få en sprøyte i ræven eller noe.. )

[dewey]

Nei jeg tenker ikke så langt tilbake som 50 år jeg dewey. Tenker ikke lenger bak enn egentlig til da jeg var lita på 70 tallet jeg.

Jeg er etpar år yngre enn deg, men jeg husker ikke at det var så jævla varmt samfunn på 70-tallet... Omtrent det samme tenker jeg.

Men jeg er enig i at det med sånne "barndomsbriller" virket både roligere og deiligere før, selv om jeg vet at dette ikke nødvendigvis stemmer.

Tror forresten "det var bedre før" er en av verdens eldste setninger:-)

[shandy]

Jeg var på Oslo S en grytidlig morgen for noen år siden, og skulle hente familien min som kom med nattoget. Det veltet folk ut av vognene og perrongen var ganske full. Da plutselig klikket det totalt for en fyr og han hoppet på en annen, slengte ham i bakken og sto og sparket vilt på fyren. Og perrongen som var kaotisk rotete full for et øyeblikk siden, var plutselig forandret til et amfi. Folk trakk seg tilbake i sirkel rundt bråket, og betraktet det hele med undring... Jeg mener; hallo! I en sånn situasjon skal man GJØRE noe!! Det sto mange sterke menn der, men ikke en som reagerte, så jeg hoppet frem mot den krakilske og sa så stødig jeg klarte at nå gir du deg, ellers henter jeg vaktene. Et forsiktig og veldig nervøst forsøk, selvsagt, som overhodet ikke gjorde inntrykk... ) Men jeg gjorde som jeg sa, og sprang som faen etter vakter, og det gikk vel ikke et minutt en gang før fyren lå i håndjern.

Jeg er ikke spesielt liten og spe, men det kunne ikke falle meg inn å bryte inn i selve kampens hete. NOE kan man likevel gjøre!

Faktisk er jeg vel så lite liten og spe, at jeg kunne ha "sotte meg" (så vi siar i Bergen) på de to kamphanene og avvæpnet de på den måten, men da kunne jeg jo ha risikert å få en sprøyte i ræven eller noe.. )

Men da gjorde du det du kunne og var kapabel til, og det er igrunn det som er vesentlig.

Stå stille å se på, er jo helt horribelt. Å hva med mannfolkene, jeg sier, hva med dem?