Husker noen dama som lå for døden som delte sin historie med oss.

[simbas]

Hei

For ca 2 år siden var det en jente/dame som lå for døden. Hun delte sin historie med oss helt til det siste. Hun døde av kreft og hadde en datter som skulle bli tatt hånd om av noen andre.

Er det noen som vet hvordan det går med datteren?

Dette er nok en av historiene som har gjort mest inntrykk på meg iløpet av livet.

Har doktoronline tatt vare på disse innleggene/svarene fra/til jenta?

[carma]

http://www.doktoronline.no/marit/marit1.shtml

[mrxx]

Huff ja, jeg husker innleggene hennes, jeg var her tre-kvart år før hun døde. Du har jo fått en link under her, så les der. Det er tøff lesing.

[Gjest gråter her nå]

http://www.doktoronline.no/marit/marit1.shtml

Huff, har ikke fått meg meg dette her jeg ..... begynte å lese innleggene hennes, men jeg begynte å gråte så jeg orket ikke mer .....

det er godt en ikke vet hva morgendagen bringer .....

[shandy]

Huff, har ikke fått meg meg dette her jeg ..... begynte å lese innleggene hennes, men jeg begynte å gråte så jeg orket ikke mer .....

det er godt en ikke vet hva morgendagen bringer .....

Den historien, er det mest rørende jeg har lest på dol noensinne......

[Gjest Creativiaen]

Faen så trist. Mistet selv moren min for noen år siden av kreft. Hun var da 37 og etterlot seg tre barn - 19år, 14år og 6år.

Vel, om man ikke klarer å gråte ellers, så hjelper det godt på å lese en slik histore. At hun var så ung og hadde et lite barn.. akkuratt som meg.

Lev livet i dag, i morgen har du kanskje ikke råd...

[happy1365380345]

Den historien, er det mest rørende jeg har lest på dol noensinne......

Ja, her sitter jeg og gråter også. Noe så uendelig trist.

Har dessverre opplevd dette på nært hold, da jeg mistet broren min i kreft for 4 år siden. Han hadde en datter på 2.

Jeg tror det er godt å gråte for meg nå og ikke minst var det godt å lese om tankene/følelsene hennes. Jeg sitter selv med så mange ubesvarte spm rundt min brors død.

Jeg forstår nå hvor redd han var, når han sa redd. Jeg forstår sinne hans også, når jeg har lest dette her. Jeg skjønner hvor mye energi han brukte på å ta seg sammen.

Plutselig forstår jeg hvorfor jeg fikk være med ham alene på slutten. Han visste at jeg var sterk nok til at han kunne reagere som han ville. Han var så sint, jeg så på han og sa: få det ut, jeg vet at du er så glad i meg uansett hvor sint du er. Det var så godt å være der, men også så ulidelig vondt å sitte å se et menneske du elsker forsvinne foran øynene dine.

Nå gråter jeg så jeg ikke ser her (tar en pause).

Vel, tilbake. Huff, så mange minner som strømmer på......

Men på en eller annen merkelig måte, så er det så godt å gråte.........

[Gjest malun]

http://www.doktoronline.no/marit/marit1.shtml

Å herregud, det er noe av det tristeste jeg noensinne har lest.

[Gjest lurer litt jeganno2003]

Ja, her sitter jeg og gråter også. Noe så uendelig trist.

Har dessverre opplevd dette på nært hold, da jeg mistet broren min i kreft for 4 år siden. Han hadde en datter på 2.

Jeg tror det er godt å gråte for meg nå og ikke minst var det godt å lese om tankene/følelsene hennes. Jeg sitter selv med så mange ubesvarte spm rundt min brors død.

Jeg forstår nå hvor redd han var, når han sa redd. Jeg forstår sinne hans også, når jeg har lest dette her. Jeg skjønner hvor mye energi han brukte på å ta seg sammen.

Plutselig forstår jeg hvorfor jeg fikk være med ham alene på slutten. Han visste at jeg var sterk nok til at han kunne reagere som han ville. Han var så sint, jeg så på han og sa: få det ut, jeg vet at du er så glad i meg uansett hvor sint du er. Det var så godt å være der, men også så ulidelig vondt å sitte å se et menneske du elsker forsvinne foran øynene dine.

Nå gråter jeg så jeg ikke ser her (tar en pause).

Vel, tilbake. Huff, så mange minner som strømmer på......

Men på en eller annen merkelig måte, så er det så godt å gråte.........

Fins det flere slike "samlinger" av innlegg?

Finner ikke henvisingen til denne siden på dol, fines det en oversikt over slike sider?

[muriel]

http://www.doktoronline.no/marit/marit1.shtml

Utrolig sterkt.

Nå har jeg ikke det med å gråte foran PC'n, men dette var tankevekkende.