Dikt om sorg

[Gjest savner henne]

Har mistet min venninne i en bilulykke, ho var bare 18 år, er det noen som vet om fine dikt om sorg og savn?

[tigertrollet]

Prøv på dikt.no

[Tinarina]

Et rom står avlåst.

Jeg lengter etter deg.

Et rom står avlåst i kroppen min.

Alle tingene dine fins der og avtrykkene

av det korte livet ditt, flyktige

som skygger på snøen i måneskinnet.

Nøkkelen har jeg og går inn

med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt

og taler uten ord med tomheten,

en kronisk lytter.

Jeg lengter etter deg.

Også fordi du var meg likest. Uten deg

går jeg alene med vranglynnet mitt.

Alt som var fint i meg og nå falmer

bar du som en tidlig sommerdag, et flott

langtidsvarsel. Også lavtrykkende mine

langt vest i deg kunne hope seg opp.

Av og til

kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd

og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest

hang dagene våre som enige

søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.

Verken vær eller dager løper mer.

Og tomheten svarer aldri.

Kolbein Falkeid

[Gjest SurreSprett]

Stopp alle klokkene (Funeral Blues) av W. H. Auden

Stopp alle klokkene legg telefonen død. Gi hunden et saftig ben så den ikke begynner å gjø.

Bring pianoet til taushet, slå dempet på tromme, bær ut kisten, la de sørgende komme.

La flyene kretse i kveldens glød. La dem skrive på himmelen: Han er død.

Svøp duene i hvite bånd. La politimennene gå med sorte hansker på sin hånd.

Han var mitt nord, mitt sør, mitt øst, mitt vest. Han var min glede i hverdag og fest.

Han er i min dag og i min natt, han er mine ord og min sang. Jeg trodde kjærligheten ville vare evig. Jeg tok feil den gang.

Hva skal vi med stjerner nå? Bare gjem dem vekk, pakk månen ned og legg solen i en sekk.

Hell havet ut og hugg skogen ned. For nå kan intet gi meg fred.