Ser du på deg selv som en real person?

[piperill]

(har lagt ut denne på et annet forum, men der er det en figur v navn Gud som kødder)

Jeg har tenkt en del på akkurat dette i det siste. Jeg tror vi alle går rundt og føler oss snille, reale og trauste.

Men om jeg går meg selv litt etter sømmene, så må jeg innrømme at jeg er ikke det døyt bedre enn de fleste. Jeg prøver hardt å etterleve mottoet mitt under her, men det er fader ikke lett. Mange ganger blir man revet med, og før man vet ordet av det, så har man plumpet ut med både det ene og det andre.

Jeg liker å leve i fred og fordragelighet, rett og slett "få være i fred" om dere skjønner hva jeg mener. Helt greit med venner og bekjente, men "la meg være i fred" Jeg blir sjeldent mer irritert enn når jeg får høre av andre hva en 3. person mener om mine valg her i livet, hvor aaalt for langt håret mitt er eller hvordan gardiner jeg har valgt å ha i stua. Jeg blir rett og slett sur!

Men er jeg noe bedre selv? Jeg har selv kommet med uttalelser som ikke bør komme den det gjelder for øret. Biter meg i tunga etterpå, og lover meg selv å aldri gjøre det igjen.

Jeg har blitt bedre, det vet jeg, men kan man sitte med god samvittighet alltid? Jeg er vel kanskje litt feig og holder mere kjeft enn å si det til personen det gjelder, som om det er noe særlig bedre. Men da kommer det hvertfall ikke personene for øret via noen andre, det er tross alt bedre. Er det noen av dere som mener dere med hånden på hjertet kan si at dere er tvers igjennom reale?

[piperill]

Mitt motto er altså: Tale er sølv, tie er gull

[fresja]

Jeg er i det minste 100% ærlig...

Jeg er normalt en sjenert person, men er det først noen jeg kan prate med, hender det vel jeg plumber ut med for mye. Det virker iallfall som om venner/kolleger er redd for at jeg skal forsnakke meg. De har hendt (når vi er en liten gruppe samlet) at en har sagt: Nå må ikke du Fresja fortelle dette til alle og enhver! Det virker jo som om de stoler mindre på meg enn andre, og det kan jo virke sårende.

Vi har forøvrig nesten ingen sladde for oss i klubb, i lunsjen og blant venner ellers. At folk gifter seg, får barn eller dør, vet jeg ofte ikke før jeg leser det i lokalavisa.

Jeg kan holde på en hemmelighet også. Leste f.eks. på DOl om en som trolig var gravid, men fortalte det ikke til noen. Først kort tid før fødselen hørte jeg det tilfeldigvis av andre.

[molli]

Jeg har ihvertfall fått høre det opp gjennom årene, at jeg lar folk få være som de er, og ikke presser andre inn i former jeg selv synes er "passende".

Jeg synes også selv at jeg er lite "sladrete" og kjerringaktig. På jobben får jeg ikke med meg noe sladder, jeg, fordi jeg ikke har ører for sånt. Ikke deler jeg ut noen selv heller. Med mindre noen "trøkker informasjonen" på meg, da, så aner ikke jeg noe om hvem som har blitt kjærester med hvem og sånn:-)

Flere av "mine mannlige bekjentskaper" opp gjennom livet har også gitt uttrykk for at jeg er uvanlig lett å ha med å gjøre, siden jeg ikke finnes sjalu, og at jeg både gir og forventer å få igjen "frihet under ansvar". Å sperre noen inne i bur orker jeg ikke, jeg mener man skal få gjøre det man har lyst til. Men selvsagt snakker vi her om frihet under ansvar. Jeg blir altså ikke muggen om kjæresten min velger å dra på en bilutstilling en søndag, istedenfor å tilbringe dagen sammen med meg. Er det det han har lyst til, så værsågod. Jeg avskyr å "presse" på noen mitt selskap, det skal være av egen fri vilje og lyst.

Jeg er også veldig ærlig, for ærlig har jeg fått høre et par ganger av de jeg kjenner aller best. Man tør å si sånt til mennesker man har kjent hele livet. Min beste venninne har ymtet frampå om at jeg ikke alltid behøver å si sannheten, det går an å moderere seg litt.

Ellers mener mannen min at jeg er helt topp å være gift med, siden jeg lar han pusle med sitt og dyrke sin hobby. Han vet om mange som ikke "får lov" til ditt og datt av konene sine.

Jeg har imidlertid sagt klart i fra at sønnen hans skal få se faren sin i helgene, så det er greit.

[Gjest Zlobodan]

Jeg har ihvertfall fått høre det opp gjennom årene, at jeg lar folk få være som de er, og ikke presser andre inn i former jeg selv synes er "passende".

Jeg synes også selv at jeg er lite "sladrete" og kjerringaktig. På jobben får jeg ikke med meg noe sladder, jeg, fordi jeg ikke har ører for sånt. Ikke deler jeg ut noen selv heller. Med mindre noen "trøkker informasjonen" på meg, da, så aner ikke jeg noe om hvem som har blitt kjærester med hvem og sånn:-)

Flere av "mine mannlige bekjentskaper" opp gjennom livet har også gitt uttrykk for at jeg er uvanlig lett å ha med å gjøre, siden jeg ikke finnes sjalu, og at jeg både gir og forventer å få igjen "frihet under ansvar". Å sperre noen inne i bur orker jeg ikke, jeg mener man skal få gjøre det man har lyst til. Men selvsagt snakker vi her om frihet under ansvar. Jeg blir altså ikke muggen om kjæresten min velger å dra på en bilutstilling en søndag, istedenfor å tilbringe dagen sammen med meg. Er det det han har lyst til, så værsågod. Jeg avskyr å "presse" på noen mitt selskap, det skal være av egen fri vilje og lyst.

Jeg er også veldig ærlig, for ærlig har jeg fått høre et par ganger av de jeg kjenner aller best. Man tør å si sånt til mennesker man har kjent hele livet. Min beste venninne har ymtet frampå om at jeg ikke alltid behøver å si sannheten, det går an å moderere seg litt.

Ellers mener mannen min at jeg er helt topp å være gift med, siden jeg lar han pusle med sitt og dyrke sin hobby. Han vet om mange som ikke "får lov" til ditt og datt av konene sine.

Jeg har imidlertid sagt klart i fra at sønnen hans skal få se faren sin i helgene, så det er greit.

"Flere av "mine mannlige bekjentskaper" opp gjennom livet har også gitt uttrykk for at jeg er uvanlig lett å ha med å gjøre"

Hoho - det er et kompliment jeg har brukt mye! Det går rett hjem hver gang!

[molli]

"Flere av "mine mannlige bekjentskaper" opp gjennom livet har også gitt uttrykk for at jeg er uvanlig lett å ha med å gjøre"

Hoho - det er et kompliment jeg har brukt mye! Det går rett hjem hver gang!

Men det lar seg vel gjennomskue dersom du ikke mener det, dersom det er snakk om et forhold? Jeg snakker om personer jeg har kjent, ikke noe en eller annen fyr har lirt av seg ute på byen en kveld.

Hadde det vært slik, hadde jeg ikke festet meg ved det.

[Gjest Zlobodan]

Men det lar seg vel gjennomskue dersom du ikke mener det, dersom det er snakk om et forhold? Jeg snakker om personer jeg har kjent, ikke noe en eller annen fyr har lirt av seg ute på byen en kveld.

Hadde det vært slik, hadde jeg ikke festet meg ved det.

Komplimenter faller sjelden lett for gutter. Det er noe vi trener på. Vi trener på mødre og søstre, på venninder og på kjærester.

Det som er bra med komplimenter er at de aldri er bortkastet. Hvor mange ganger har det ikke skjedd at jeg har gitt kompliment til en opptatt dame, hun sier til sin venninne "du, han er en skikkelig fin fyr altså", og vips så får jeg meg litt neste lørdag også!

[molli]

Komplimenter faller sjelden lett for gutter. Det er noe vi trener på. Vi trener på mødre og søstre, på venninder og på kjærester.

Det som er bra med komplimenter er at de aldri er bortkastet. Hvor mange ganger har det ikke skjedd at jeg har gitt kompliment til en opptatt dame, hun sier til sin venninne "du, han er en skikkelig fin fyr altså", og vips så får jeg meg litt neste lørdag også!

Javel :-) Fint for deg, da.